Tatt av kuldegradene

Nå begynner det virkelig å bli kaldt i nord. Som noen av dere kanskje vet avtjener jeg førstegangstjenesten min, noe som i seg selv er en unik opplevelse. Men jeg er utplassert på Skjold Leir i indre Troms, ett sted som allerede har gjort det rimelig klart at det ikke er ett spesielt varm ett. Og vi er kun i desember.

Det er helt sykt, de siste månedene har temperaturmåleren klikket helt. Været her oppe skifter så fort at du aldri kan være beredt på hva som kommer. Noen dager kan du gå rundt i den vanlige feltuniformen og kose deg over at gradestokken kun viser -5 grader. Men andre dager er det bare helt jævlig.

Da mener jeg helt uutholdelig jævlig.

Altså, når du våkner opp og ser at det er 30 blå grader ute, da kan humøret bare dra en lang marsj til helvete. Det skal godt gjøres å ivareta et noenlunde muntert humør når du merker at blodet stivner med en gang du går ut døra. Det føles ut som Mike Tyson biter av deg øra og som om en unge røsker ut alt som holder til i nesa. Du prøver, men selv smilet har fryst fast i en bitter posisjon. Hvert minutt du tilbringer inne er ett minutt ekstra med ekstase. Men da hjelper det ikke at du er i forsvaret.

Det er uvisst hvordan, men det er åpenbart at forsvaret har utviklet betydelige ferdigheter når det kommer til det å forutse været og bestemme når vi skal ut å sove i skauen. Det er skremmende hvor godt de klarer å sammenkjøre drittværet og våre netter ute i skogen. Det var ett par dager på forrige øvelse hvor det blåste intenst og bittert, mens det samtidig var -25 grader. Ikke en herlig opplevelse.

Det er ikke rart at klimaproblemene våre fort kan gå i glemmeboken her i Norge. Når gradestokken viser -30 grader i november er det virkelig ikke lett å se for seg en global oppvarming...
Vi har nok en kald vinter i vente. Men jeg har overlevd atten vintre, og skal nok overleve den nittende, til tross for at den er litt røffere.

Har vinteren kommet til dere ennå?