Pokémon - En hyllest

Nei, i dag gidder jeg ikke å skrive en konspirasjonsblogg. Først og fremst vil jeg takke RockFuzzEleven for å ha mekket meg et bloggbanner. Det settes pris på. Du vil bli min håndlanger når jeg tar over denne siden. Neida. Joda. Neida....jo.

Jeg har sett at et par andre har kommet med en hyllest til Pokémon de siste dagene. I dag skaffet jeg meg Pokémon X, det siste tilskuddet i den håndholdte serien. Så jeg tenkte derfor også å skrive en hyllest til Pokémon. Den håndtholdte serien er det desidert beste ved Pokémon-franchisen, dette påstår jeg uten å ha lest noe manga om Pokémon, for jeg tviler at det kan toppe de håndholdte spillene.

Det hele startet da jeg fikk en Game Boy Color. Jeg fikk med Wario Land 2. Bruttern fikk Pokémon Red. Det endte med at det var jeg som spilte Red. Bruttern måtte skaffe seg Blue. Wario Land 2 var knallbra, men ingenting mot Pokémon Red. Jeg aner ikke hvor mange timer jeg tilbrakte der, men jeg er ganske sikker på at det gikk over maks antall timer spillet kunne telle. Jeg fanget alle forskjellige Pokémon, jeg skaffet til og med Mew.

Etter hvert begynte jeg også å følge med på den dubbede animeserien som ble sendt på TV, og skaffet meg flere av episodene på VHS. Det å benke seg foran TV-en på den tiden var ukas høydepunkt. Jeg måtte jo se hvordan det gikk med Ash, Misty og Brock. I dag vil jeg helst unngå alt som har med animeserien å gjøre, og de gangene jeg sjekker den, angrer jeg raskt. Jeg blir alltid blendet av nostalgi før jeg gjør det og av realiteten mens det pågår, det er elendig. Det var derfor befriende at det for et par uker siden kom en serie som fulgte det første spillet, Pokémon: The Origin, den var faktisk god også. Ash og Gary var borte og nå var Red og Green hovedpersonene og rivalene. Det var mange tidsforskyvelser, men det var jevnt over bedre produksjonsverdi her enn i den opprinnelige serien. Anbefales hvis man fortsatt er litt interessert i Pokémon.

Min Pokémon-karriere fulgte så med Gold, Emerald, Platinum og White. Alle greide å underholde meg, og dette er i senere tid fortsatt den eneste serien som har greid å klistre meg til skjermen uten at jeg har gått lei. Nå skal jeg snart begynne på Pokémon X, håper at det innfrir og fortsatt greier å klistre meg til skjermen.