Siden 9-årsdagen min har spill vært en stor del av livet. Jeg husker fortsatt da foreldrene mine kom inn på rommet mitt og ga meg min helt egen GBA med Pokémon Crystal, og jeg spilte ofte Super Mario Bros. Deluxe hos ei venninne. Jeg ønsket meg lenge GameCube, men fikk aldri... Men da jeg og broren min fikk hver vår DS Fat til 11- og 9-årsdagene våre(jeg med Pokémon Dash, han med ingenting, hihi) ble det virkelig fatt på gaminga. Kjøpte selv ganske mange DS-spill(og senere DS Lite) for egen ukelønn, og selv om noen tyder på at jeg hadde litt dårlig spillsmak der og da, kan ingen si at jeg ikke var spillinteressert.
Jula 2008. I den svære pakka fra pappa og samboeren, lå det... en XBox 360. Det som kommer videre er isjokkerende, men here goes: Jeg ble utrolig skuffet. Jeg hadde lenge gått rundt og snakket om Wii, og så fikk jeg dette? Denne, med svært, svært få bra spill med "min" aldersgrense?(Er forresten 14.) Der de fleste toppspillene var diverse skyte-og krigsspill(vel, etter hva jeg hadde fått med meg)? Senere fant jeg ut at den bare ble kjøpt på grunn av et veldig bra tilbud, men likevel...
Februar 2009. I ei ganske lang stund, og i tilfelle jeg ikke fikk den til jul(jeg hadde rett) hadde jeg spart opp penger til Wii, problemet var at den var utsolgt overalt.(Vil ikke engang tenke på alle de stakkars Wii-ene som bare blir brukt av såkalte "casual-gamers", for å bruke sånne uttrykk...) Heldigvis var den endelig inne i 1 butikk. Det var en eneste Wii igjen; utstillingeksemplaret. Jeg kjøpte den og koblet den til, det eneste jeg angrer på er at jeg koblet den til hos pappa, der jeg bare er onsdag og annenhver helg, men hos mamma har vi bare en bitteliten TV som jeg tror ikke ville ha virket å game med engang. (Senere skal jeg kjøpe en billig flatskjerm for litt av konfirmasjonspengene og flytte Wii-en...)
Men tilbake til Wii-kjøpet. Jeg var bestemt på én ting: Jeg skulle også ha et spill til den, denne jenta klarte seg ikke med Wii Sports de første ukene(har forresten aldri likt Wii Sports)
Jeg så i forskjellige butikker, og i Gamestops brukthylle fant jeg et ganske billig WarioWare: Smooth Moves. Tenkte dette var et sikkert kjøp, siden jeg likte de andre WarioWare-spillene. (Det var det ei stund, men gikk lei fort- heldigvis hadde jeg også kjøpt Brawl og lastet ned diverse Mario-spill til Virtual Console rundt den tida.)
Hvorfor jeg forteller alt dette? I disse dagene med console-wars, fanboys/girls og "casual" vs. "hardcore" er det lett å føle seg usikker når man bare har Wii og i tillegg lar en fullt tilgjengelig 360 stå urørt, men jeg syns likevel jeg kan regne meg som "skikkelig" gamer. "Problemet" er kanskje spillsmaken min: Jeg har rett og slett ikke sansen for mørke, triste, brun-og-gråtone skytespill, samme hvor "realistiske" de måtte være. (Jeg HAR prøvd et sånt spill, Medal of Honor, til Playstation, og selv om det kunne være interessant, var det ikke helt min stil) Selv om disse spillene ofte er mer "realistiske" med bedre grafikk, betyr ingen av disse noe særlig for meg.
Jeg har alltid likt serier/spill som Mario, Pokémon, WarioWare, Animal Crossing og i det siste Zelda. Foretrekker rett og slett spill som dette... Det "verste" jeg i dette øyeblikk har tenkt meg å kjøpe er Twilight Princess.
Jeg liker rett og slett bedre å hoppe på søte, små Goombaer og Koopaer enn å plaffe ned zombier.
Men så kan det jo være at jeg bare ikke vet om andre ting jeg kommer til å like... har aldri hatt sansen for slåssespill, men elsker Brawl(men dette er annerledes slåssing, og inneholder mye Nintendo) og trodde heller ikke jeg likte racing, før jeg spilte Mario Kart.
Og bare så det er sagt: Jeg tar mine forhåndsregler og holder meg LANGT unna "Wii something"-serien og annet tull. Dessuten bruker jeg alltid Classic Controller hvis det er mulighet for det.
Og ja, jeg vet det bare noen få spill det er verdt å kjøpe til Wii, men la meg bare si: Det er kanskje rundt 10-12 spill jeg kunne tenkt meg til Wii, men det er ytterst få på XBox og PS3. De andre har kanskje DVD-spiller, HD og ingen Friendcodes, men det er først og fremst spillene jeg kjøper konsoller for.
Poenget er at bare fordi jeg ikke er så glad i det meste til XBox og PS3, er jeg ikke en "verre" gamer for det.