Beyerdynamic DTX MMX 150

Det skal noe spesielt til for å slå seg inn på markedet for spillhodesett på en god dag. Det er ikke nok å ha et solid varemerke i ryggen, og du kan heller ikke nøye deg med solid lyd og en akseptabel mikrofon. Det må være litt X-faktor, litt design, litt teft, eller kanskje til og med innovasjon.

Vi har stor respekt for Beyerdynamic, og vi har til og med rost flere av de nyeste produktene deres rettet mot det bredere forbrukermarkedet. Men dette gaming-headsettet, nærmere bestemt DTX MMX 150, mangler det lille ekstra, og av den grunn glemmer du det så snart du tar det av, uansett hvor robust det måtte være.

Ok, så spesifikasjoner. Vi snakker om 40 mm dynamiske neodym-drivere i en lukket design. De opererer i frekvensområdet 5 Hz-30 000 Hz med en impedans på 32 ohm. De er trådløse via en dongle, bruker en avtakbar mikrofon og fokuserer på komfort gjennom øreputer av minneskum som er så tykke at de nesten kan kalles ullete.

Selve konstruksjonen er dessverre litt av en blandet pose. Det er god polstring og en fin hodebøyle i aluminium, men det hele er dekket av den billigste svarte plasten, som ikke går spesielt godt sammen med den fargede skriften på den ene siden. Det blir fettete når du tar hodetelefonene ut av emballasjen, og det blir ikke bedre etter noen ukers bruk. Dessuten er jeg fortsatt ikke tilhenger av en avtakbar mikrofon, og denne er så stiv i dekselet at den virkelig stikker ut og er i veien når den ikke er i bruk, noe som betyr at du må oppbevare den et sted og be til gudene om at den er der når du trenger den.

Den er imidlertid komfortabel, og selv om av/på-knappen er litt stiv og slås av hver dag med en typisk "bryter", er volumhjulet enkelt og intuitivt. Den enkle donglen betyr også at den kan brukes på praktisk talt alle plattformer, enten trådløst eller kablet. Og vi berømmer også META VOICE -mikrofonen (ja, med store bokstaver), en kardioidmikrofon i en stor 9,9 mm kapsel som virkelig fungerer.

Lyden er også et høydepunkt. Det er en ganske bred profil her, som ikke er den mest nøyaktige når det gjelder 3D-posisjonering, men mye mer grunnleggende ting som balansen mellom bass og diskant virker solid kalibrert. DTX MMX 150 er ganske behagelig å bruke på denne måten, og selv om det ikke er mange proprietære teknologier her, er hodesettets "baseline" grunnleggende behagelig.

Problemet er at dette relativt enkle headsettet koster 160 pund. Det er mye penger. De fleste Logitech G -modeller koster mindre, Fractals utmerkede Scape koster det samme, og Sonys Inzone H9 er i salg for to tredjedeler av prisen. Det virker bare som om Beyerdynamic har slått seg til ro med å levere på de mest grunnleggende parametrene og ikke har tenkt litt mer ambisiøst.

Ja, det finnes "Augmented Mode", som er en slags passthrough som lar deler av lyden utenfor din digitale virkelighet snike seg inn. Det er en grunnleggende god idé, men det fungerer ikke trådløst, og heller ikke med en 3,5 mm-kontakt - bare USB.

Du får ikke et dårlig hodesett, langt ifra. Men du får heller ikke noe spesielt spesielt her.