Leser- og redaksjonsblogger. Gamereactor er Nordens største gaming site. Vi står altid klar med de seneste nyheder og anmeldelser af de nyeste spil. Blogs og brugeranmeldelser er også en stor del af siden, og så har vi nturligvis Danmarks bedste gaming forum. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk

Oppdatering fra livet til AndyLonn

Skrevet av AndyLonn den 27 september 2013 klokken 17:16

Dette blir vel den andre livstegn bloggen jeg skriver siden jeg kom til GR communityen. Beklager litt liten aktivitet den siste tiden. Mye av det skylles det fantastiske Grand Theft Auto V.

Spillet er bare helt fantastisk og jeg bruker stortsett all tid jeg har til råde til å spille det. Jeg planlegger å anmelde spillet, men om den anmeldelsen kommer før eller etter jeg reiser bort en uke gjenstår å se..

Utenom det så har det vært uvanlig mye aktivitet i livet mitt. Jeg har operert armen etter en skade jeg har hatt siden jeg var 12. Dette ingrepet gjorde at jeg nå er sykemeldt i tre uker fra forrige fredag så jeg har to uker igjen av den. Kanskje det kan bli noe mer aktivitet her den siste uken av sykemeldingen. Vi får se

Jeg har også vært på jobbintervju, og kan gledelig melde at jeg har fått meg ny jobb. Jeg går da fra å være Elektriker til hjelpearbeiider med fagbrev som Automatiker hos Kvaerner på Stord. Jeg begynner id en nye jobben 1. November og gleder meg selvfølgeligt til det, selv om det blir tungt å si adjø til kollegaene mine på Kårstø, hvor jeg har jobbet i 4 år..

Så se frem til anmeldelsen min av GTA V. Den er på vei

HQ
Vold, sex, aldersgrenser og GTA-serien

Vold, sex, aldersgrenser og GTA-serien

Skrevet av AndyLonn den 15 september 2013 klokken 22:40

Jaja, Så er vi her da, bare en dag og to borte fra at Rockstar lanserer sitt nyeste spill i GTA serien: Grand Theft Auto V. Utgivelser av ett slikt spill drar alltid med seg kontroverser og hysteri rundt vold og seksualitet i spill. Siden jeg ikke kan se inn i Paleantiren min å forutse hvilke kontroverser denne utgivelsen kommer til å møte, ser jeg heller tilbake på hvordan tidligere spill har blitt mottatt og reflekterer over foreldrenes ansvar i det hele.

Mange vil gjerne allerede her bremse meg ved å si at kontroversene rundt serien har hatt sin rot i andre land enn i Norge. Det har dere mye rett i, men til og med i lille Norge har ikke kontroversene latt seg vente på. I 2002 når spillet Grand Theft Auto 3 ble sluppet uttalte daværende Barne og Familie minister Laila Dåvøy seg om at spillet burde vært forbudt å selge i butikkene.

Daværende Kirke og Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland var mer moderat i sin kritikk, men mente også at spillet kunne være i *strid med norsk lov.

Det er nå 11 år siden Valgerd og Laila kom med sine meninger om Grand Theft Auto III, og det har i etterkant blitt sluppet hele 10 titler i serien og ikke ett eneste av dem har blitt nektet solgt i Norge og lovgivningen rundt salg av spill med voldelig innhold har heller ikke blitt endret noe nevneverdig så vidt jeg vet.

På andre siden av Atlanteren derimot...

I California kjempet politikerne, deriblant Governatoren Arnold Schwarznegger, lenge om å innføre en lov hvor alt salg av spill som ble klassifisert som «Mature» til barn skulle bli forbudt. Denne loven var svært kontroversiell, spesielt med tanke på at det ikke finnes en slik lovgivning for filmer ettersom de er beskyttet under det første punktet i Amerikas grunnlov, nemlig ytringsfriheten.

Dette sparket igang en debatt om spill kunne beskyttes av ytringsfriheten eller ikke og etter 4 års kamp vant ESA (Entertainment Software Association) frem i høyesterett og det ble en gang for alle stadfestet at spill er beskyttet av ytringsfriheten og kan derfor ikke sensureres.

I Norge er det ingen lovgivning rundt salg av spill til mindreårige, det er butikkene selv som håndhever aldersgrenser og de aller fleste butikker ber mindreårige om å ha med en foresatt om de skal kjøpe ett spill med høy aldersgrense.

