Hvis du synes det er altfor lenge å vente til 17. oktober, ikke gjør som Cartman og frys deg ned... Dra heller og se Book of Mormon på det Det Norske Teateret!
Som regel når man besøker Star Wars-universet (eller galaksen langt, langt borte, om du vil) følger vi et sett med helter eller skurker. Uavhengig av hvilken side vi følger i den aktuelle historien, er det som regel noen av toppene for den ene siden vi følger direkte eller møter indirekte. De fleste historiene hvor man følger opprørerne bringer nesten alltid inn noen av hovedpersonene fra filmene, enten som hovedpersoner eller sentrale birollefigurer, og følger man en historie knyttet til imperiet er det ikke rent sjelden historien kobles tett opp til keiseren, Darth Vader, Tarkin eller noen av de andre toppene i imperiet.
Juli måned er heldigvis en tilbakelent måned for de fleste av oss, gjerne på flere områder. I spillbransjen er det ofte stille og rolig, ikke minst hvis man sammenligner med rushet av nyheter som strømmer over oss under E3-messen i juni. De store nyhetene uteblir som regel, og med Steam-salg i slutten av juni får man en fin anledning til å hente seg inn på stortitler man ennå ikke har spilt de siste månedene. Kombinerer man dette med ferie eller noen roligere uker på jobben (jeg faller nok inn under sistnevnte kategori i år), så ligger mye til rette for gode spilløkter i juli når sola svikter.
I min lille tankemyldring rundt Star Wars-boka Guardians of the Whills nevnte jeg innledningsvis at boka ble lansert samtidig med en annen Star Wars-bok den 3. mai. Fellesnevneren for begge bøkene er at de ser nærmere på bakgrunnshistorien til rollefigurer introdusert i Rogue One. Der Guardians of the Whills forteller historien om radarparet Chirrut Îmwe og Baze Malbut over en ganske kort fortelling, er Rebel Rising en noe lenger fortelling om den mest sentrale rollefiguren i Rogue One: Jyn Erso.
I forrige uke så jeg John Wick 2 på kino sammen med en kompis. Filmen ble raskt omdøpt til Keanu Reeves Kills Things 2: The Murderizing og Get Learnt How to Make Stuff More Deader with Keanu Reeves vol 2: A Knife in the Dick is Worse than Two in the Hand.
Jeg har endelig fått fullført Doom (holy final bossfight, Batman!)... ja, det har tatt litt tid, men nå som jeg er "voksen" må jeg bruke mer tid på å tjene til livets opphold enn på å spille. Det suger :P
Beklager engelsk tittel, men det var nødvendig for ordspillets del. Etter å ha lekt meg med Sonys oppgraderte versjon av Playstation 4 i omtrent tre uker, har jeg omsider formet meg en slags mening om den.
På denne tiden for seks år siden hadde jeg aldri hørt om Michael Pachter, og den eneste japanske spillutvikleren jeg kunne navnet på var Hideo Kojima. Nå vet jeg bedre. Gjennom mange, gode år har jeg hatt gleden av å kunne jobbe med en av hobbyene mine. Jeg har skrevet om spill, testet spill, besøkt spillutviklere og kommet med meninger om trender i bransjen. Kommentarene har stort sett vært av den kritiske sorten (jeg kommer aldri til å støtte remake-trenden), men jeg har også kunnet dele ut noen 10/10-karakterer og flere topplister enn jeg klarer å huske.
Har dere ikke annet å tilby enn pressemeldinger, lanseringsdatoer og trailere? Nå skal jeg innrømme at jeg ikke er like ofte innom siden som før, og ikke plukker jeg opp bladet lenger heller, så kanskje jeg har gått glipp av noen gode artikler og intervjuer, men inntrykket mitt er at GR.no har blitt en oppslagstavle for spillutgivere mer enn et vindu inn bak fasaden til mediet vi alle har lært å elske. Var det alltid sånn?
Resident Evil vil for alltid ligge i mitt hjerte, helt siden jeg prøvde for aller første gang 4'ern. Husker Resident Evil 4 var knalltøff spill med Leon S. Kennedy som hovedkarakteren. For en "care" dude som tok alt på sparket. Men nok om det, det handlet mest om skrekken og atmosfæren i spillet jeg likte best med 4'ern. Dette ledet meg til å prøve ut serien fra begynnelsen til slutt. Riktig nok har jeg ikke spilt gjennom ALLE Resident Evil spillene, for det finnes en haugevis av spin-off versjoner, på bl.a. Nintendo Wii og PS3/Xbox360. Jeg har prøvd ut Operation Racoon City på PS3 og det var skikkelig kult og Darkside Chronicles på Wii var veldig gøy.
