Norsk
Blog

Dag 18: Favoritt antagonist #30DayChallenge

Skrevet av Glorfindel den 7 juni 2017 klokken 12:36

Nok en gang lider jeg av ekstrem ubesluttsomhet som gjør meg i ustand til å plukke ut én enkelt karakter. Derfor kommer det nok en gang en liste, enten om du liker det eller ei. Her er 5 spill-antagonister som har betydd det lille ekstra for meg i min spillhistorie.

Jeg vil også på forhånd advare om at denne bloggen vil inneholde spoilere fra spillene karakterene representerer.

Liquid Snake / Revolver Ocelot

Hvem som er helt og skurk i MGS-serien, avhenger i bunn og grunn av hvilket synspunkt du velger å ha. Den politiske uenigheten mellom Big Boss og Zero/The Patriots, er det som utgjør mye av konflikten i MGS og således er det ikke fullt så enkelt å definere noen klare antagonister i serien. Liquid Snake, Solid Snake's tvillingbror og en av kloningene til Big Boss, er en av de som fremstår litt mer som en slemming. Som leder av den gjenværende organisasjonen FOXHOUND tok han over Shadow Moses Island og atomvåpnene som lå lagret der, for deretter å true USA med angrep om de ikke fikk overlevert levningene til Big Boss. Han er også sykelig sjalu på sin bror Solid Snake, som arvet Big Boss's dominante gener. Han stoppes til slutt av nevnte Solid Snake, som naturligvis blir sett på som den store protagonisten i serien.

Revolver Ocelot er en av de mer mystiske karakterene i serien. Hans rolle som muldvarp gjør han vanskelig å plassere, da han allierer seg med både terrorister og regjeringen selv.. Etter at Ocelot mister den ene armen sin under Shadow Moses Island-hendelsen, transplanterer han Liquid sin arm til seg selv. Liquid blir dermed en del av han selv og han går siden under navnet Liquid Ocelot. Sannheten er dog at det hele er planlagt for å lure The Patriots og at Ocelot gjennom hypnose, psykoterapi og bruk av nanomaskiner, klarer å "overføre" Liquids personlighet til seg selv. Til slutt viser det seg også at han hele tiden har vært tro mot Big Boss og at hovedmålet hans var å eliminere The Patriots, noe det ironisk nok var Solid Snake som endte opp med å gjøre.

The Lich King

Lich King's tragiske historie kan på sett og vis minne litt om Darth Vader fra Star Wars. Arthas Menethil var en paladin av Knights of the Silver Hand, Lordaeron's prins og arving til tronen. I sin rolle som paladin, var han fast bestemt for å kjempe mot de vandøde The Scourge. De vandøde bringte med seg en fryktelig pest, som etterhvert også tok seg inn i en av menneskenes mest folkerike byer: Stratholme. Arthas beordret the Knights of the Silver Hand, deres leder og Arthas mentor Uther, til å rense hele byen. Uther nektet å gjennomføre dette oppdraget og således ble Knight of the Silver Hand oppløst av Arthas. Han tok med seg sine mest betrodde, for så å gå løs på en masseslakt av de korrupte innbyggerne i byen. Dette ble starten på Arthas's fall. Senere dro han til the Scourge's tilholdsted Northrend. Her fant han runesverdet Frostmourne, et forbannet sverd med deler av sjelen til den opprinnelige Lich King: Ner'zhul. Etter mangt et oppdrag for the Scourge, endte Arthas til slutt opp ved The Frozen Throne, hvor resten av Ner'zhul lå innelåst. Ved å føre Frostmourne gjennom det frosne fengselet, falt Ner'zhul's hjelm på bakken. Det øyeblikket Arthas satt hjelmen på hodet, smeltet Arthas og Ner'zhul sjel sammen og Arthas som person opphørte å eksistere. The Lich King, en av Azeroth's aller mektigste skapninger, var nå født.

