Spillkjøp ved lansering - hvorfor gidde?

HD Edition. Remastered Edition. Next-Gen Edition. Definite Edition. Game of the Year Edition. Revised Edition. "This is the way it was actually meant to be, but the original version didn't quite turn out this way" Edition.

Kjenner du det igjen? Det er ikke så rent sjelden nå til dags vi ser at spill gis ut på nytt. Årsakene til dette kan være mange. Noen ganger gis de ut til nye plattformer, mens andre ganger gis de ut i reviderte utgaver.

Spørsmålet som melder seg, er: Hvis spillet uansett kommer i en ny versjon om en stund, hvorfor skal jeg da bry meg om å kjøpe spill i utgangspunktet?

Nå tenker jeg ikke først og fremst på at et spill blir konvertert fra en plattform til en annen. Slike overganger betyr sjelden store endringer, med mindre det er snakk om en overgang på tvers av konsollgenerasjonene. At et konsollspill blir konvertert til PC eller vice versa, betyr som regel ikke all verdens. Som regel handler dette bare om å nå ut til et størst mulig publikum, samtidig som at spilleren med flere plattformer tilgjengelig får valgfriheten til å velge sin foretrukne plattform.

Det jeg tenker mer på, er når utviklere først gir ut et spill for deretter å gi ut en ny versjon av spillet senere under parolen «dette er en langt bedre versjon av spillet enn originalversjonen.» Da tenker jeg ikke først og fremst på HD-pakker av gamle spill som ikke lenger er tilgjengelige på det åpne markedet (slik som Ico & Shadow of the Colossus Collection til PS3), men snarere spill som får nyversjonen kort tid etter at originalen ble gitt ut, og gjerne mens originalen fremdeles er i fritt salg på markedet.

Eksempelvis ble spill som Soul Sacrifice og Bravely Default gitt ut i to omganger, hvor den andre versjonen av spillet rettet opp i feil fra originalversjonen (NB: I Vesten ble bare sistnevnte versjon av Bravely Default lansert). Et annet eksempel man kan trekke frem er Assassin's Creed III: Liberation. Spillet ble opprinnelig lansert til Vita oktober 2012, men allerede januar 2014 kunne man kjøpe en langt fyldigere HD-versjon til PS3/360/PC (uten at det hjalp nevneverdig på flere av spillets mangelfulle sider).

De mest aktuelle eksemplene er fjorårets heteste titler, The Last of Us og GTA V. Allerede nå kan man spille The Last of Us på PS4, og en versjon av GTA V til PS4, XBO og PC er på trappene.

Hva slags inntrykk får man av slike lanseringer? Først og fremst kan man få inntrykk av at folk som handler spill på lanseringsdagen må være tette i pappen, siden de kjøper et spill som tydeligvis er uferdig (og betaler full pris for det attpåtil) eller som man får kjøpt med langt bedre grafikk senere. Det andre punktet er at dette skaper usikkerhet - hvordan kan jeg vite at dette spillet ikke lanseres på nytt om ett til to år i en langt mer fullkommen og helhetlig versjon? Hvorfor bry seg om spillet nå overhodet?

Man kan likevel forstå valgene til studioer som Naughty Dog og Rockstar. Det fremstår som langt mer attraktivt å gi ut spillene sine til konsoller folk flest har først, for så å pusse opp spillet og lansere det til langt skarpere og heftigere konsoller etterpå (salgstallene bak GTA V - godt over 30 millioner - lyver ikke). Spørsmålet jeg likevel sitter igjen med, er om vi er tjent med en slik situasjon. Vi er snart to år inne i den åttende konsollgenerasjonen (ett år for de som ikke vil telle med Wii U). Hvilke endeveltende lanseringer har vi sett så langt? Hva skal lokke de av oss som er aktive spillere og som allerede har spilt titler som The Last of Us og GTA V over på de nye konsollene?

Å gjøre et spill tilgjengelig for flest mulige spillere er vel og bra, men det må ikke gå på bekostning av nyskapning og utviklingen av nye spill. Det er grenser for hvor lenge en kan leve på resirkulert materiale.

Forskjellen er der, men er den stor nok til å legitimere en nyversjon bare ett år etter opprinnelig lansering?