Leser- og redaksjonsblogger. Gamereactor er Nordens største gaming site. Vi står altid klar med de seneste nyheder og anmeldelser af de nyeste spil. Blogs og brugeranmeldelser er også en stor del af siden, og så har vi nturligvis Danmarks bedste gaming forum. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk

#O2K AndyLonn's Guilty Pleasure #GPW

Skrevet av AndyLonn den 4 mai 2014 klokken 23:27

Wow, for en oppsluttning dette fikk til slutt, jeg er helt overveldet. Takk til alle som har bidratt, og alle som kommer til å bidra iløpet av de neste minuttene mens det tikker mot midnatt. Forøverig er det også takk til alle som eventuelt kommer senere, bare litt mindre takk må dere skjønne

Så over til det vi er her for. Min guilty pleasure er vel det at jeg egentligt ikke har en guilty pleasure. Tidlig på barneskolen fant jeg ut at det egentlig ikke var noen vits i å skjule meg bak hva folk forventet av meg. Si at jeg likte Fifa eller Manchester United og alt det der. Nei jeg valgte å gå min egen sti og har alltid vært ganske åpen om det jeg liker og ikke liker, mye likt Marlboro Red.


Men jeg er også i likhet med projecthammer glad i musikaler, og da kanskje mest musikalen Moulin Rouge, hvor jeg kan samtlige sanger og linjer fra filmen. Jeg føler meg ikke bitten skyldig for det, men dere kom vel hit i håpen på noe juicy og det er vel det mest juicy jeg kommer på :)

Takk igjen for alle som har deltatt på denne helge utfordringen

HQ
#O2K, Helg #5 Guilty Pleasure Weekend

#O2K, Helg #5 Guilty Pleasure Weekend

Skrevet av AndyLonn den 1 mai 2014 klokken 21:47
Dette innlegget er kategorisert under: #O2K, Guilty Pleasures

Da står vi foran nok en deilig helg, denne gangen i ny og forbedret Mai utgave. Jeg fikk/tok på meg det ærbødigste oppdraget av å fortsette #O2K helgeutfordringene, som er designet for å stimulere frem litt aktivitet her på Gamereactor's community sider. Bak oss finner vi DuckSong, Sir Thomas, Glorfindel, og Joelspeanuts utfordringer som har vært alt fra så enkelt som å skrive en blogg til å kommentere på gamle spillsaker.

Denne gangen hadde jeg tenkt å utfordre dere til å by litt på dere selv som man sier. Jeg utfordrer dere til å presentere, aller helst i en blogg, en av deres Guilty Pleasures. Det kan være alt fra at dere er flaue over at dere spiller litt for mye, til at dere går med undertøy ment for det andre kjønn. Aller helst håper jeg at det blir noe mellom de to eksemplene men hey, vi er her for å ha det moro.

For ordenskyld kan vi gjøre det slik at bloggens navn begynner med #O2k eller #GPW alt etter hva dere føler for selv.

Da gjenstår det bare for meg å si lykke til med skrivingen

Inntrykk: Hearthstone

Inntrykk: Hearthstone

Skrevet av AndyLonn den 30 april 2014 klokken 06:40
Dette innlegget er kategorisert under: Blizzard, Hearthstone, World of Warcraft, Warcraft

Ja så har jeg kastet meg på den neste store tingen fra Blizzard. Dett er noe med spillene deres jeg finner veldig tiltrekkende for jeg spiller dem som oftest uansett hva sjanger det måtte være. Fra Rock 'n Roll Racing til Starcraft II. Denne gangen er det kortspillet Hearthstone som står for tur.

Jeg må tidlig innrømme at jeg egentlig ikke har noen erfaring fra denne sjangeren fra tidligere, foruten det herlige Uncharted: Fight For Fortune som jeg likte svært godt. Hearthstone er i utgangspunktet veldig likt det. Og av det jeg måtte lære fikk jeg en ganske god introduksjon gjennom treningskampene i starten på spillet.

Hearthstone er satt i Warcraft universet, som jeg i utgangspunktet er veldig glad i fra de gamle strategispillene, før Blizzard regelrett ga meg fingeren med World of Warcraft. (Mer om det ved en senere anledning) I Hearthstone velger du en klasse, basert på mange av de råtøffe heltene fra Warcraft universet. Jeg kan raskt namedroppe Rexxar, Thrall, Jaina Proudmoore og Uther Lightbringer.