Istedenfor å sove den kvelden valgte heller Andres å være våken hele natten og lage et lite program som han tenkte kunne være nyttig til neste dag. Grunnen til at han hadde fått stillingen som IKT-ansvarlig på skolen var fordi den læreren med mest ansiennitet hadde sett han laste ned Google Chrome på pc-en, men Andres hadde mer kunnskap enn det han ga uttrykk for på skolen. Han tenkte som så at det var dumt å røpe alt for mye om seg selv til sine kollegaer og holdt som regel kjeft i tilfeller hvor hans ekspertise kunne være til hjelp. Med hjelp av en flaske Gammel Dansk og et album av bandet Anal Cunt satt han oppe hele natten og kodet. Når han endelig var fornøyd med skapelsen sin gned han seg i hendene og så på klokken.
Etter et helt år med venting så var det endelig på tide igjen å dra på nordens største cosplayfestival, nemlig Närcon. Jeg har gledet meg masse, det er vel dette jeg har sett mest frem til i løpet av hele året siden jeg var der for et år siden, så forventningene mine var SKYHØYE. I fjor dro jeg kun med min venninne, mens i år ble vi hele fire jenter. Närcon var fra torsdag til søndag, så vi bestemte oss for å dra onsdag kveld slik at vi var uthvilte og klare på torsdagen. Jeg kommer kun til å nevne det viktigste og mest minneverdige fra turen, ellers blir dette en altfor lang blogg. :p
Jeg sa vel til Khriipy at jeg skulle se hva jeg kunne finne på i dette temaet så da blir det en blogg til. Og som Cheezdoodlge sier så er min liste også ganske tilfeldig. Så her er liste over spill jeg spiller si hvis jeg har en time maks eller bare rett og slett vil ha tiden til å gå.
Her kunne jeg egentlig ha skrevet mye rart, men temaet etterspør spesifikt spill, og dermed bør jeg vel holde meg til det. Hvorvidt jeg har et guilty pleasure-spill er jeg egentlig litt usikker på. Jeg føler i det hele ikke at jeg har noen spill som jeg hvis jeg ble spurt om ville benektet at jeg har eller liker. Jeg kunne sikkert sagt at jeg liker sportsspill eller noe sånt, men selv om det ikke er typisk spillforum så er ikke akkurat det noe sjeldent.
Far Cry 4 er et ganske kult spill. Selv om det er litt for likt Far Cry 3, så koste jeg meg i Kyrat. Det var setting jeg ikke hadde sett i et spill før, og Pagan Min var en herlig skurk som stjal showet hver gang han var på skjermen. Skytingen fungerte bra, og kjøremekanikkene fikk jobben gjort bare man fikk øvd seg litt. Og det er med kjøringen vi kommer til dagens tema.
Med den fantastiske tittelen prøver jeg å refere til The Godfather, eller Gudfaren, som for de uinnvidde er to filmer (den tredje eksisterer ikke) av den legendariske regissøren Francis Ford Coppola. Han har for øvrig laget Apokalypse nå som også er en av mine desidert favorittfilmer. 10/10, ikke noe mer å lure på.
Etter å ha spilt Crusader Kings og Europa Universalis 4 var det bare å kjøpe Stellaris og spille. Etter å lastet ned viktige modder er spillet rett og slett herlig. Jeg har fått dilla på 4X spill og spiller neste i
Spillet som mange har ventet på... 1ern som hadde en enorm suksess.... og nå idag kom oppfølgeren. Må si at Red Barrells gjorde en glimrende jobb for å skremme vettet av folk, inkludert meg som i noen tilfeller hopp
Jeg kjøpte nylig et gatemagasin fra en av de gatemagasinselgerne som selger gatemagasin. Nærmest bestemt gatemagasinet Virkelig som jeg henholdsvis ikke hadde noen planer om å lese. Samme dag bestemte jeg meg for å gi noen slanter til en tigger, bare fordi det var en slik dag og jeg vil påpeke at jeg ALDRI har gjort dette før, men Storgata i Tromsø er designet for å gi deg dårlig samvittighet på en eller annen måte.
Er akkurat ferdig med å spele Tomb Raider. Skal sei det var bra. Hadde egentlig ikkje forventa så mykje, spesiellt sidan eg aldri føler meg heilt trygg på skyte spill, men fy søren. Må kanskje skaffe meg Rise of the Tomb Raider no då. Litt kjekt å ha snubla over endå ein bra serie. Spesiellt no som Uncharted er ferdig.
Lenge siden jeg har skrevet noe her, og ser at siden sist jeg var aktiv her inne, så er stafett blogg blitt et ting, og jeg gjør et forsøk 20 minutter før jeg skal dra fra jobb... GO!
