Nå sitter jeg her mutters alene, barna er i seng og samboeren min er på sykehus. Du snakker om hvor avhengig man er av sin kjære og huset førles veldig tomt ut. Lurer virkelig på hvordan det blir å gå i seng alene! Som du sikkert skjønner er det sjelden av jeg eller hun er borte og da blir det veldig rart å ligge alene. Guud hvor jeg savner madammen min og synes synd på henne som må igjennom dette. Men nå ser jeg frem til torsdag og gleder meg til hun blir frisk som en fisk ... god bedring vennen min!

Men over til noe annet ... i går kveld da jeg var ute og kjørte fikk jeg mitt livs sjokk. Hvor mye stoler dere på signalene ved togovergangene? Jeg for min del har helt til i går kveld hatt tro på signalene. Men det underlige var at signalene og bommene var nede uten at det kom noen tog. Det endte med at jeg måtte krysse togovergang med bommene nede - selvsagt forsiktig og en halv time senere var fortsatt bommene nede. Det hele var meget merkelig. Men enn om dette skjer den andre veien, det vil si at bommene og signalene ikke reagerer når det kjører tog forbi ... hva da. Hver gang jeg skal krysse en togovergang senker jeg farten litt, men nå spørs det om jeg må lirke meg over. For dette var i grunnen veldig skremmende å oppleve. Er sikkerheten til Jernbaneverket noe å stole på etter dette ... jeg bare spør jeg!

Nei nå må jeg krype til køys ... *snufs* helt alene :( Men søvn må jeg jo ha og så får jeg se hva morgendagen bringer!

Så sitter jeg her igjen og klokken har passert 0300. Skulle jeg ikke ha væt i seng da mon tro? Jo, det skulle jeg så absolutt og det blir ikke mange minuttene til jeg ligger i min seng og forhåpentligvis drømmer søtt. Men først må jeg blogge en liten snutt!

Når jeg tenker på Gamereactor, så er det i grunnen utrolig at vi i redaksjonen fungerer så godt som vi gjør med tanke på at vi befinner oss spredd over hele Norge. Selvsagt finner vi flesteparten av redaksjonens kloke hoder i Oslo og omegn, men vi har også andre meget viktige personer andre steder i vårt langstrakte land. Jeg for min del bor i Snåsa, en veldig liten kommune i Nord-Trøndelag og Halvor, vår viktige korrekturleser og skribent befinner seg i vestlandets "hovedstad" - Bergen. Så når dere leser magasinet og er inne på nettsiden, skal du vite at vi holder til spredt utover hele landet og skriver or retter for Gamereactor og med et godt samarbeid klarer vi å lage gode produkt som jeg vet dere lesere setter pris på. Alle i Gamereactor er viktige brikker i vårt puslespill og uten disse hade ikke Gamereactor vært der vi er i dag, nemlig det eneste spillbaldet i Norge.

En litt mindre artig del av å være spredt utover Norges overflate er at jeg ikke får være med på stilig arrangementer, testing av kommende konsoller eller være en del av "vennegjengen", men bevares jeg trives godt her i min lille hule hvor størrelsen er på kun 110 cm bredt og 300 cm langt. Selvsagt skulle jeg ønske at jeg hadde bodd i Oslo og kunne ha blitt med på en liten pubrunde i lag med Carl Thomas, Frode, Kristian, Joachim, David og resten av gjengen, men slik er det ikke og da får jeg trøste meg med at jeg i alle fall holder kontakten via msn og Skype. Så får de være mine øye når de f.eks ser Playstation 3 for første gang eller sitter godt plantet på myke stoler under utdelingen av Gullstikka. Jeg er ikke missunnelig men unner de dette og håper selv og kunne oppleve dette en gang i fremtiden. For hvem vet hva den vil bringe ...?

Nei, dere skal bare vite at vi i Gamereactor er en fin gjeng og at vi trykker Gamereactor til vårt bryst, for på den måten gjøre en god jobb og sørge for å gi dere et produkt å sette pris på.

Det var alt denne kvelden ... ehh ... natten, nå begynner synet å bli bløret og tåkete ... skal opp om tre til fire timer, så jeg må nok i seng ... god natt folkens og sov godt ... I morgen er det farsdag og jeg gleder meg stort å se hva familien min har funnet på ...!

Go, go, go Mario!

