LIVE

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Live broadcast
Annonser
logo hd live | Quakecon at Home Official Stream
Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk

Årets spill 2018: del 1

Skrevet av Glorfindel den 30 desember 2018 klokken 20:11

Hei og hopp, her sa det (nesten) stopp. Når jeg skriver denne teksten kan jeg ikke unngå å legge merke til at den siste jeg skrev på denne bloggen, var årets spill-listen for 2017. Hvor del 1 ble postet for nøyaktig et år siden. Siden jeg tidlig i år inntok en litt annen rolle på Gamereactor så har nok bloggingen blitt kraftig nedprioritert, men å skrive årets spill-bloggene er noe jeg har holdt på med de siste 5 årene og som jeg jaggu skal ta med tid til å gjøre i år også.

2018 har samlet sett vært et svakere år enn fyrverkeriene 2013 og 2017. Det overgår allikevel 2014 og skal nok også få lov til å være oppe blant 2015 og 2016. Kort fortalt har det kommet en del gode titler i år også, hvor det er enkelte jeg ikke engang har fått rotet meg til å prøve. Nei jeg har enda ikke fått startet opp Red Dead Redemption 2 og det kommer derfor naturligvis til å være fraværende fra denne listen.

En annen ting som er verdt å nevne er alle nylanseringer som har kommet i år. Shadow of the Colossus, Dark Souls og Spyro er alle spill jeg har hatt stor glede av i år og som jaggu kunne fått plass på en slik liste om de ikke hadde vært oppussede utgaver av allerede etablerte spill. Det samme gjelder nesten et spill som faktisk er inkludert på listen, men jeg føler det skiller seg litt ut fra de nevnte.

Uten mer om og men, her er de 10 spillene jeg anser som mine favoritter fra spillåret 2018.

10. Pokémon Let's Go: Pikachu

Eldre spill har en tendens til å være nostalgibomber uten like og for min del er det få spill som kler denne rollen bedre enn de originale Pokémon-spillene. Dette er nok Nintendo også fullstendig klar over og valgte å gjenskape Pokémon Yellow med et lite dryss Pokémon Go. En del fans satt kaffen i vrangstrupen da de fikk høre dette. Var dette det store Pokémon-spillet vi skulle få servert på Switch? Nei, det kommer fremdeles i 2019, men det betyr ikke at Let's Go er noe man trenger å overse. På tross av simple mekanikker er det ganske artig å gjenbesøke den første generasjonen i ny drakt. Let's Go er en herlig "blast to the past", som spillmessig holder seg ganske tro mot originalen hele veien og med nyinnspilt musikk som får kroppshårene til å reise seg både her og der.

9. Octopath Traveler

2017 var et godt år for japanske rollespill og har prøvd å fortsette i samme spor. Octopath Traveler dukket opp midt i sommerferien og solgte relativt bra på ganske kort tid. Kanskje spesielt til å være eksklusivt på Nintendo Switch. Spillet presenteres i en lekker 2D-stil med SNES-lignende 16-bits figurmodeller og 8 ulike karakterer du kan spille som. Hver karakter har en unik historie, slik at gjenspillingsverdien øker betraktelig. Spillets kanskje fremste element er dog musikken som er fordelt på hele 4 CD-er. Octopath Traveler er et meget bra rollespill som føyer seg inn i rekken av gode titler på Nintendo's nyeste konsoll. Men da jeg foreløpig kun har spilt gjennom spillet med én karakter, kommer jeg ikke til å flytte det noe høyere opp på listen.

8. Dragon Quest: XI

Tro det eller ei, men i Japan finnes det en rollespillserie som sannsynligvis er mer populær enn Final Fantasy. Japanerne virker nærmest å ha et sykelig forhold til Dragon Quest, mens vi her i vest ikke har fått stiftet et like godt bekjentskap med serien. Det nyeste tilskuddet i serien valgte derimot Square Enix å sende over havet. Og Dragon Quest XI er et spill som gjør det meste bra. Det har en spennende historie, et interessant rollegalleri, et klassisk men samtidig dyptgående turbasert kampsystem og en lekker, unik grafikkstil takket være bidrag fra Dragon Ball-skaper Akira Toriyama. Men det er et element det skorter på for Dragon Quest XI, et av elementene jeg anser som viktigst i denne sjangeren. Veterankomponist Koichi Sugiyama ser ut til å ha kjørt seg fast i eldgamle traktorspor for musikken er spilt inn i MIDI-format, noe som får spillet til å virke flere år eldre enn det er. De den totale mengden lydspor er også svært langt unna mange andre spill i denne sjangeren, selv om det skal sies at ikke alt er like skivebom. Allikevel er det veldig synd, da resten av spillet innehar god kvalitet.

7. Jurassic World: Evolution

Det er mange år siden dinosaurene døde ut og ikke fullt så mange år siden min interesse for dyrene var på topp. I 2018 skulle den vise seg å returnere på ny. I starten av sommeren dukket Jurassic World: Fallen Kingdom opp på kino. Ikke lenger etter ble spillet Jurassic World: Evolution opp på diverse konsoller. Spillet er en simulator som minner veldig om det klassiske Operation Genesis fra 2003. Her handler det om å drive din egen dinosaurpark og alt det innebærer, både med tanke på økonomi, gjestfrihet, utføre oppdrag og naturligvis sørge for at dine forhistoriske skapninger lever godt. Utvalget dinosaurer du kan avle opp er usedvanlig stort og både grafikken og lydbilde gjør sitt for å gjenskape stemningen fra de kjente filmene. Det er et simulatorspill hvor du i all hovedsak gjør mye av det samme om og om igjen, men allikevel er det merkverdig vanedannende. Faktisk er det et av årets spill jeg har klart å legge ned mest timer i.

6. Assassin's Creed: Odyssey

Helt siden det første spillet i 2007 har Assassin's Creed kommet opp i 11 hovedspill, samt en haug av spin-offs. I Odyssey reiser vi lenger tilbake i tid enn noen gang, selv før snikmorderne så dagens lys. Det betyr allikevel ikke at Odyssey ikke klarer å snøre seg inn i resten av den nokså innviklede historien til serien. Spillet sentrerer rundt den Peloponnesiske krigen og lar deg velge mellom både en mannlig og en kvinnelig hovedkarakter. Jeg valgte å gå for den kvinnelige ved navn Kassandra, hvor hun gjennom spillets gang fort endte opp som en av de mer interessante karakterene i serien. Spillmessig viderefører Odyssey mye av det Origins påbegynte i fjor. Det antikke Hellas er enormt og rollespillelementene preger nå serien mer enn det har gjort noen gang før. Samlet sett er kanskje Odyssey et bedre spill enn Origins, som jeg også rangerte ganske høyt i fjor. Allikevel er det ikke i nærheten av like nyskapende og smått "revolusjonerende" for serien som det Origins var og får derfor ikke noen høyere plassering på denne listen.

Årets spill 2018: del 1

Du ser på

Preview 10s
Next 10s
Annonser