Målet med spillet er å bruke kortene man blir delt, fra en kortstokk man enten har valgt fra de oppsette "basic" pakkene eller har satt sammen selv, til å redusere motstanderens helse til 0. Begge spillerne begynner med 30 helsepoeng, og med 1 Mana. For hver runde som går får spillerne en ekstra mana krystall som kan fylles opp, så hver runde byr på nye muligheter til å bruke enten flere eller kraftigere kort.

Det finnes tre typer kort: Minions (undersåtter) monster kort som legges ned på slagmarken som kan brukes som angrep, buff eller forsvar basert på hvilke evner de har. Spells (Magi) engangskort som kan brukes som angrep, buff eller forsvar alt etter hvilke evner de har. og utstyr kort som for eksempel våpen eller rustning, som naturlig nok kan brukes til enten angrep eller forsvar alt etter som.

Siden man er begrenset til å bruke de svakere kortene i begynnelsen, da disse krever minst mana, er det et stort fokus på taktikk i Hearthstone. Skal man starte kampen med å bygge opp ett bra forsvar eller angrepsformasjon i form av Minions, Eller skal man vente og heller prøve å få flest gode kort på hånden (som ikke er synlig for motstanderen) for så å komme med overraskelse angrep.

Kampene kan snu på et øyeblikk. Jeg har ikke spilt så mange kamper ennå, men det er flere ganger jeg har trodd at jeg hadde overtaket, bare for å se at enten motstanderen trekker et fantastisk bra kort eller at jeg ikke klarer å trekke et eneste godt kort for å kunne avslutte det hele.

Jeg har foreløbig bare spilt Casual kamper, og gleder meg til å få spilt mer av dette strålende spillet, og kommer tilbake med en statusrapport og senere en anmeldelse av Hearthstone. Nå må jeg virkelig komme meg tilbake til spillet

Kjærlighetsbrev til Uncharted-serien

Kjærlighetsbrev til Uncharted-serien

Skrevet av AndyLonn den 20 april 2014 klokken 08:54

Før dere begynner å lese denne bloggen, ber jeg dere sette på denne i bakgrunnen: https://www.youtube.com/watch?v=nSTXmzWCsnQ På forhånd, Takk.

Som mange andre barn, fantaserte jeg ofte at jeg var en eventyrer ala Indiana Jones. På jakt etter rikdom og forsvunnede skatter skulle jeg reise fra den ene eksotiske lokasjonen til den neste, og med hjelp fra gode og alltid godt bevæpnet venner skulle jeg være klar for det aller meste. Heldigvis, kan man gjerne si, ble ikke livet mitt slik. Jeg er nå en far, har en jobb jeg liker og alle vennene mine er ikke lengre enn en gåtur eller en telefonsamtale borte. Og vi er alle like hele.

Jeg har alltid vært interessert i myter som Atlantis, Bermuda triangelet og El Dorado. Og mon tro at det er akkurat derfor er så glad i Uncharted serien til Naughty Dog. Her får jeg leve det livet jeg drømte om som barn. Plassert i farlige situasjoner som Nathan Drake har jeg vært med på å avdekke sannheten bak nettopp El Dorado, Shambhala. Fulgt i fotsporene til T.E Lawrence, Marco Polo og Sir Francis Drake.

Det er noe magisk i de cinematiske opplevelsene som Uncharted serien byr på. Sjelden har jeg blitt så engasjert i livene til spillfigurene. Jeg er oppriktig glad i Nate, Elena og Sully. Ja til og med Cameraman Jeff. Dette er til dels å takke for de fantastiske motion capture prestasjonene til Nolan North (Nate), Emily Rose (Elena) og Richard McGonagle (Sully), men også Amy Hennig og Neil Druckmann som begge hadde en hånd i å skrive historiene skal ha sin takk.

Det er ingen andre spillserier som klarer å levere en like sammensatt og hektisk opplevelse som tog oppdraget i Uncharted 2. Like følelsemessig ladede opplevelser som når Nate og Elena gjenforenes i Yemen. Like genuint morsomme øyeblikk som når Nate sitter i fengsel i Istanbul. Og alt dette i en og samme serie. Uncharted serien revolusjonerer ikke spill slik vi kjenner det, men den låner og forbedrer mange av spillmekanikkene vi har blitt kjent med og klarer å få mye av det til å føles nytt og friskt ut.