Men hvem sitt ansvar er det egentlig?

Dommen som kom frem i høyesterett i California sier at det ikke er statens ansvar å regulere hvilke spill vi spiller. Og det kunne jeg ikke sagt meg mer enig i. Men det betyr likevel ikke at det burde være fritt frem for hvem som helst å spille de aller voldeligste spillene.

Aldersgrensene er der for en grunn, De er det for å opplyse forbrukeren om hvilket innhold de kan forvente å finne i produktet. Så er det opp til foreldrene å avgjøre hvilke spill de mener barna bør spille og ikke spille.

Jeg personlig har spilt GTA serien siden jeg var 8 - 9 år gammel, Så dette synet er svært hyklerisk fra min side og det erkjenner jeg her og nå. Jeg har ingen rett til å legge dette ansvaret over på dagens foreldre når jeg selv vet hvor enkelt det er som barn å få tilgang til slike spill.

Men likevel så lot aldri mine foreldre meg kjøpe spill med 18 års aldersgrense før jeg var selv oppegående nok til å ta avgjørelsen og bruke mine egne penger på det. Spillene fikk jeg alltids spilt på en eller annen måte, enten det var hos venner, venner av venner eller piratkopierte versjoner jeg fikk av venner.

Det er like vanskelig, om ikke vanskeligere for dagens foreldre å hele tiden vite hvilke spill barna deres spiller, men jeg oppfordrer likevel alle foreldre i å sette seg inn i barnets interesser og å prøve å føre en saklig diskusjon om hvilke spill som er OK og hvilke spill som ikke er OK å spille.

For gudene vet at aldersgrensene ikke er informative nok...

Jeg er personlig veldig glad i spill med voldelig innhold, Men jeg er ikke glad i spill som er voldelige bare for å være voldelige. Manhunt serien er ett glimrende eksempel på dette. Serien er skapt av Rockstar som er de samme som utvikler Grand Theft Auto serien, men der hvor Grand Theft Auto tilbyr en historie som gir innblikk i den kriminelle underverdenen og dens maskineri, tilbyr Manhunt ikke noe annet en grotesk gladvold pakket inn i en historie som kun er til stede for å tillate volden spillerene må utøver for å komme seg igjennom spillet.

Jeg blir kvalm bare ved tanken av spillet og jeg styrte lett unna oppfølgeren til det første spillet Manhunt 2. Men uansett hvor grotesk og ekkelt jeg finner spillet benekter jeg det ikke sin eksistens, Det finnes åpenbart ett nisje publikum for serien og de har like mye rett til å bli underholdt som jeg har.

Jeg synes bare det er så synd at spill som GTA Vice City og GTA IV som begge gir en kommentar på hvordan våre handlinger påvirker oss, blir tatt med samme kam som Manhunt, bare fordi alle har 18 års aldersgrense.

Det er neimen ikke lett for foreldre som ikke har satt seg inn i hva som er forskjellen mellom spill som Call of Duty og Manhunt å kunne avgjøre hvilke spill som passer til sitt barn. Heldigvis finnes det behjelpelige menn og kvinner som jobber bak disken på Gamestop, Spaceworld, Game osv. Som kan lose foreldrene gjennom det hele.

Før jeg forlater dere vil jeg komme med en skrekk opplevelse jeg hadde på den lokale Gamestop butikken her i Haugesund.

Far og datter kommer inn i butikken, Datteren er sikkert 9 år gammel. Jeg står å snakker med butikk sjefen slik jeg alltid gjør men ser at den lille jenten marsjerer faren bort til Saints Row The Third, Peker på spillet, og faren spør: «Er det dette spillet du vil ha??» Jenten nikker. De går begge bort til kassen, og Gamestop selgeren opplyser faren om spillet. Han nevner blandt annet at spillet er svært voldelig og seksualisert, har en kjempe dildo som hovedvåpen og at på ett punkt i spillet blir man solgt som sex slave. Faren sier «Ok», Spør datteren enda en gang om hun virkelig vil ha spillet, datteren nikker og faren kjøper spillet....

Faith in humaity: Lost

Ære være Gamestop selgeren som i det minste prøvde å advare...