I dag morges da jeg våknet, hørte jeg det banket hardt på ytterdøra. Utenfor stod en frossen Kong Vinter og lurte på om han kunne få komme på besøk. Jeg sa - " nei ikke faen, ikke nå ... for tidlig! Barna stod å hoppet opp og ned og ropte at jeg nå måtte finne frem både akebrett, rattkjelker, ski, skøyter og alt som hører til vinteren. Dette skjedde noen sekunder etter jeg hadde stått opp, så humøret var ikke akkurat helt på topp. Heldigvis fikk jeg skiftet til vinterdekk kvelden før slik at bilen var skodd for dette snøføret.

På plena ligger det nå over 10 cm snø og jeg har allerede begynt å bu meg på snømåking. Barna derimot har vært i skuddet i hele dag og i helga bærer det vel av sted til en bratt bakke med kjelkene og akebretten på slep. I grunnen er jeg ikke missfornøyd over at snøen kommer, bare at den kom litt for tidlig etter min mening. Hadde den kommet om en tre ukers tid, hadde jeg vært i lit bedre humør. Enten blir snøen liggende, ellers forsvinner den, men med fjorårets vinter i minne, kan det fort tenkes at den blir liggende frem til våren. I hvert fall var det slik vinteren i Sør-Norge var. Om da blir det søren meg en lang vinter.

Det verste med dette er at meteorologene melder mer snø og faktisk blir det sagt at vi kan vente oss minst 10 cm til. Huff, nei, jeg vil ikke ha vinter nå. Trøsten får være at Petter Engelin i Gamereactor Sverige har mer snø enn det er her, selv om det er en mager trøst.

Ellers er det ikke lenge til november starter og da kommer en haug med julereklamermaer på TV'en, klart det er jo goså tidlig synes nå jeg da, men med snøen pent liggende bak huset, får man jo litt julestemning og den er ikke å forrakte da. På Cartoon Network er det noe som heter "jul i november" , kanskje ligger det noe i det ... hvem vet. Men i alle fall, snøen har kommet og forsåvidt, det er jo fint med snødekte trær og busker eller hva synes du?

Så sitter jeg og lurer på hvor alle åra er blitt av. I dag, fredag den 13 har jeg og kjæresten min vært i lag i 11 år og for mange er det lang tid. For meg er det jo også lang tid, men jeg stiller meg spørrende til hvor i all verden åra har blitt av. Ikke nok med at jeg er blitt 11 år eldre, men omverdenen har også blitt eldre. Barna mine er blitt eldre og snart nærmer datteren min seg tenåringstiden og da blir det ikke noe kjære mor. Gruer meg som en hund når hun begynner å farte rundt omkring. Ellers har jeg nå jobbet for Gamereactor i fem år og opplevd utrolig mye positiv og kan ikke takke gud mange nok ganger for at jeg begynte i GR.

Men tilbake til at 11 år nå var gått, Hva gjorde du for 11 år siden? Jeg var en aktiv kar som hadde mange jern i ilden, alt fra å være fritidsklubb-leder til å drive på som DJ. I tillegg spilte jeg Badminton aktivt og ble faktisk kretsmester i min klasse etter en meget hard runde mot en som jeg hadde slitt mot tidligere. Som DJ dro jeg land og strand her i Nord-Trøndelag og spilte mye på Diskotek, for Russegjenger og andre arrangement.

En kveld på en fest fant jeg min elskede som nå har vært min samboer igjennom tykt og tynt. Barna kom sprettende som perler på en snor og årene bare skvatt forbi og nå sitter jeg her og er gått inn i 30. årene og nærmer meg snart de glade 40 (sier mange).
Fortsetter årene å gå like fort, kan jeg vel snart begynne å velge meg en seng på det lokale aldershjemmet her i kommunen. Det verste er at mange sier, det er først nå at årene går fort og hvis de fortsetter i dette tempoet, ja da gjelder det å oppleve det som oppleves kan.

Spørsmålene er mange og ingen kan spå fremtiden, hva gjør jeg om fem år? Jobber jeg fortsatt for Gamereactor? Er jeg blitt for fossilaktig at jeg ikke spiller noe og gleder meg stort til neste runde med Norge Rundt. Nei, hvem vet? Her gjelder det å ta vare på det man har og kose seg i øyeblikket, for plutselig ligger man ti fot under torven mens markene får seg et herremåltid.

Please! La tiden gå litt saktere! Det er bedre å tygge på livet enn å sluke det!