Norsk
Nekromantheon - Rise, Vulcan Spectre

Nekromantheon - Rise, Vulcan Spectre

Skrevet av Zook den 22 januar 2012 klokken 12:32

Thrasherne fra Kolbotn er tilbake med sitt andre studioalbum. Med Rise, Vulcan Spectre sparker de igang metalåret på ytterst brutalt og ondskapsfullt vis.

Trioen i Nekromantheon spiller thrash metal som minner sterkt om tidlig Slayer og Exodus. Christian Holm gjør en solid jobb bak trommesettet, og byr på både vanvittig hastighet og variasjon. Bak mikrofonene finner vi Sindre Solem - som også spiller bass - og Arild M. Torp, som også er bandets gitarist. Vokalen på albumet er skrikende og tydelig inspirert av Tom Araya fra Slayer. Gitar er selvsagt et utrolig viktig instrument i alle former for metalmusikk, også her. Torp leverer både sylskarpe, hvinende gitarsoloer og fete riff som får nakkemusklene til å gå amok.

Produksjonen på albumet kunne knapt vært bedre. Lyden har en slags ekkofremkallende effekt som gjør at det høres ut som både skrikene og gitarsoloene kommer rett fra Hades sitt rike. Det høres rett og slett ondt ut, og det er selvsagt et pluss i metalmusikk.

Allerede fra første minutt er det tydelig at Nekromantheon er et band som ikke kaster bort tid: Det finnes ikke spor av lange gitarintroer eller mellomspill på albumet, og med en spilletid som såvidt passerer halvtimen er det opplagt at sangene her er korte og rett på sak. Mange føler kanskje at det blir litt i korteste laget, men jeg føler det er akkurat slik det skal være: Kjapt, brutalt, med ingen langdryge introer eller unødvendig repetisjon.

En av tingene jeg liker best med albumet er tekstene. Det er vel ingen hemmelighet at lyrikken i metalmusikk sjelden er hverken det viktigste eller mest gjennomtenkte elementet, men Nekromantheon byr på onde tekstlinjer med temaer jeg liker. De fleste av sangene tar nemlig for seg gresk mytologi. Hades, Helios, Ikaros og Poseidon er noen av gudene fra Olympus som blir nevnt her. Tittelsporet tar for seg historien om Vulcan Spectre, en smed som blir bannlyst fra Olympus og sverger sin hevn. Med tekstlinjer som "Slay the virgins" og "Our legions prepare for attack!" er det tydelig at det er en del klisjéer å finne, men det fungerer allikevel godt.

De unge herrene fra Kolbotn beviser med Rise, Vucal Spectre at de kan lage bunnsolid metal med presisjon, aggressivitet, tempo og innlevelse. Nekromantheon har kanskje allerede laget årets norske metalalbum, og det blir spennende å følge utviklingen til bandet videre.

Hvis du liker god, gammaldags thrash metal kan Rise, Vulcan Spectre varmt anbefales.

Beste låter: Cast Down to the Void, Coven of the Minotaur, Rise, Vulcan Spectre, Embrace the Oracle.

8/10

HQ