Jeg har per dags dato spilt alle spillene i Uncharted serien, til og med kortspillet Uncharted Fight for Fortune. Og jeg er rå klar for neste eventyr. I November 2013 ble det sluppet en annonseringstrailer for det fjerde spillet i hovedserien. Men i kjølvannet av den har det dukket opp flere detaljer, deriblant at Amy Hennig har sluttet i Naughty Dog, som tyder på at spillet fortsatt er langt unna desverre..

Mitt første møte med Metal Gear Solid

Skrevet av AndyLonn den 16 april 2014 klokken 22:00

Året var 1998, Jeg gikk andre året på barneskolen og var allerede svært interessert i spill og spillmediet. I mange år hadde spillingen min stort sett foregått på Sega Mega Drive og Nintendo. Inn kom utfordreren Playstation. Jeg følte at alle rundt meg fikk hendene på denne fantastiske spillemaskinen som brukte CDer (!!!) istedenfor kassetter som man måtte blåse i for å få dem til å virke. Det var ennå noen år til jeg fikk min første Playstation. men som sagt mange av de jeg kjente var heldige nok til å ha en slik at jeg fikk tilgangen jeg så sårt trengte.

Det var mange spill til denne fantastiske maskinen. Vennene mine spilte spill som Spyro, Crash Bandicoot og Gex 3D. Jeg husker spillene som grep meg var blant andre Heart of Darkness, Abe's Odyssee og sist men ikke minst ett lite spill som het Metal Gear Solid.

Å si "lite spill" er vel en underdrivelse av dimensjoner, ikke bare var spillet grandiost i både hvor nyskapende og fantastisk det så ut, Men det tok omtrent 14 timer å fullføre, noe som var uhørt for meg utenfor spill som Final Fantasy eller andre JRPGs (Japanske spill som vi kalte dem på den tiden)

Jeg undres nå om jeg var klar over da jeg som 8 åring satt med spillet i hendene, nøyaktig hvor mye dette spillet kom til å forme meg de kommende årene.

Jeg var supersoldaten Solid Snake, Jeg hadde ett oppdrag om å stoppe skurken Liquid Snake. For å gjøre det måtte jeg snike meg gjennom fiendtlig terreng, sloss med bosser og finne nøkkelkort. De to sistnevnte var ingenting nytt for meg. Jeg hadde jo spilt Doom og Wolfenstein, men dette var mitt første møte med Stealth sjangeren, og jeg var hektet fra første sekund. Måten jeg kunne manipulere soldatene til å følge etter fotsporene mine i snøen. At jeg kunne banke på veggen for å få dem til å komme nærmere der jeg stod og ventet på dem. Alt dette var helt nytt for meg og jeg elsket hvert sekund av det.

Jeg trodde denne serien var helt ny, men der fikk jeg passet mitt påskrevet av en eldre gutt jeg kjente. Han hadde nemlig spilt dette konseptet på Nintendo. Umulig tenkte jeg, Spillet var jo så grensesprengende og nytt. men han hadde rett i det han sa. Metal Gear Solid var nemlig det tredje spillet i Metal Gear serien. Men MGS var spillet som brakte serien ut av skyggene og frem i lyset for mange av oss. I ettertiden har det kommet 4 direkte oppfølgere av spillet og totalt 23 utgivelser av forskjellige spin offs, nyutgivelser og platform eksklusive spill.

Det som fascinerer meg mest med serien er hvor tidløse alle spillene er. Jeg kan den dag i dag gå tilbake til hvilken som helst tittel i serien og synke flere timer i Hideo Kojima's (skaperen av seriens) gale verden av superspioner, quadrippel agenter og konspirasjonsteorier.¨

Noe annet som fascinerer meg er at det tok meg nesten 10 år før jeg fullførte Metal Gear Solid etter jeg ble vettskremt av denne scenen her

Mitt første møte med Metal Gear Solid

Jeg kunne selvsagt skrevet vegg opp og vegg ned om dette spillet, men jeg lar det for øyeblikket bli med dette. Jeg kommer tilbake til Metal Gear serien i tiden som kommer. da jeg ruger på en anmeldelse av både Metal Gear Solid: Ground Zeroes og Metal Gear Solid: Peace Walker. Jeg må bare bli ferdig med sistnevnte, og det har vist seg å ikke bare være bare bare