Jeg er ikke død, bare så det er sagt!

Jeg er ikke død, bare så det er sagt!

Skrevet av AndyLonn den 8 september 2013 klokken 16:29

Hei folkens,

Beklager litt liten aktivitet her den siste uken, ser i feeden min at det har vært tre dager siden jeg har vært her inne å gjort noe nevneverdig å det vil jeg gjerne beklage for,

Grunnene er mange men mest fordi jeg ikke har hatt tid til å spille så mye som jeg pleier, og fordi jeg jobber med en blogg om middelmådige spill men jeg sliter litt med hvordan jeg skal angripe den

Jeg kan oppsumere litt hva jeg holder på med for dere slik at dere har noe å se frem til

Jeg spiller for tiden Killzone Mercenary, har allerede postet en blogg om inntrykk fra det, så dere kan lese den mens dere venter på den endelige anmeldelsen av selve spillet

Spiller også Killzone HD når jeg har ekstra lyst til å torturere meg selv og det er det spillet som har inspirert meg til blogginlegget om middelmådige spill

Ellers så lurer jeg på om å skrive en blogg om det som skjedde for ett par måneder siden mellom Phil Fish, Jonathan Blow og Marcus Beer, men føler kanskje at den "storyen" er oppbrukt. Hyl ut om dere vil ha mitt syn på saken

Ellers får jeg bare ønske alle som kan stemme ett godt valg i morgen, og til alle en god søndags kveld

Inntrykk: Killzone Mercenary

Skrevet av AndyLonn den 4 september 2013 klokken 23:45

Idag fikk jeg endelig potene på Killzone: Mercenary. Det har vært knyttet store forventninger til spillet siden dette var muligens den siste kjangsen PS Vita fikk til å overbevise spillere om at konsollen også duger til Første persons skytespill.

Dette er det tredje store skytespillet på konsollen, og de tidligere forsøkene på å lage en skytespill opplevelse som kan konkurrere med de man finner på stasjonære konsoller har ikke vært særlig imponerende

Call of Duty: Declassified og Resistance: Burning Skies har blitt satt frem som et eksempel på hvordan det ikke skal gjøres, og enkelte har gått så langt å kalle dem de verste spillene på Vita.

Så hva mener jeg om Killzone Mercenary:

Vel jeg har ikke fått spilt det så utrolig mye, Jeg hadde forhåndsbestilt spillet via PSN, og spillet ble låst om ved midnatt. Jeg hadde tidligere vært med på Betaen men det var store problemer med den så jeg fikk aldri spilt noe av den.

Men nå kom spillet ut idag, og jeg må virkelig si at basert på det jeg har spilt så langt er det virkelig lovende.

Historien jeg så langt har fått med meg føles ut som den passer godt inn i universet. Spillet gjorde også en kjempe jobb med å forklare forhistorien for meg som kun har spilt Killzone HD 2 - 3 timer (kommer en egen blogg om det spillet der...), og ikke spilt noen av de andre spillene i serien.

Spill mekanikkene sitter veldig godt, og jeg følte flere ganger at jeg spilte ett veldig bra skytespill på konsoll. Kontrolleren er nøyaktig, Den bruker litt av touch funksjonaliteten men ikke for mye, og alt føles veldig bra ut

Hvis det er en ting jeg vil pirke på så langt så er det at en knapp brukes til litt for mye. Man både sprinter og går ned på huk med den samme knappen, Dette leder ofte til at det motsatte av det jeg vil skal skje, skjer.

Musikken er passende, Designet er kult og futuristisk. Grafikken er veldig klar og god selv om spillet slet noe med å laste inn teksturene raskt nok i begynnelsen. Dette ble heldigvis løst med en oppdatering.

Det som sto ut mest for meg, var hvor gøy jeg har hatt det med flerspiller delen. Dette er noe jeg som oftest hopper over på andre spill, men her var den faktisk veldig underholdende, og jeg ser for meg at jeg kommer til å fortsette å spille spillet online i lang tid etter jeg er ferdig med enspiller delen

Dere kan forvente en anmeldelse av spillet på ett senere tidspunkt, Foreløbig skal jeg storkose meg med spillet

En stemme for de stemmeløse

Skrevet av AndyLonn den 27 august 2013 klokken 23:23

I løpet av de siste årene har det blitt mer og mer fokus på stemme skuespillerne i spillene vi spiller.

