Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Startsiden
anmeldelser
Astral Chain

Astral Chain

Har du noen gang ønsket å være animepoliti? Michael mener det er bare ett riktig svar etter å ha prøvd det nyeste spillet fra PlatinumGames.

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser

Under en Nintendo Direct i februar 2019 ventet nok mange av oss på å se nyheter angående det vi trodde var PlatinumGames' neste prosjekt, Bayonetta 3. Du kan se for deg sjokket som kom med annonseringen av Astral Chain, et nytt action-spill fra superstjernene bak alle studioets største hits, Hideki Kamiya (Bayonetta, Devil May Cry) og Takashi Taura, mannen bak braksuksessen Nier: Automata. Enda større var sjokket av at spillet skulle komme ut bare et halvt år senere, uten et eneste pip om hvordan utviklingen av Bayonetta 3 går. I 2019, hvor spill som Devil May Cry 5 og Sekiro virkelig skinner som prakteksemplarer fra det mange kalte en døende sjanger, kan en ny IP på en mindre kraftig konsoll måle seg? I tillegg, kan Astral Chain lette litt på den lange ventetiden på den hårete heksens neste eventyr?

Vi kan begynne med historien, for den tar nemlig større fokus enn vanlig for deres egenproduserte IPer. Spillet tar plass i den dystre fremtiden av 2078, hvor menneskeheten står på sine siste ben og har skapt den multikulturelle storbyen The Ark. Monstre fra en annen dimensjon, kalt chimeraer, begynner å dukke opp gjennom røde portaler over hele byen. Det er mye som enda er ukjent rundt disse angrepene, og gjennom hvert kapittel kommer det nye utviklinger som gjør det spennende hele veien gjennom. Du spiller som enten Akira eller Akane, en av to tvillinger som jobber for Neuron, menneskehetens siste forsvar mot chimeraene. Avhengig av hvilken tvilling du velger, blir motparten en sentral figur i historien. Neuron er en skjult del av politiet som har funnet en måte å temme chimeraer på og utnytte de som et våpen i kampen mot utryddelsen. Spillet setter opp en hel haug med mysterier i første akt, og gir deg akkurat nok info slik at det føles som om du kan løse de selv mens kabalene sakte, men sikkert løses opp i spilletiden.

Astral Chain

Rollen som politi gjenspeiles i gameplayet. Oppdragene er ganske greit fordelt mellom detektivarbeid og banking av lovbrytere og monstre. Hvert oppdrag starter som regel med en avslappet utforskningsdel, hvor du kan slå deg løs i en av mange små åpne bydeler med alt mulig av folk og problemer i. Du har vanligvis et overordnet mål å jobbe mot, som for eksempel å skaffe informasjon om chimera-aktivitet i området. Det spillet utmerker seg på i denne delen er å sveise sammen sideoppdrag med hovedplottet, ved å gi deg informasjon til oppdraget når du løser mindre problemer. Å ha politirollen gir også en følelse av vekt og ansvar til det hele. Du er ansvarlig for å gjøre byen til et bedre sted å være, om det er ved å redde folk fra usynlige supermonstre eller plukke søppel fra gatekanten spiller ingen stor rolle. Nesten alle handlinger du gjør gir plusspoeng, og alle feil du gjør gir minuspoeng. Man skal følge lovene! Dette høres kanskje irriterende ut, men den troverdige verdensbyggingen gjør at en virkelig kan føle for alt som skjer rundt om. På slutten av detektivdelene er det ofte opp til deg å sette sammen puslespillet for å finne ut hva som skjedde i området og bevege mysteriet videre, nesten i stil av Phoenix Wright eller L.A. Noire.

Astral Chain
Sammen med legionen din løser du the Arks problemer.

Etter alt detektivarbeidet er gjort er det tid for action. Det er noen monstre ute og ødelegger verdenen, og det er opp til deg å stoppe de ved hjelp av din X-Baton, et moderne politivåpen du på farten kan endre fra en rask, smidig klubbe til en pistol for fiendene som ikke nærmer seg, eller til et stort sverd som kan slå gjennom de tykkeste skjold. For fans av PlatinumGames vil kontrollene virke veldig kjente, bortsett fra det at det ikke er noen knapp for heavy attack. Til å begynne med virker spillet som et enormt knappemoser-spill. Du kan dukke unna fiendenes slag eller slå de. Kjedelig. Alt føles litt tungt og ukontrollerbart til å begynne med, noe som gjenspeiler at du er en ung og uerfaren politibetjent. Men! Spillets start handler om din utvikling som en pilot av disse temmede chimeraene, kalt Legions. Etter hvert som du mestrer kontrollen av din Legion blir plutselig alt lettere! Slagene har ikke lenger den kjipe tregheten, men heller en vekt sjeldent sett i denne typen spill. Legionen har du bare overfladisk kontroll av til å begynne med. Det vil si at du ikke ber den om å angripe. Det gjør den på egenhånd ved å være plassert i nærheten av en fiende. Legions er ustabile og kan ikke være aktive for alltid, så du må være bevisst på når du bruker dem og når du heller burde la være. Kontrollene kan være vanskelige å lære til å begynne med siden du stort sett kontrollerer to karakterers bevegelser samtidig, men automatiseringen av Legionen gjør at det er overkommelig. Etter hvert som du lærer deg flyten mellom Legion og din karakter vil spillets kampsystem se ut som en intrikat dans og den tidligere skjulte dybden vil skinne gjennom. Få spill har gjort utviklingen av en karakters ferdigheter mer tilfredsstillende enn Astral Chain, selv sammenlignet med andre Platinum-spill.

