Fører spill til økt livskvalitet?

For tre måneder siden leverte jeg en sykepleiefaglig bacheloroppgave som blant annet gjorde rede for sammenhengen mellom kronisk sykdom og livskvalitet. I løpet av arbeidet med oppgaven ble jeg interessert i livskvalitetsbegrepet, og jeg har i ettertid sett begrepet i sammenheng med andre områder enn medisin og sykepleiefag.

Tankerekken jeg nå skal rabble ned er langt i fra kompleks, men jeg tenker allikevel at det kan være ryddig å starte med en definisjon av begrepet livskvalitet: En kan se på livskvalitet som et resultat av hvor tilfredsstilt mennesket er relatert til objektive faktorer, med forutsetning at tilfredsheten ikke er basert på falske forestillinger (Brülde, 2003). Problemet er at det ikke finnes en klar sammenheng mellom hvor bra mennesker har det objektivt og hvor tilfredsstilt de er, så en kan enkelt og greit si at høy grad av livskvalitet er følelsen av å ha et godt liv, Brülde sier: "Å ha et bra liv er å være lykkelig av riktige grunner" (Brülde, 2003).

Så spørsmålet i tittelen er da som følger: Blir du lykkelig av å spille spill?

Jeg personlig har hatt utallige positive spillopplevelser, med og uten venner, offline og online. Jeg husker senest i går hvor en kompis og jeg banket hverandre i UFC3. Og jeg aner ikke hvor mange timer jeg har spilt Skate 3 og Minecraft med kompiser. Et morsomt avbrekk fra hverdagen, uten tvil.

Men jeg har også hatt negative spillopplevelser, på grunn av egen spilling og andres. På videregående ble en del venner spilleavhengig av World of Warcraft, og en kompis droppet faktisk ut av videregående. Det er heldigvis mer sjeldent enn vanlig at ungdommer dropper ut av videregående på grunn av spilling, men det skjer. For å ta flere, mer vanlige forekomster, kan jeg nevne at jeg har kompiser og bekjente som prioriterer, i forskjellig grad, spilling foran vennesammenkomster, utdanning, trening og andre hobbyer. Og jeg må innrømme at jeg en gang i blant har sittet litt for lenge med et spill når andre sider av livet burde prioriteres.

Men, nå som du har sett noen eksempler på hver side av saken, og hvor du kan supplere med mange egenerfarte positive og negative opplevelser; hva synes du? Gir spill deg økt livskvalitet, eller hindrer det deg i å leve det livet du egentlig vil leve?

Referanse: Brülde, B. (2003). Teorier om livskvalitet. Lund: Studentlitteratur