Subsjangeren roguelike er mer mettet enn noensinne for tiden. Helt siden Hades debuterte og tok verden med storm har det dukket opp et enormt antall nye roguelikes, og det kan være vanskelig å vite hvilke som er verdt å bruke tid på. Hibernian Workshop har forbedret roguelike-satsingen sin jevnt og trutt en stund i Early Access, men nå har spillet debutert som et fullverdig produkt, og med det i bakhodet kan jeg trygt si at Astral Ascent er verdt å bruke tid på.
Det ligner veldig på Hades på mange måter. Du spiller som en karakter som er fanget i et astralt fengsel bevoktet av mektige sjefer kjent som Zodiacs (ja, de er inspirert av de 12 stjernetegnene). Tanken er at du må utforske de unike verdenene i dette fengselet for å kunne finne og utfordre den onde tyrannen som har gjort krav på og fanget disse verdenene. Det gjør du ved å dra ut og kjempe mot fiender, skaffe deg oppgraderinger, forbedre ferdighetene dine og til slutt bli beseiret, slik at du kan bruke de få roguelite-valutaene og -elementene du har samlet inn til å forbedre karakteren din fundamentalt og permanent før du begynner på et nytt og forhåpentligvis mer vellykket løp.
Kjernepremisset for roguelikes blir ikke utfordret i det hele tatt. Hvis du har spilt et roguelike tidligere, vil du oppleve Astral Ascent som en velkjent opplevelse, men det er ikke en kritikk av spillet i det hele tatt, for ideen om roguelikes er velprøvd og godt mottatt. Det som gjør Astral Ascent så morsomt å spille, er at spillet i utgangspunktet er designet for å være progressivt. I motsetning til Dead Cells eller Hades, eller Enter the Gungeon, eller The Binding of Isaac, er Astral Ascent et spill der det føles som om du faktisk kommer noen vei for hver runde, ettersom du vil merke at figuren din blir sterkere og mer effektiv for hvert forsøk. Det er tilfredsstillende og morsomt å spille, noe roguelikes ofte kan mangle på grunn av sin generelt straffende stil.
Og dette forsterkes ytterligere av det faktum at systemet for å bygge og oppgradere er utrolig lett å forstå og intuitivt å følge. Det minner meg nok en gang om Hades, og hvordan oppgraderingene i det spillet virket gjennomtenkte og samtidig fulle av dybde og mange muligheter. I Astral Ascent handler oppgraderingene om å forbedre kjernestatistikken, som helse, skade, rustning og kritisk treffsjanse, samt å skaffe seg nye magiske evner som kan forbedres med modifikasjoner og auraer som gir karakteren din ekstra fordeler. Det er mange oppgraderingselementer, men etter bare noen få minutter med spillet gir hvert enkelt element mening og føles viktig, slik at du kan fokusere på å forbedre din egen bevegelses- og kampmekanikk og lære deg de unike angrepene til de ulike fiendetyper og dødelige bossene som finnes i spillet.
Historien i Astral Ascent rulles opp etter hvert som du fortsetter å kjempe og dø. Fortellingen utfolder seg ved å snakke med karakterer i knutepunktområdene og ved å finne ekkoer og andre steder der du kan lære mer om omgivelsene i Astral Garden. Historien i dette spillet fungerer på sitt mest grunnleggende, men hvis du er på jakt etter en dypere fortelling, er Astral Ascent's lappeteppestil ikke særlig overbevisende.
Men heldigvis er det rikelig med dybde og mulighet for gjenspill. Med fire verdener med tilfeldig genererte nivåer å utforske, fire figurer å spille som med hver sin angrepsstil og 12 Zodiac-sjefer å møte, er det mange grunner til å fortsette å spille Astral Ascent. Med tanke på den virkelig slående piksel 2D-kunststilen og det faktum at spillet er utrolig flytende å spille, vil du nok fortsette å utforske og dra ut på flere runder.
Astral Ascent er ikke ute etter å omdefinere hva du kan forvente av en roguelike, men det er tydelig at det Hibernian Workshop har skapt er et svært komplett, sammenhengende og kompetent eksempel på hva roguelikes på sitt beste kan være. Det er givende, givende, fartsfylt og fremhevet med en dyp buildcrafting-pakke, samtidig som det ser helt fantastisk ut og er godt optimalisert og raffinert når det gjelder ytelse. Dette er uten tvil et av de beste roguelikes som har blitt lansert i år, og er absolutt verdt å sjekke ut hvis du har vært på utkikk etter noe annet som kan klø på Hades-kløen.