Astral Chain

Nytten av Legions er ikke bare i kamp, men i utforsking også. De forskjellige typene du skaffer gjennom spillet har sine eksklusive bruksområder. Den eneste måten å hoppe på i spillet er ved å nappe i kjettingen som binder deg og Legionen for å sende deg flygende mot den. Sverd-Legionen kan kutte gjennom elektroniske signaler. Pil-Legionen kan skyte mål fra langt unna. Arm-Legionen kan løfte tunge objekter ut av veien. Det er flere Legions og flere bruksområder enn nevnt i spillet som er gøy å finne ut av. Alle evnene er relevante hele veien, som gir litt mer vekt til spillets systemer og gjør at repetisjon ikke oppstår like lett.

Mellom oppdrag kan man oppgradere X-Batonen og Legionene sine. Slik låser man opp nye angrep som gjør kampsystemet enda mindre repetitivt. I dette området, Neurons hovedbase, kan du prate med kollegaene dine og gjøre enkle oppgaver for dem. Du kan også tilpasse karakteren din ved å endre farge, kostyme og frisyre blant annet. Det er ikke veldig mange valg, men nok til at du kan føle litt ekstra eierskap over personen du spiller som. Det gir også et insentiv til gjenspilling, da mange av de kosmetiske mulighetene ligger bak hvor godt du gjør hvert oppdrag. Spillet har et slags achievement-system som gir deg bonuser i spillet om du oppfyller de. Mange av tingene brukes til å gjøre karakteren din sterkere, som gjør de interessante å oppfylle. Ett av de få minusene med dette er at man ikke kan levere mange samtidig, men nå gjør det en etter en. Slikt ødelegger den ellers fremragende flyten.

Astral Chain
The Ark er et fascinerende fremtidig utopi.

Astral Chain er kanskje et av de mest teknisk imponerende spillene på Switch. Spillet holder en stabil 30 FPS gjennom selv de mer hektiske kampene og mest folkerike bydelene. Stilen de har gått for gjør at hvert eneste lille område kunne sett ut som et skjermbilde fra en anime, noe som gir dette spillet et sterkere visuelt særpreg enn deres mer nylige spill som Nier Automata til tross for plattformen. Man kan heller ikke unngå å nevne lyddesignet. Hvert slag akkompagneres med et tilfredsstillende krønsj. Legionen din sprenges inn på scenen som en gammel, amerikansk muskelbil og høres virkelig ut som om du maner frem en ukjent og nesten uhåndterlig kraft. Det dynamiske lydsporet som tilpasser seg hendelsene på skjermen skader ikke med å styrke intensiteten av hvert oppdrag heller. Musikken er som regel en blanding av elektronisk rock og store orkester. Mye av det kan minne om musikken i Metal Gear Rising: Revengeance på best mulig måte.

Astral Chain

Som du kanskje har plukket opp er jeg stormforelsket i Astral Chain. Etter å ha blitt mildt skuffet over Nier: Automatas manglende kamp-dybde er dette spillet akkurat det jeg ønsket meg. Det byr kanskje ikke på så mye originalt, men spillet føles ut som en slags «greatest hits»-kolleksjon av PlatinumGames' tidligere konsepter. Du har Niers fokus på historie. Du har kampdybden fra Bayonetta. Du har byer like folkerike og personlighetsfylte som Nier og Okami. Du har Metal Gear Risings grenseløse eskalering. Alt dette (pluss mye mer referanser jeg velger å ikke nevne) i tillegg til den fantastisk realiserte politisettingen gjør dette til mer enn en kopi av alle nevnt over, men heller en realisering av alt Platinum har lært fra tidligere spill. Alt føles så utrolig gjennomtenkt ut, noe som virkelig overrasket meg med tanke på at denne tittelen kom helt ut av det blå. Jeg håper dette spillet får den anerkjennelsen det fortjener i et år så hektisk som 2019. For å svare på spørsmålet stilt i begynnelsen: Bayonetta 3 kan fint vente, Astral Chain er uten tvil mitt favorittspill fra 2019 så langt.

Astral Chain
View comments
09 Gamereactor Norge
9 / 10
+
Et fantastisk tilfredstillende kampsystem. Velrealisert og utviklet verden. Lydspor jeg kommer til å høre på i god tid etter
-
Ikke særlig mye originalt, Et kronglete achievements-system
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster

Astral ChainScore

Astral Chain

ANMELDELSE. Skrevet av Michael Breien

Har du noen gang ønsket å være animepoliti? Michael mener det er bare ett riktig svar etter å ha prøvd det nyeste spillet fra PlatinumGames.

Loading next content