Bang & Olufsen Beoplay H100

Bang & Olufsen Beoplay H100 er et flaggskipprodukt i alle henseender, det være seg pris, navn (den bygger på H95), pris (1 700 euro, og nei, du leste ikke feil), lyd og byggekvalitet. Pressemeldingen var veldig direkte:

"Beoplay H100 løfter det vi har oppnådd i løpet av de siste ti tiårene og definerer fremtiden vår: en æra der vakker lyd er bygget for å vare. Den representerer det sanne potensialet for hva en bærbar Bang & Olufsen-lydbærer kan være", som administrerende direktør Kristian Teär forklarte det.

Så får du de lovede, ultimate hodetelefonene? Vel ... på en måte. Berøringsplaten på siden av ørekoppene er laget i glass, og det føles veldig godt å ta på, og ærlig talt, det hever premiumfølelsen av produktet. Øreklokkene har også en roterende kant som fungerer som en gigantisk dreieskive, som er veldig taktil og fin å bruke, der den ene kontrollerer volumet og den andre ANC, som standard. Og så er de kledd i lammeskinn, for til tross for dagens syn på bruk av animalske produkter, var det ikke eksklusivt nok å bruke et mykt tekstil av et eller annet slag.

Hodebåndet bruker magneter for å holde den indre tekstilputen på plass, men til min store irritasjon løsner de med svært liten kraft, og den delen trenger virkelig en oppdatering etter min mening, da det enkelt kan gjøres med sterkere magneter. Og kabelen er naturligvis gjort på samme, overdrevne måte...

Anmeldereksemplaret var i "Hourglass Sand", eller som normale mennesker ville sagt, lysegrå. Selv om jeg kanskje er pirkete her, er disse navnene på grensen til pretensiøse, og en annen versjon, "Sunset Apricot", gir ingen mening, ettersom den er en rødlig fersken/mørkrosa, mens en aprikos er gul og knallrød. Og selv om timeglassand kan være grå, er den ofte mørkegrå, og personlig tenker jeg på lysebrun når ordet "sand" brukes, ikke en veldig lys grå, men jeg kommer inn på et annet tema. Gulldetaljene på ørekoppene, som er farget metall, gir en sandlignende fargetone.

Jeg liker kombinasjonen av en metallramme og en berøringsplate i glass, sammen med det ekstremt behagelige stoffet, for det er en behagelig følelse å ta dem på seg når ørene omsluttes av de myke ørekoppene, og klemmekraften er akkurat passe for å sikre at hodebøylen trekker svært lite ned på hodet ditt.

På den tekniske siden bruker den 40 mm titanelementer, som vi kjenner fra noen high-end-merker, og leverer "Hi-Res sound, tuned by renowned Bang & Olufsen tonmeisters". I tillegg får vi vite at "vi har nøye valgt ut lydkodeker for Beoplay H100 som er i tråd med våre mål om eksepsjonell lydkvalitet", men det er et lite problem med den uttalelsen, ettersom den bare støtter AAC- og SBC-kodeker... Begge er lavoppløselige kodeker som gir deg lydkvalitet på nivå med det verste Spotify kan tilby, mens høyoppløselig lyd bare er mulig når du bruker en kablet tilkobling, og selv da klarer den bare 24-bit/96Khz, til tross for at de fleste high-end strømmetjenester tilbyr 24-bit/192Khz...

Jeg synes det er forvirrende og selvmotsigende at produktsiden snakker om høyoppløselig lyd og eksepsjonell lydkvalitet i et par hodetelefoner som er på den absurd dyre siden av et vanlig forbrukerprodukt, og likevel støtter de ikke noen moderne høyoppløselig standard for Bluetooth, som jeg antar er brukstilfellet 99 % av tiden. AptX Lossless ville hevet lydkvaliteten bokstavelig talt fire ganger til CD-standard, og Aptx HD kunne hevet den til full 24-bits trådløs lyd, ettersom det finnes andre hodetelefoner i like flott design som gjør dette, for en fjerdedel av samme pris. Å ikke tilby faktisk trådløs høyoppløselig lyd i 2025 når man samtidig tar over 1 500 euro for produktet, er ærlig talt uakseptabelt.

Den dedikerte appen er veldig fin, med et rent og smidig brukergrensesnitt og hyppige oppdateringer. Det er akkurat slik jeg liker og foretrekker at det skal gjøres. EQ-en er bra, men å kalle den EarSense er kanskje litt for mye markedsføring etter min smak, ettersom den "leverer en personlig og uovertruffen lytteopplevelse ved å skreddersy lyden til brukerens unike passform i sanntid". Jeg er ikke sikker på hva hodetelefonens passform har med DSP å gjøre, og siden det er 320 kbps, vil det aldri bli "uovertruffen".

ANC er veldig bra - til tross for at jeg tviler på at alle 10 mikrofonene brukes til det - men den er veldig sterk og klarer å blokkere ut selv de mest høylytte menneskene i nærheten, men uten å være ubehagelig som den gamle Parrot Zik som føltes som innsiden av et ekkofritt kammer, noe jeg virkelig ikke anbefaler å prøve til tross for at det høres veldig kult ut. Dette betyr at H100 egner seg både på jobb og i pendlermiljøer, og til tross for at det egentlig ikke anbefales på noen måte, kan du bruke dem i timevis hver dag uten problemer.

For å gjøre dem enda mer brukervennlige fungerer den automatiske på/av-funksjonen, eller rettere sagt pause/avspilling, veldig bra. Du blir raskt vant til at de slår seg på av seg selv, i stedet for å trykke på knapper som en middelaldersk bonde. De klarer litt over 30 timers avspilling avhengig av SPL-nivå, og den eneste virkelige forbedringen på den delen ville ha vært Qi2-lading, noe som ville ha gjort dem nesten perfekte med tanke på daglig bruk.

Så, fantastisk byggekvalitet, fantastisk ANC, ganske god lyd, men en tydelig mangel på HD-lydstøtte... Nei takk, det er rett og slett en "deal breaker" for meg.