Remove cock from ass, Spartacus!

Den første sesongen av Spartacus er noe av det råeste jeg har sett på tv. Episke slåsskamper og vakre dialoger ble kun avbrutt av velformede pupper, and all was right in the world. Karakteren Spartacus overlevde mot alle odds, men skuespilleren Andy Whitfield var ikke like heldig, og tok kvelden før andre sesong. Sesong 2 ble derfor en prequel, denne gangen med Batiatus i hovedrollen, seriens mest interessante karakter.

Den tredje sesongens mangel på noen som helst form for substans, gjorde bare fraværet til Batiatus tydeligere. Jeg trodde aldri jeg kom til å si dette, men til og med blod og pupper blir litt tynt I lengden, en lekse denne serien nekter å ta lærdom av. Det hjelper heller ikke at Spartacus bytter ut skuespillere fortere enn du kan si "kanseller".

Kan den fjerde sesongen redde seg inn igjen? Nei, det ser ikke sånn ut. Etter å ha ergret meg gjennom den første episoden, innså jeg at det er en grense for hvor mange ganger en gidder se de samme scenene om og om igjen. Spartacus angriper en stakkars romer, og skriker deretter i sakte film mens blodspruten står. Gannicus angriper en stakkars romer, og skriker deretter i sakte film mens blodspruten står. Rinse and repeat. Ikke engang sexscenene eier en fraksjon av skam lenger, og durer på i flere minutter uten å fremme noe av plottet. La meg si det sånn, vil jeg se pornografi vet jeg hvor jeg finner det.

Likevel vet jeg at jeg kommer til å fortsette å se på serien, så jeg krysser fingrene for at den skjerper seg, noe den mest sannsynlig ikke gjør. By the gods, see an end to this madness and set mind to greater purpose!