Idag er navn som Nolan North, Jennifer Hale, David Hayter, Troy Baker, Ashley Johnson, John DiMaggio og Jen Taylor blitt dagligdagse når vi snakker om favoritt spillene våres. De har ihvertfall det for meg.

Mer og mer blir det fokus på gode skuespiller prestasjoner i spill mediet. Få kan si at de ikke fikk klump i halsen etter å ha spilt The Last of Us. Det er ett produkt av de gode, nyanserte figurene og historien Neil Druckmann har skapt, men også de fantastiske skuespiller prestasjonene til Troy Baker og Ashley Johnson. Jeg fikk frysninger opp til flere ganger i løpet av det spillet og det skal de to ha mye av æren for.

Uerstattelige?

En av årets store snakkiser, ihvertfall rundt dette med stemmeskuespill, er definitivt det at David Hayter, stemmen til Solid Snake/Naked Snake/Big Boss, har blitt erstattet med skuespilleren Kiefer Sutherland (som forøvrig spilte Jack Bauer i 24). Serie skaper Hideo Kojima forklarte dette med at spillindustrien var kommet så langt innen for grafisk fidelity, at han nå kunne fortelle historien han ville med den nødvendige dybden i det emosjonelle spekteret til figurene gjennom Motion Capture, og siden David Hayter ikke var en "ekte" skuespiller måtte de ansatte Kiefer.

Dette skapte furie blant Metal Gear Solid fansen, og mange trodde at dette bare var en spøk fra Kojima sin side. Kojima har vært kjent for å "lure" fansen med missinformasjon tidligere. Se for eksempel på hvordan MGS 2: Sons of Liberty ble markedsført eller hvordan nå nylig spillet "The Phantom Pain" ble presentert som ett spill fra en svensk utvikler som het "Moby Dick Studios", men etter måneder med spekulasjoner ble spillet til slutt annonsert som "Metal Gear Solid 5: The Phantom Pain".

Jeg skal ihvertfall si dette: videoen som ble gitt ut der Hideo Kojima og Kiefer Sutherland jobbet sammen på Metal Gear Solid 5 så veldig troverdig ut, og jeg har mine teorier om hvorfor David Hayter er lagt til sides, og det har ingenting med motion capture å gjøre. Men det er en historie for ett annet blogg innlegg

En lignende situasjon har også oppstått med Splinter Cell serien. Her har veteran skuespilleren Michael Ironside som i totalt 6 spill har hatt stemmen til den aldrende superspionen Sam Fisher nå blitt byttet ut med den mye yngre Eric Johnson (kjent som Whitney fra Smallville). Ubisoft har forklart dette med at de nå gikk for en mer atletisk Sam Fisher, og da trengte de en yngre skuespiller som kunne gjøre alle bevegelsene de trengte til motion capture mens han samtidig leste inn linjene.

Også i det kommende spillet Batman Arkham Origins har de skiftet ut stemme skuespillerne, Kevin Conroy som har hatt stemmen til Batman i over 20 år er byttet ut med Roger Craig Smith og Mark Hamill som pensjonerte seg fra den 20 år lange rollen som Joker etter Arkham City er erstattet med The Last of Us stjernen Troy Baker.

Personlig ser jeg på Kevin Conroy, Mark Hamill, David Hayter og Michael Ironside som uerstattelige skuespillere som definerte sine respektive roller. Men likevel er det kanskje på tide å gi slipp på gamle helter og la nye slippe til..

Motion Capture: Fremtiden til stemmeskuespill??

Spill utvikleren David Cage fra Quantic Dream er og har vært en pioner innenfor historiefortelling i spill. Mye har blitt sagt og kommer til å bli sagt om spillene hans Fahrenheit (Indigo Prophecy i enkelte land) Heavy Rain og det kommende PS3 spillet Beyond: Two Souls. Cage har med disse titlene tøyet grensene for hva vi forventer av en spillhistorie og har selv betegnet dem som "Interaktive filmopplevelser"

Beyond: Two Souls har store skuespiller navn som Ellen Page og Willem Dafoe i hovedrollene og spillet har helt siden det ble annonsert blitt markedsført som ett spill med fokus på historie fortelling og skuespiller prestasjoner. Cage har lenge vært en forkjemper for motion capture og dybden av emosjonelle spekteret som kan presenteres gjennom denne teknologien. Cage og Quantic Dream sto også for den visuelt imponerende "The Dark Sorcerer" videoen som ble vist frem på Sony sin E3 pressekonferanse.

