Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Cliffhangers, en fortellingssykdom.

Cliffhangers, en fortellingssykdom.

Skrevet av Filimonki den 14 november 2012 klokken 21:11

Cliffhangers, et fenomen som så dagens lys meget tidlig, og som har plaget lyttere, seere og spillere i generasjoner. I allefall de to første. For de av dere som ikke vet hva jeg snakker om, så er en cliffhanger et begrep som sier noen om hvordan en fortelling slutter. Historier, filmer og spill med cliffhangere, vil da altså slutte, helt uten å gi svar på hva historien i seg selv har bygget opp imot, og setter deg, som bruker av mediet, i en posisjon hvor du lurer på hva i allverden som har skjedd, hva som skjedde etterpå, og hvorfor i allverden slutten ikke ble ordentlig fortalt.

Hva mener jeg om cliffhangers? F**K CLIFFHANGERS! La meg male et bilde for deg! Hvordan blir en fortelling født? Jo, et sammensurium av tanker blir skrevet ned på et ark, og kvaliteten av fortellingen blir avgjort av tankene, og hvilket hode som tenker dem. Så her er poenget, en cliffhanger, er rett og slett avsluttningen på en spennende reise for forfatteren, som han rett og slett ikke klarer å avslutte på et spektakulært nok vis. Historiens handling blir for spennende, og avsluttningen har ikke sjans til å leve opp til denne spenningen.

*ASSASSINS CREED 3 SPOILER*

Hvorfor skriver jeg denne nå? Fordi jeg nettopp er ferdig med Assassins Creed 3. Og ja, jeg ble irritert. Assassins Creed serien er bygget opp på et vis, som er for intens for sitt eget beste. Derfor er hele trilogien nødt til å ende med en cliffhanger.

Det samme er faktum i 90% av alle spenningsserier, spenningsfilmer, spenningsbøker, spenningsspill også videre, som jeg noen gang har hatt den irritasjonen av å oppleve. La meg nevne noen.

The Matrix
Lost
MASS EFFECT 3 (denne er VIRKELIG ille)
Assassins Creed
Halo

Hvor har det blitt av de gode fortellingene, historiene, skriptene også videre, som ikke føler trangen til å avslutte med en j**la cliffhanger!? Går det ikke ann, kjære forfattere, å ikke gå amok på skrivebenken, men faktisk skrive noe dere klarer å avslutte!? Må dere alltid bite over mer enn dere klarer å tygge?! AAaaa! Jeg blir gaaaaal!!

Hva mener dere om cliffhanger? Er det noen der ute som er enig med meg? Er det noen som er uenige? Let me know!

Og det er forresten to år siden min forrige blogg! Slik går det når man bruker for lang tid på å tenke på cliffhangere..

Mvh, Filimonki.

HQ