Beacon Pines

Noen spill utbasuneres med en slik pomp og prakt at du bare kan gå glipp av dem hvis du er blind eller døv. Så er det spillene som sniker seg forbi deg ubemerket og plutselig bare sitter der på hylla, og for meg er Beacon Pines et slikt spill. Jeg hadde ingen anelse om hva slags spill jeg var i ferd med å anmelde. Jeg liker vanligvis storslåtte rollespilleventyr og historiebaserte actionopplevelser som det tar lang tid å jobbe gjennom, så jeg var med andre ord et tomt lerret med dette spillet, da jeg hadde verken negative forutinntatte meninger eller oppblåste forhåpninger om det.

Bak spillet står den lille amerikanske indie-utvikleren Hiding Spot Games, som gjennom Kickstarter klarte å skaffe inntektene til å lage spillet på under én uke med offentlig crowdunding. Hiding Spot Games har tidligere laget mobiltittelen Flipping Legend, som kom ut i 2017, men etter det har det vært ganske stille fra dem. Men nå har de sluppet sin nyeste kreasjon, og den kommer i form av et narrativt eventyrspill med bedårende dyrekarakterer og vakkert malte miljøer.

Det hele starter med åpningen av en eventyrbok. Du spiller som hovedpersonen Luka Vanhorn, en 12 år gammel gutt hvis utseende minner om Gus fra Sweet Tooth-serien på grunn av hans vakre, små reinsdyrhorn og det unge ansiktet som egentlig bare får deg til å ønske å klype kinnene hans som en gammel dame. Luka har, til tross for sin unge alder, allerede en ubehagelig tung ryggsekk å bære, for ikke bare døde faren under mystiske omstendigheter seks år tidligere, moren hans har forsvunnet og han bor sammen med sin noe eksentriske bestemor i byen Beacon Pines. Beacon Pines var en gang et blomstrende idyllisk bondesamfunn som blomstret på grunn av byens store industrititan, gjødselselskapet Valentine Fertilizer, som ledet an.

Men i likhet med Luke også byen en ubehagelig tung ryggsekk, og når eieren Sharper Valentine dør og byen plutselig står overfor et ødeleggende år med avlingssvikt og pollinerende insekter som forsvinner, blir katastrofe den nye normen. Industrien de lever kollapser, og byen er ikke langt unna samme skjebne når plutselig den semimystiske Perennial Harvest Corporation dukker opp som en reddende engel med løfter om å redde byen fra fullstendig kollaps. Det er i denne lille byen det hele utspiller seg.

Så hva skal til for å gjøre en eventyrbok interessant og spennende? Vel, den trenger et mysterium og en herlig gjeng for å avdekke sannheten! Og det er akkurat det som skjer nor hjortegutten vår Luka og hans beste venn katten Rollo setter ut for å undersøke mystiske lys og lyder som er sett i en gammel forlatt og nedlagt fabrikk i utkanten av Beacon Pines. Det er på tide å løse mysteriet om hvilke hemmeligheter byen skjuler. Hvor er Lukes savnede mor? Hvorfor er det ekle slimpytter i skogen? Og så videre...

Spørsmålene er mange, men du vil ikke finne noen svar her, for dette er et narrativt spill og jeg vil ikke gå nærmere inn på handlingen i frykt for å ødelegge spillet for deg. Det jeg derimot kan røpe er mer om selve oppsettet og hva du kan forvente av det. Kunststilen er ikke noe revolusjonerende, det hele er vakkert malt og ser akkurat som eventyrboken det skal representere. Karakterene er søte og settingen akkurat slik jeg forventer at det ville se ut i byen Beacon Pines. Spillutvikleren sa en gang i et intervju at det er litt som en blanding av Ole Brumm møter Twin Peaks og jeg kunne ikke vært mer enig. Spillet handler om oppdagelse og utforskning, og jeg er glad jeg er litt av en blodhund som liker å snuse rundt etter skjulte ting.

For rundt i spillet kan du finne noe som heter "Charms", og det kommer fra en handling du gjør eller ved å snakke med visse andre karakterer. Charms er egentlig ord som du deretter kan bruke til å endre historiens gang. Hele konseptet går egentlig ut på å avslutte historien din, men etter en stund merker du at det ikke er det letteste å gjøre da historien tar nye veier som avsluttes med THE END på en helt feil måte. Noen må sette livet sitt på spill, ellers blir beslutningene dine bare de verst mulige. Men heldigvis kan du da spille avgjørelsene dine på nytt når du vil og reversere resultatet. Du kommer til noe som heter "Turning Points" hvor du må velge riktig Charm for historien. Men samtidig må du noen ganger velge feil for å få tilgang til en Charm du trenger senere i spillet. Er du med?

For eksempel, i ett kapittel av spillet, står du overfor et valg hvor du må redde Rollo fra søsteren hans Roxy. Du har to Charms å velge mellom, og begge gir forskjellige utfall. Hvilken som er den rette må du finne ut selv. For du kan alltid gå inn i "The Chronicle", som selve boken heter, og så gå tilbake og prøve et annet valg hvis det første ikke førte deg på rett vei. Det blir et tre som senere forgrener seg avhengig av valgene du tar. Hvis jeg har telt riktig, er spillet delt inn i elleve kapitler og hele spillet tar ikke så lang tid å spille ut. jeg fullførte det på litt mindre enn fem timer, og da hadde jeg tømt alt og låst opp alle prestasjonene som er tilgjengelige, ti totalt.

Så hva synes jeg om spillet da? Jeg må si at jeg er positivt overrasket. I hvert fall etter hvert som jeg kom over det faktum at karakterene ikke snakker med ord, det vil si de heller piper ut lyder, som så blir tekstet til ord. For til tross for å hate de helsikes lydene mer enn noe annet, var det noe mer trollbindende med dette spillet, og det er historien. Du vil hjelpe den lille hjortegutten med å løse mysteriet som hviler over byen, du vil trøste han mens han gråter ved farens gravstein i den latterlig store genseren sin, uansett hvor dumt det høres ut. Jeg mistenker at dette spillet sannsynligvis ikke vil appellere til alle og det sannsynligvis ikke vil nå massene, men de som spiller det vil sannsynligvis ikke kunne la være å like det.

Jeg kan advare deg om at det ikke er et spill med tempo. Det beveger seg sakte og når du tror du endelig har nådd slutten, har du gjort et feil valg og må starte på nytt noen kapitler tilbake for å velge en annen vei. Styrken til dette spillet ligger i karakterene, og historien, og det faktum at det er veldig vakkert. Vil jeg spille det igjen? Nei, sannsynligvis ikke da jeg fulgte alle stiene som lå foran meg. Jeg har løst mysteriet og føler meg tilfreds med det. Så jeg skal legge Beacon Pines bak meg, og rett og slett være lad for at jeg besøkte den idylliske byen i utgangspunktet.