Det kan virke som om Kojima og Cage satser for fullt på denne måten å fange skuespiller prestasjoner på, og at de mener at dette er fremtiden for spillmediet. Personlig foretrekker jeg at fokuset i spillutviklingen er spillmekanikken, så er det opp til stemme skuespillerne å tilføye den emosjonelle dybden spillet trenge. Skuespillere jobber ikke gratis, ihvertfall ikke så store skuespillere som Willem Dafoe, Kiefer Sutherland og Ellen Page.

En stemme for de stemmeløse

Nolan North playing with himself

Stemme eller tekst?

Stemmeskuespill er ikke noe "nytt" i spillmediet på noen måte, men det har vært de dager da det ikke fantes. Du finner fortsatt nye spill idag som ikke har noe som helst stemmeskuespill i seg. Ett spill jeg selv spilte nylig som heter "Shadowrun Returns" hadde "vegg opp og vegg ned" med tekst i spillet. og jeg leste så å si alt jeg kom over, for spill universet var så fordømt interessant at jeg rett og slett ikke klarte å stoppe.

JRPGs spesielt er kjent for å ha mye tekst og lite stemmeskuespill i seg. Det finnes selvfølgelig unntak der også, men mye tekst er noe jeg alltid assosierer med den sjangeren. Det plager meg ikke i det hele tatt egentlig. Men når de blander stemmeskuespill og tekst til en sånn grad der gjerne 65 prosent av dialogen er kun tekst mens de resterende 35 prosentene er blanding av stemmeskuespill og tekst, da har jeg en lei tendens til å hoppe over store deler av tilfellene der det bare er tekst

Ni No Kuni og Persona serien, som er to JRPGs jeg har spilt mye det siste året slår en fin balanse, her er så å si alt av hovedhistorien gitt stemmer mens det er flere dialoger som kun utspiller seg som tekst, disse tilfellene er som oftest ikke er like relevant til hovedhistorien i spillet. Dette gjør at jeg får med meg det som skjer i historien hele veien, men kan hoppe over de tunge tekst dialogene, Noe som for meg må til hvis jeg skal komme meg gjennom ett 80 timers langt spill.

Vi har jo også tekstbaserte spillopplevelser som for eksempel Zork og de hundrevis av Multi User Dungeons som er å finne der ute på nettet. Å sammenligne dem med spill som Metal Gear Solid serien når det kommer til presentasjon er helt umulig siden de er to vidt forskjellige ting.

Den avgjørende stemmen

Om jeg måtte velge mellom den ene eller den andre formen av å presentere en historie på, tror jeg at jeg hadde falt på stemmeskuespill som mitt valg.

Ikke fordi jeg ikke heller ville lest historiene, jeg er veldig glad i bøker. Men jeg ser bare ikke for meg at figurer som Nathan Drake fra Uncharted eller Joel fra The Last of Us hadde vært like utfoldet om all dialogen deres skulle blitt presentert i tekst alene. Nolan North og Troy Baker får de rollene til å komme til live for meg, og sorry Guybrush Threepwood, før du fikk stemmen din syntes jeg ikke Monkey Island var noe særlig morsomt.

Jeg tror ikke at denne trenden med at store Hollywood navn knyttes til spill er en bærekraftig løsning. Spillproduksjon er allerede en så kostelig affære at å legge på prisen av å ha "ekte" skuespillere som krever skyhøye lønninger kontra å ha den til sammenligning billigere stemmeskuespilleren som allerede er kjent med den prosessen som er stemmeskuespill fra før av tror jeg bare vil gjøre at utgivere blir mer og mer sparsommelige når det kommer til hvilke prosjekt de velger å satse på.

Vi ser dette allerede med at Ubisoft har annonsert at de kun satser på spill som det kan bygges serier på, og det er en skremmende utvikling spør du meg.

Har du en favoritt stemmeskuespiller? Mener du at store Hollywood skuespillere er løsningen for at spillmediet skal bli tatt mer seriøst?