Bionic Bay

Det er alltid en fryd å bli positivt overrasket av et videospill. Jeg synes det skjer sjeldnere og sjeldnere nå for tiden, men Mureena Oy og Psychoflow Studios Bionic Bay er uten tvil et spill som tok meg på sengen. Uten å gå for langt, la meg bare slå fast med en gang at dette er et spill som treffer stilen og tematikken sin til fingerspissene, og som byr på en opplevelse som vil underholde og utfordre, til tross for at det også er ganske rudimentært på en rekke områder. Så la oss ikke kaste bort mer tid, la oss dykke ned i hvorfor Bionic Bay kan bli din neste plattformbesettelse.

For de som ikke er klar over det, er Bionic Bay et fartsfylt plattformspill som følger en forsker som etter et katastrofalt eksperiment blir fanget i en biomekanisk verden og besitter bemerkelsesverdige evner. Ved hjelp av disse evnene er målet å hoppe, hoppe og hoppe gjennom den farlige verdenen for å finne resten av teamet ditt, finne ut hva som gikk galt og finne en fluktrute tilbake til en kjent virkelighet. Tenk på et flytende og tøft plattformspill som Dustforce eller Celeste, og kombiner det med et fysikkbasert puslespill som ligner på det du finner i Portal, samtidig som du spiller fra et perspektiv og i 2,5D-nivåer som ligner på Inside eller Limbo. Det høres kanskje ut som en forvirrende kombinasjon, men i praksis fungerer det som en drøm.

Spillingen i Bionic Bay dreier seg hovedsakelig om grunnleggende plattformteknikker. Igjen er dette et rent 2,5D-spill, noe som betyr at du ikke trenger å bekymre deg for presisjonen som følger med bevegelse i en tredje dimensjon. I stedet legges det stor vekt på å overvinne det som umiddelbart ser ut til å være umulige hull, absurd kaotiske feller og farer og stressende tidsbegrensede møter. For å gjøre dette kan du bruke grunnleggende bevegelser som å løpe, hoppe, rulle, gripe tak i avsatser og en kombinasjon av alle disse for å låse opp litt mer intrikate bevegelsesteknikker, for eksempel å rulle før du hopper og deretter dykke i luften for å forlenge hoppdistansen din kraftig. I tillegg kommer en rekke spesialevner som du plukker opp underveis, blant annet å endre tyngdekraften, samhandle og bytte plass med objekter, sprette av spesifikke lasere og farer som en flipperkule, og mye mer. Det kan nok en gang virke komplekst, men i praksis flyter det utrolig bra og byr på akkurat passe med utfordringer slik at du ikke føler deg overveldet, men likevel får en herlig følelse av mestring når du fullfører et nivå.

Mureena og folkene i Pyschoflow har gjort underverker med nivådesignet i Bionic Bay. Hvert nivå byr på noe nytt å mestre og overvinne, og holder spilleren på tå hev under hvert trinn på reisen. Det er et beundringsverdig plattformspill i så måte, fordi du aldri kjeder deg eller blir for kjent med det som presenteres. Dette skyldes delvis også den utmerkede kunstneriske retningen, som inkluderer nivåer og en estetikk som hele tiden vil fange blikket ditt med ekstravagant og levende fargebruk. Til å være en biomekanisk verden som bruker mange mørke farger, betyr måten utvikleren leker med farger, skygger og lysende elementer at Bionic Bay aldri vil skuffe deg visuelt.

Mens både plattformspillet, kunststilen og banestrukturen er av høyeste kvalitet, sliter Bionic Bay litt når det kommer til lyd og fortelling. Når vi snakker om sistnevnte, er det ingen dialog i dette spillet og lite eller ingen tekst, noe som betyr at historien er mer noe du tolker ut fra verden rundt karakteren. Dette er ikke helt så effektivt som det kunne vært, og etter hvert som spillet skrider frem begynner man å se forbi historien til fordel for å bare sole seg i den flotte og spennende plattformingen og det utfordrende gameplayet. Det samme gjelder også for lyden. Uten hjelp fra en fortelling og dialog sliter lyden med å skille seg ut, og blir til syvende og sist ganske anonym og forglemmelig.

Men igjen, du kommer ikke til et spill som Bionic Bay for å få en audiovisuell presentasjon av samme grad som for eksempel Planet of Lana eller Ori and the Blind Forest. Dette er et spill for dem som er ute etter spennende og tett plattformspill, og på denne fronten overgår spillet med glans. Utviklerne sier at dette er en drøm for speedrunnere, og det er vanskelig å bestride det, selv om en vanlig spiller vil finne glede i å bare tøffe gjennom spillet i sitt eget tempo, som vanligvis kan være ganske raskt takket være de velutviklede plattform- og bevegelsessystemene og den flotte nivådesignen. Når du kombinerer dette med online-støtte som lar deg konkurrere med andre spillere i disse utfordrende og flytende nivåene, og til og med notere poengsummen din på ledertavler, blir det stadig tydeligere at dette vil være et toppspill for fans av mer krevende plattformspill.

Bionic Bay og den tøffe og krevende handlingen vil ikke være noe for plattformfans der ute som soler seg i gleden av Spyro the Dragon eller Kirby, men de som liker den økte utfordringen som kommer fra Crash Bandicoot og spill som Mario Maker, vil absolutt forelske seg i dette spillet. Det gjør nok fra et spill- og nivådesignsynspunkt til å skille seg ut, alt mens kunstretningen og det visuelle fortsetter å tiltrekke seg og holde oppmerksomheten din. Det kunne riktignok trengt litt ekstra fokus fra et narrativt ståsted for å gjøre kampanjen mer minneverdig, og lyden og lydsporet er i beste fall brukbart, men bortsett fra disse mindre problemene imponerer Bionic Bay og er absolutt et spill som plattformspillfans bør holde et øye med.