Ganondorf

The Legend of Zelda's sentrale antagonist dukker nesten opp i alle spillene i serien. Ofte er det gjennom hans alternative form Ganon, en skapning som på mange måter likner et villsvin. I spill som Ocarina of Time, The Wind Waker og Twilight Princess er det dog hans menneskelige selv som opptrer. Ganondorf besitter The Triforce of Power og søker bestandig etter de to andre, som holdes av henholdsvis Link og Zelda. Selv om han stadig bekjempes av Link og Zelda's ulike iterasjoner, dukker han bestandig opp igjen i et nytt spill. I Skyward Sword fikk vi endelig svar på hvorfor. For lenge siden ble Hyrule invadert av en eldgammel ondskap kalt Demise. Gudinnen Hylia fengslet Demise, men han ble senere sluppet fri av sin tjener Ghirahim. Demise møtte dog sin undergang i Link, hvor han stenges inn i Master Sword, for så å råtne bort. Før han beseires lover han at en reinkarnasjon av hans hat vil gjenfødes og forfølge verdensherredømme, samt de av gudinnenes og hennes helt's blod (les: Zelda og Link).

Sephiroth

Når det er snakk om antagonister i Final Fantasy serien, kunne jeg snakket om karakterer som den mystiske Kuja, den ekle Ultimecia eller den rent psykotiske Kefka. Men for mitt vedkommende er det ingen av dem som når helt opp til selveste sjefsskurken i VII-universet.
Og det er flere ting som gjør Sephiroth så interessant, f.eks. hans utstrålende design eller hans legendariske themelåter. Men mest av alt er det kanskje hans personlige vesen. Sephiroth er nemlig også et typisk eksempel på: "fall from grace". I forløperen til FFVII, Crisis Core, får vi se en litt mer sivilisert utgave av karakteren. Som en av Shinra SOLDIER's mektigste krigere, er han intelligent og respekterer de han anser som verdige. Men Sephiroth føler seg annerledes, han har nemlig umenneskelig styrke, smidighet, hurtighet og reflekser. På et oppdrag i Cloud's hjemby: Nibelheim, oppdager Sephiroth sannheten. I byens Mako reaktor ligger det kammere med muterte mennesker. Her finner han også et kammer merket "JENOVA", en utenomjordisk skapning hvis celler ble blandet sammen med ufødte mennesker av Shinra, i forsøk på å skape en menneskelig hybrid-rase. I en forskrekkelse over at dette kan være årsaken til hans følelse av å være "annerledes", går Sephiroth inn i et raseri og brenner ned hele landsbyen. Han blir sinnsyk og utvikler et Messias-kompleks, i tro om at han er den utvalgte til å herske over planeten. Han fusjonerer seg siden med the Lifestream, vokser i både makt og kunnskap og ender opp som en de mest ikoniske antagonistene i spillmediets historie.

Dr. Neo Cortex

Nå lurer du kanskje på hva denne fyren gjør på listen og jeg skal gladelig fortelle deg hvorfor. Gjennom Crash Bandicoot trilogien var Dr. Neo Cortex et av mine aller første møter med slemminger i spill. Cortex bærer naturlige trekk som kjennetegner en klassisk bad-guy: herskesyk, manipulerende, kortluntet, uvøren og med verdens ondeste latter. Man skulle nesten tro han var den ultimate antagonist, men Cortex er i tillegg en skikkelig tulling. Han er den som skaper sin egen erkefiende Crash Bandicoot, ved å utføre et eksperiment som mislykkes relativt sterkt. Og selv om han fremstår som sjefen for alle slemmingene i serien, skjelver han i buksene i nærvær av den onde masken Uka Uka. En ting er i hvert fall sikkert, jeg ser veldig frem til et gjensyn med denne onde "mesterhjernen" i slutten av måneden.

Dag 18: Favoritt antagonist #30DayChallenge

HQ