Pyton

Da jeg gikk på videregående skole mot slutten av 80-tallet elsket jeg tegneserier. Og da spesielt Pyton. Pyton var et humorblad laget av norske serietegnere, der blant annet Arild Midthun, Tommy Sydsæter og Frode Øverli bidro. Jeg tegnet masse selv på denne tiden, og elsket de bisarre seriene og tegningene i Pyton.

Til jul fikk jeg MegaPyton-boksen, en nyutgivelse av klassiske Pyton-striper, og jeg må innrømme at bladet har tapt seg litt med tiden. Pyton var alltid vulgært og rølpete, men jeg husket liksom at humoren gikk litt dypere og var hakket mer raffinert enn de stripene jeg leste på nytt i romjula.

Pyton var nok veldig tidsriktig, og for meg i russetida var dette humor som var midt i blinken. Men det kommer ikke til å gå inn i historien som noe høydepunkt i humor-Norge, dessverre.

Da hadde jeg et bedre gjensyn med bladet Mad nå nylig. Min far kjøpte Mad fast på 60- og 70-tallet, en samling jeg har tatt vare på etter ham, sammen med samlepermene med Norsk Mad fra 80-tallet. De norske bladene hopper over litt for mange popkulturelle referanser og er ikke like satirisk som den amerikanske versjonen, men humoren er likevel mer tidløs og med mer snert enn de gamle Pyton-bladene klarer å levere i dag.

Dølle Døck, frontfiguren til Pyton i mange år.