Det har blitt et opphold i fotobloggen, men det er på grunn av deadline og mye jobb, ikke på grunn av mangel på bilder. I del tre blir det et lite avbrekk fra heisekranene, men ingen fare, dem blir det flere av (kanskje allerede i morgen). Dette er Postgirobygget her i Oslo. Av etterbehandling har jeg ikke gjort stort. Kontrasten er dratt litt opp, og jeg har overdrevet blåstikket. Vurderte litt å beskjære det litt for å få det enda høyere og smalere, men valgte til slutt å beholde originalutsnittet. Her er uansett resultatet.

Jeg kom frem til slutt. Etter totalt fem timer i kø fikk jeg lastet ned den plug-in'en jeg trengte, og prøvd noen runder. Og det var fantastisk.

Quake Live er akkurat så raskt som Arena var. Og like hektisk. Det er få spill som holder samme tempo som dette. Rocket Launcher'en er fortsatt nydelig, og stadig et av mine favorittvåpen i spill - noensinne. Og det er imponerende rent teknisk også. Å spille dette i en browser, i den vanvittige hastigheten, er helt utrolig. Community-delen av det ser også ut til å bli ekstremt bra, og alt er bare en url unna.

Jeg er imidlertid ganske skeptisk til at Quake 3: Arena er på vei til Xbox Live Arcade. Quake er for raskt til å styres med håndkontroll, så det krever at id Software drar ned tempoet betraktelig, og dermed blir litt av Quake-følelsen borte. Som faste lesere vet, så velger jeg å spille på konsoll foran PC syv dager i uken, men akkurat når det gjelder Quake, så må det spilles på PC. I alle fall Quake 3: Arena. Det går for raskt. Jeg håper jeg tar feil.

Jeg kjenner jeg er ganske rusten, men jeg trener. Hadde en liten runde i dag morges, og enten sover alle nerdene til lunch, eller så har nettsiden fått større kapasitet, for i nitiden i dag tidlig var det bare 50 stykker i kø, mot ca. 30.000 i går ved totiden.

Det blir helt garantert mer spilling i helga. Jeg er nostalgisk og lykkelig. Jeg elsker det.

God helg.

Magasinet er ferdig og levert, og jeg tenkte jeg skulle ta med en pust i bakken med Quake Live, som ble lansert i betaversjon i går. Har akkurat registrert meg, og nå må jeg vente på å komme inn i spillet, og det tar litt tid. Det er fullt der inne. Fullt av folk som hygger seg med denne gamle klassikeren. Mens jeg sitter her ute på venterommet og tvinner tomler. Nå er jeg nummer 18594 i køen...

Jeg var stor fan av Quake III: Arena, og på ett tidspunkt var jeg litt flink også, tror jeg. Har sett frem til Quake Live en god stund nå. Ikke bare fordi det bygger videre på Arena-konseptet, men fordi det er spennende rent teknisk også, å se hvordan dette spillet kjører i en browser.

Hmmm... Jeg venter ennå. Kommer tilbake senere med mine inntrykk når jeg har fått testet.

EDIT: Etter omtrent to timer i kø slutta browseren min å svare, og måtte restartes. Dermed er jeg bakerst i køen igjen, nummer 29212 nå. Burde vel ta rundt tre timer eller noe det da...

Det andre bildet i denne fotobloggen blir også av en heisekran. Denne står rett bak Oslo Sentralbanestasjon omtrent, og jeg gikk inn på området til hovedpostkontoret her i byen for å få det utsnittet jeg ville ha. Av etterbehandling har jeg økt kontrast og fargemetning i Photoshop. Har også fjernet to mindre mørke prikker som kommer av støv på linsa. Det må jeg få fikset. Uansett, her er resultatet.

Til jul fikk jeg et speilreflekskamera av min kjæreste. Nikon D40. Et kamera jeg har hatt lyst på lenge. Et perfekt kamera for en fersk hobbyfotograf med begrenset erfaring. I den forbindelse tenkte jeg at jeg skulle starte en liten fotoblogg. Akkurat her. Akkurat nå.

Jeg har nylig oppdaget min egen begeistring for heisekraner. Jeg var aldri opptatt av gravemaskiner, traktorer, biler eller heiskraner når jeg var liten, men nå, i en alder av 24 år, registrerer jeg at jeg ikke kan gå forbi en heisekran uten å stoppe opp og beundre med store øyne og åpen munn. Det er noe fantastisk spennende med disse enorme maskinene. Jeg klarer ikke helt å forklare det, men jeg har en veldig barnling fascinasjon for dem.

Derfor åpner jeg denne fotobloggen med et bilde av en heisekran. Jeg tok det nå på lørdag. I det fine vinterværet gikk jeg ned til operaen i Bjørvika for å ta bilder av kranene i Barcode-byggeprosjektet, men oppdaget denne på veien. Jeg har undereksponert bildet og beholdt det originale utsnittet. Av etterbehandling har jeg økt kontrast og fargemetning litt i Photoshop. Dette ble resultatet:

Heisekran i solnedgang.