Et verdig punktum

Så satt jeg der helt alene i kinosalen for å se Hayao Miyazakis siste film. Aner ikke hvorfor jeg var den eneste der, men jeg var bare glad for det. Da slapp jeg å hulke innvendig over at diverse individer satt med mobilen gjennom hele filmen eller å bry meg om at snackset mitt knaser verre enn chips. Jeg kunne bare lene meg tilbake og nyte Miyazakis antatt siste langfilm, The Wind Rises.

En bedre avslutning fra Miyazaki kan man strengt tatt ikke håpe på. Dette er en av de mest voksne og realistiske filmene Miyazaki har stått bak. Han har selvsagt greid å presse inn noen drømmesekvenser her og der, men filmen fremstår mest av alt som en hyllest til fly, som har vært en ingrediens i flere andre Miyazaki-filmer (Porco Rosso, Castle in the Sky), og det funker som bare det. Men mest av alt er dette en reise gjennom et menneskes liv, Jiro. Aner virkelig ikke hvorfor mesterregissør Hideaki Anno ble inkludert som stemmeskuespiller for Jiro når dette ikke er hans hovedfelt. Litt skurrende til tider. Hvor var jeg? Ja, man følger Jiro over store deler av ungdomstiden, han er nærsynt og liker fly. Han kan ikke bli pilot, men vil bli flykonstruktør istedet. Han reiser til universitetet, men under reisen blir Tokyo rammet av jordskjelv (i 1923). Filmen er derfor tett knyttet opp mot virkelige hendelser, noe som blir klarere utover i filmen.

Rent teknisk er dette noe av det beste Ghibli har produsert noen gang. Animasjonen er helt utsøkt og har vilt mange scener som føles som øyegodteri. Musikken er nok noe svak i forhold til det man forventer av Joe Hisaishi, det er ingenting som skiller seg virkelig ut, men samtidig passet musikken veldig godt til stemningen filmen hadde.

The Wind Rises er en film som har alt: Dramatikk, håp, drømmer, romantikk og spenning, og en anelse absurditet. Dette er et verdig punktum for Miyazaki. Helt klart ikke hans aller beste, men den er oppe der med de fleste han har regissert.

Så satt jeg der igjen da, rulleteksten gikk sin gang, fikk nesten en tåre i øyekroken over at dette var den siste filmen til Ghibli-legenden. Vel, vi har fortsatt Goro...