Omvendt Ole Brumm-filosofi

"Ja takk, begge deler" var det en gang en liten bjørn i skogen som sa. Lenge har dette vært filosofien spillutviklerne har tatt til hjertet. Etter konsollene i forrige generasjon "tok helt av" når det kom til nettverksmulighetene, har vi sett en flodbølge av spill som prøver å blidgjøre alle med en "to for en" pakke hvor man fikk et enspiller spill med en selvstendig flerspillerdel.

Dette har fungert sånn halvveis. Mass Effect 3 har det som kanskje er tidenes mest unødvendige flerspiller del, men klarer likevel å gjøre den noelunde bra sammenlignet med andre spill. Bioshock 2's flerspiller derimot er et godt eksempel på hvordan det ikke skal gjøres. Det å klistre på en halvhjertet flerspillerdel bare for å kunne skilte med at de har en flerspiller, ble raskt en dårlig trend i spillindustrien.

Men nå skjer det saker som ser ut til å kanskje snu trenden.

Jeg vil unødig være den som forbanner denne bevegelsen ved å snakke høyt om den, men jeg regner med dere ser det jeg ser. Flere og flere utviklere går ut å sier at spillene deres ikke har flerspiller fordi de ikke ønsker å dele fokuset sitt, Raskt kan jeg trekke frem Witcher 3 og Shadow of Mordor. Mens på andre siden av spekteret sitter Respawn Entertainment med sitt Titanfall som ikke skal ha enspiller modus i det hele tatt. Er dette et tegn på hvordan spillindustrien utvikler seg? Det håper jeg virkelig, la meg forklare hvorfor:

Når folk spør meg hvorfor jeg ikke liker Call of Duty serien så får de som regel alltid det samme svaret. Etter Call of Duty 4: Modern Warfare var jeg klar for mer. Det var den mest solide skytespill opplevelsen jeg hadde hatt frem til da og jeg likte historien usedvanlig godt til tross for at jeg syntes den var noe kort. Jeg spiller lite flerspiller så etter jeg hadde fullført historien, var det lite mer for meg å hente .

Så stod Modern Warfare 2 for tur. Igjen var spillmekanikken solid og historien god men historien var også merkbart kortere, Så kort at jeg følte meg lurt for å ha brukt 600 kroner på spillet. Og når jeg sier dette så blir jeg ofte fortalt at Call of Duty ikke handler om enspiller delen, men hvorfor har utvikleren brukt tid og energi på den da?!

Jeg har ikke eid et Call of Duty spill etter MW2, men har spilt nok av Black Ops og Modern Warfare 3 til at jeg har innsett at det bare ble verre med tiden. Større fokus på flerspilleren og mindre på enspiller delen. Jeg hadde samme opplevelse med Battlefield serien, men flerspiller delen i BF3 var mer min stil så jeg har faktisk spilt BF3 ganske mye online til tross for at jeg ikke er noen fan av sjangeren.

Jeg liker historiedrevne opplevelser. Det er slik jeg er programmert. Og da er Call of Duty serien, selv om de har en god historie, desverre ikke noe for meg. Men hvis det er slik som alle sier at Call of Duty ikke skal spilles for historien så føler jeg at historien ikke trenger være der. og det er der jeg tar av meg hatten for utviklere som Respawn Entertainment som tar det første steget i å skille disse to opplevelsene. Hvis fokuset til utvikleren er flerspilleren så vil det bare være en distraksjon å lage en halvhjertet enspiller del. Jeg syntes ihvertfall at tiden til utvikleren er bedre brukt på det de selv mener spillet står for.

På denne måten vil spillerne som søker solide flerspillerdeler kunne velge spillene som har dette som hovedfokus, og de som søker spill med solide enspillerdeler vil kunne velge de spillene som er bygd for dem.

Det finnes også flere problemstillinger med denne fremtiden.Flere og flere ønsker dedikerte serverer til spillene sine for å få best mulig opplevelse. Men det er urealistisk å forvente at en utvikler skal ha serverene åpne lenge etter spillerne har forlatt spillet. Dette skaper en slags bevegelig utløpsdato som gjør at spillene på et eller annet tidspunkt ikke vil kunne spilles lengre, så sant ikke utvikleren åpner for at spillerne selv kan starte en server til spillet.

Uansett hvilken fremtid vi går i møte synes jeg vi nå er på vei mot spennende tider for både enspiller og flerspiller baserte spill. Mange profeterte at denne konsollgenerasjonen ville være døden for enspiller opplevelsen, men jeg for min del ser en helt annen utvikling. Jeg ser en fremtid hvor vi kan ha begge deler, slik Ole Brumm ønsket. Men at vi kan få disse opplevelsene separat fra hverandre.