Baldur's Gate III på PS5

Da jeg hørte om den kommende utgivelsen av Baldur's Gate III for mange år siden, vendte jeg tilbake til minnene fra Baldur's Gate: Dark Alliance II, som var en av mine favoritter på den tiden. Det er også det siste spillet jeg har spilt i Baldur-serien. Da jeg hørte at kampene i den kommende utgivelsen skulle være turbaserte, ble jeg litt skuffet, siden jeg foretrekker spill som foregår i sanntid fremfor strategiske spill. Men jeg hadde veldig gode minner fra Divinity og Pillars of Eternity og til og med litt erfaring fra tenårene da jeg testet rollespill med et turbasert rollespill kalt "Road to the Stars 2300" sammen med en spillmester. Disse opplevelsene oppmuntret meg til å gi Baldur's Gate III en sjanse.

Førsteinntrykket er utmerket: En slående lasteskjerm, et mangfoldig utvalg av innstillinger fra opplæringsfunksjoner til mindre justeringer, og noen ferdige figurer når du starter et nytt spill. Selvfølgelig kan du også lage og tilpasse din egen figur når det gjelder bakgrunn, evner og allsidig utseende. Det er bare ansiktsmodellene som har blitt litt mangelfulle, ettersom det bare finnes ti av dem for hver figurtype. Til gjengjeld er det betydelig flere detaljer på andre områder. Fra sminke til tatoveringer, arr og mange hårmodeller, for ikke å glemme det store utvalget av farger.

Eventyret starter med en herlig filmsekvens som innleder historien og gir mer kjøtt på beinet. Senere er antallet mellomsekvenser til og med litt overdrevet, men det er perfekt for et eventyr som skrider frem i et rolig tempo - de er som små skuespill innimellom kampene og samtalene med karakterene. Jeg gir også mye ros til medlemmene i gruppen min, fordi de ikke kan beskrives som tradisjonelle datastyrte karakterer som gjentar de samme setningene fra en situasjon til en annen. Kort oppsummert kan man si at de er som ekte mennesker, hvis oppførsel og handlinger endrer seg i takt med personkjemien, personligheten og talemønstrene de har valgt. Dette opplever du spesielt når du skal lege sår som er oppstått i kamp, og når du skal fortelle om de siste vendingene i historien din.

Larian Studios får også poeng for at det er ganske enkelt å finne reisefølge i begynnelsen, så lenge du ikke går videre uten å utforske. Opplæringen advarer også om dette: Hvis du reiser alene eller i en mindre gruppe, har du mye mindre sjanse for å overleve. Du kan slå av tipsene hvis du vil, men det skader ikke å se dem i ny og ne. I begynnelsen dukker det imidlertid opp rådgivende tekstbokser på skjermen ganske ofte. Jeg vil gjerne dele et lite tips med nybegynnere: Det er virkelig verdt å bli kjent med snarveiene på spillkontrolleren. Det går mye lettere når du bruker disse på riktig måte.

Man kan si at mengden ting ikke er overraskende i denne typen spill, men det kan ikke overdrives hvor mye som er strødd ut i omgivelsene, og hvor mye jeg hadde lyst til å få tak i. Til tross for den rolige fremdriften var det over hundre gjenstander som tynget ryggsekkene til eventyrerne mine etter litt over fem timers eventyr. Dette kan delvis forklares med at jeg er kleptoman når det gjelder videospill, men jeg ble likevel overrasket over den enorme mengden ting å plukke opp. Selvsagt har alt en pris, og pengene hoper seg opp i kassaapparatet i et jevnt tempo, men det kan alltid diskuteres om det er verdt all tiden man bruker, for jeg bladde gjennom varene som var til salgs hos kjøpmannen i omtrent et kvarter. Dette kan delvis forklares med PlayStations DualSense-kontroller, som på ingen måte kan sammenlignes med en PC eller mus når det gjelder hastighet og nøyaktighet. Heldigvis er det satt filtre på varene, men det hadde vært mye enklere med for eksempel et automatisk identifikasjonssystem for skrap og andre ubrukelige varer, som ville muliggjort salg til kjøperen med noen få klikk. Imidlertid, store poeng for spillutviklingsteamet, at ved å trykke nederst på X-tasten kan karakteren din søke etter mange gjenstander på flere meters avstand samtidig, noe som gjør innsamling praktisk. Dette har også sin egen ulempe, ettersom det kontrollerte teammedlemmet går i sitt eget tempo fra en hylle og eske til en annen, og først da plukker opp det angitte objektet. Et raskere pek-og-klikk-system uten animasjon ville vært bedre og fremfor alt raskere. Når du ser på varene, kan du også se deres verdi og egenskaper, men den irriterende siden er at informasjonsboksene av og til flimrer og dermed forstyrrer lesingen.

