Daredevil

I forrige uke ble det lagt ut nok en Marvel-serie på Netflix, og jeg var rimelig lunken til mer superheltunderholdning. Etter å ha lidd meg gjennom to sesonger av Arrow (fordi jeg fikk beskjed om at det ble bedre etter hvert!) måtte jeg bare gi opp, men Daredevil har bevist at serieformatet kan fungere.

Jeg leser ikke tegneserier, jeg vet ikke hvordan alle disse Marvel-heltenes arbeid henger/ikke henger sammen med hverandre, og jeg har ikke peiling på om en film eller serie er tro mot kildematerialet. Jeg kan imidlertid vurdere godt fra dårlig, og Daredevil er godt.

Det er dystert og voldelig, rått og brutalt og jeg har så langt bare hatt et par øyeblikk hvor jeg har fnyst av logiske brister (innad i universet de har skapt). Serieskaperne har til og med våget å leke seg litt med kameraføringen, noe som gjør at jeg får servert noe mer enn bare en TV-tilpasset tegneserie.

I motsetning til tidligere nevnte Arrow, har de fått med en haug med veldig spennende skuespillere. Charlie Cox var glimrende i sine scener i Boardwalk Empire, Rosario Dawson har en egen evne til å stoppe tiden hver gang hun er på skjermen og det er alltid gøy å se Gomer Pyle ...unnskyld, Vincent D'Onofrio. Mange av de andre skuespillerne har vi også sett gjøre godt arbeid tidligere, og de svikter ikke her heller.

Daredevil er den enkleste anbefalingen på en god stund, og det kommer fra en som ikke hadde trua i det hele tatt...

Som jeg skrev - dyster, rått og brutalt.