Trivium - Vengeance Falls [Anmeldelse]

Hva skjer når Trivium får hjelp av en av de største frontmennene i dagens heavy metal miljø? Vengeance Falls...

Når Trivium i 2011 slapp ut In Waves vant de meg over. De ble plutselig ett av mine største idoler innenfor moderne amerikansk heavy-metal, og er for meg en av de få bandene innenfor denne sjangeren som skjønner hvordan det skal gjøres. Det var kanskje ikke et populært valg, men In Waves var for meg plata som definerte bandet. This, no more.

De sparer ikke på kruttet og begynner plata med en eneste gang. Her er det ingen tid å sløse bort! Brave This Storm skal starte opp en circle pit, og det uten å nøle! Det er en kraftbombe av en thrash låt med kjapt, tungt driv og synkoperte riff. Det er en fantastisk sang å begynne med. Brave this Storm gjennspeiler veldig godt hvilken retning bandet har valgt å gå denne gangen. De fleste Trivium fans vil nok merke at bandet har valgt å fokusere mer på aggressiv-clean synging og valgt litt bort å fokusere på brøling. Men ingen grunn til å tvile, vokalist/rytme-gitarist Matthew K. Heafy har utviklet en såpass god sangstemme at man så vidt merker denne lille komprimeringen!

Dette kan vi til dels takke David Draiman, bedre kjent som "Han derre skalla fyren i Disturbed som lager rare dyre lyder" for. David var mektig imponert over bandets forrige skive In Waves og bestemte seg for å ville produsere den neste skiva. Trivium var allerede kjent med David og var fan av hans tidligere prosjekter, så de svarte ja uten å nøle. Måten fans har valgt å reagere på dette valget er interessant for å si det mildt. Der noen valgte å gi David en sjanse, valgte andre å påstå at han allerede har ødelagt Trivium for godt. De insisterte med en gang singelen var ute at de kunne høre Matt Heafy ligne på David med en gang og at Trivium nå kom til å høres helt likt ut som Disturbed (de har tydligvis aldri hørt på Disturbed før).

Jeg kan ikke være annet enn uenig. For meg høres det ut som David virkelig har fått frem det beste i ikke bare Matt, men også hele bandet. Han har vært et viktig virkemiddel og en god støttespiller, og får denne plata til å høres så bra ut som jeg mener den gjør. Trivium har blitt utrolig mye mer flinkere til å legge inn fengende hooks og vokal melodier uten å komprimere for mye av hva bandet har stått for. Vengeance Falls viser kanskje ikke frem nye sider av bandet, men de beviser at de har lært mye. Jeg kjenner allerede bedre til tekstene og vokallinjene på denne plata enn jeg noen gang har gjort med Trivium's forrige utgivelser. Det sier litt. Produksjonen er også smell feit. Trommer og bass er høyt prioritert, noe jeg alltid setter pris på, og gitar tonen har den definerte Trivium stilen vi har kommet til å elske. Det er en produksjon som holder like høyt som In Waves, bare litt renere og litt høyere. Med andre ord; Helt perfekt.

Konklusjon: Jeg prøver som regel i mine musikk anmeldelser å mene mye uten å røpe for mangt, og skrive lite konkret om hver enkelt sang uten å være for vag. Om du er i tvil: Dette er en plate som alle Heavy Metall entusiaster burde høre - Trivium fan eller ei. Om du ikke var fan av In Waves er det kanskje ikke så mye som vil vinne deg over her heller, men Vengeance Falls er for meg det beste Trivium noengang har gitt ut (Oh, he did not just say that!?). Å joda, jeg står for det jeg sier og blåser i hva den generelle folkemassen vil mene. Med høyt trøkk, fantastisk driv og ubeskrivelig catchy vokal melodier har Trivium klart å overgå seg selv enda en gang. Vengeance Falls føles ut som Trivium's skivebom The Crusade fra 2006, bare denne gangen faktisk bra - og vell så det.

9/10

Hør på albummet her! (Spotify)