Det praktiske og detaljerte kartet gjør det mye enklere å utforske steder, og du kan også legge til egne markeringer med tilhørende tekster om nødvendig. Mørklagte flekker avslører nye områder etter hvert som de åpnes, noe som gjør det enklere å reise mot det ukjente. Spillet forbedres også av hurtigreisepunkter som kan brukes uansett hvor du befinner deg. Det finnes også spesielle leirer som du kan hoppe inn i ved behov. Etter at du har fått påfyll av drivstoff og sovet, fortsetter eventyret der du slapp. Du vet imidlertid aldri hva som kommer, og den typen overraskelser er noe av det beste med Baldur's Gate 3. Det finnes også ofte flere ulike løsninger på hvert problem du står overfor. Skal vi dirke opp låsen på bakdøren? Eller prøve å lure vakten til å åpne døren med list? Eller kanskje vi skal bryte oss inn gjennom bakdøren eller presse oss gjennom gulvluken og overraske alle der inne? Eller bare bruke rå makt eller magi for å fortsette å snike. Slike situasjoner fascinerer alltid når spilleren får muligheten til å velge sin egen løsning. Valg av bestemte replikker eller en manøver i en kampsituasjon krever imidlertid alltid et 20-sidig terningkast i tillegg til valg av boostere, som kanskje dukker opp litt for ofte. Mer typisk skjer dette i kulissene, spesielt under kampene, når for eksempel teksten "mislykket!" eller "reddet!" vises på skjermen, avhengig av terningkastet. Det er en del av D&D-opplevelsen, men for de som ikke er D&D-fans, kan det virke litt forstyrrende.

Med mer enn 30 timers spilling har Baldur's Gate 3 allerede klart å overbevise meg om at dette er en av de beste utgivelsene i år. Jeg vil imidlertid understreke det jeg sa i begynnelsen av anmeldelsen, nemlig at jeg setter større pris på sanntidsaction enn turbasert, slik jeg opplevde det med Dark Alliance II for 19 år siden. I en eldre alder kan jeg fortsatt sette pris på et eventyr som utvikler seg i et rolig tempo, der du fritt kan utforske, slåss, bli kjent med nye mennesker og bruke fantasien til å løse situasjoner i et lavere tempo. De menneskelige relasjonene og utviklingen av dem innad i teamet skaper naturligvis også sin egen fascinerende verden. Det er selvfølgelig flere enn fire personer som passer til den eventyrlystne gruppen, men du kan invitere de potensielle vandrerne du møter til din egen leir, hvorfra du kan ta dem med inn i gruppen hvis du vil. Larian Studios har også handlet smart ved at det nye medlemmet i gruppen ikke er en grønnskolling på nivå én, men kan få like mange akkumulerte erfaringsnivåer som veteranene i gruppen. Nye nivåer kommer ikke alltid raskt, men når de kommer, gir de et betydelig løft. En ting er likevel overdrevet: Da karakteren min fikk et nytt nivå, ble det kastet ikke mindre enn 39 staver foran ham, hvorav jeg kunne velge 2. Dette går litt for sakte noen steder, spesielt for en spiller som meg, som ønsker å velge bare de beste alternativene, uten å vente for lenge.

I skrivende stund har vi allerede mottatt noen få oppdateringer som vil forbedre opplevelsen ytterligere med rettelser. Det er imidlertid én ting å merke seg i flerspillerspillet, og det er at det aldri finnes én leder for gruppen. Alle kan bli involvert i samtaler, romanser og mer, så hvis du ønsker å lede en lystig gjeng med venner, skal du bare vite at de ikke er begrenset selv om du er verten.

Hvis du liker en roligere og mer strategisk tilnærming, småfeil ikke plager deg, og du har tålmodighet nok til å håndtere mange ting, er konsollversjonen av Baldur's Gate 3 verdt hver eneste krone på eventyrrollespillmarkedet, både alene og sammen med venner.