Stemning i spill undervurdert?

Når spillprodusenter skal utvikle et spill så virker det som om det er noen spesifikke egenskaper spillet deres skal gjøre godt. Noen spill har kvaliteter som skiller seg ut i mengen, og hva er det som gjør at vi faller for spillet?

Eksempler på spill som lykkes godt i multiplayer og sammarbeid er f.eks Bordarlands, Call of Duty serien, flere Battlefield spill, osv. Listen er lang, men hvorfor er det slik at en online komponent i et spill er forventet?

Hvorfor fokuserer fokusere på å legge til en dårlig online del i spillet dit hvis du kan forbedre enspillerdelen?

En annen kvalitet som også fungerer bra hvis den blir godt laget er det å bare surre rundt å ha det gøy. Just Chause 2 er et godt eksempel, spillet tar seg selv ikke like seriøst som f.eks GTA som gjør at spillet blir morsomere å spille. (Min mening)

Men en kvalitet som få spill fokuserer på etter min mening, og som jeg mener er veldig undervurdert. Atmosfæren i et spill er for meg viktig. Spill som Fallout 3 slukte grådig mitt hjerte med sin voldsomme og utmerkede atmosfære. (Og Bioshock)

Hva er det som gjør at jeg gleder meg 1000 ganger mer til å spille Fallout 3 på PS3 når den kommer tilbake fra repp enn COD6, selv når jeg alt har brukt 100timer+ i den fantastiske Washington DC, og jeg ikke har prøvde MW2 andre steder enn hos venner? Jo stemningen/atmosfæren i spillet gjør meg så glad i spillet at ikke ord kan beskrive det.

Er det fler som føler det slikt eller er det bare meg? Uteblir atmosfære i fokus blant spillprodusenter siden det er et element i spill som satt pris på, på lik linje som andre elemtenter som flerspillerdel blant oss forbrukere?