For noen uker siden ble det startet opp en ny bevegelse på GR, bedre kjent som: O2K. Fokuset til denne bevegelsen var å øke aktiviteten på forumet, som har dabbet litt av etter nyttår. I forbindelse med dette, startet Duck Song opp et konsept med å kjøre utfordringer hver helg i april. Til nå har vi hatt bloggskriving og oppretting av tråder.

Nå står en ny helg på døren og ikke hvilken som helst helg heller. Det er nemlig påskehelgen og derfor går helgens utfordring på å spre litt påskeglede og samtidig prøve å bidra til økt aktivitet.
Folk har kanskje begynt å legge merke til at det stort sett er de samme personene som går igjen på forumet til enhver tid. Selv om vi er en meget fin gjeng, så går kanskje noen av oss litt lei til tider, som da resulterer i gradvis mindre aktivitet.

Det vi trenger er litt nytt ferskt blod og helgens utfordring er som følger: Det finnes mange personer som bruker nettsiden Gamereactor, men som enda ikke har beveget seg inn blant oss på forumet. Utfordringen går ut på å finne personer dere mener kunne bidratt godt til forumet, ønske de en god påske og samtidig legge igjen noen ord om hvorfor de bør bli aktive på forumet, samt kanskje anbefale et par tråder for dem. Gjesteboka kan brukes, så vel som en personlig melding.

Ta f.eks. en titt i kommentarfeltet på nyhetsartiklene. Der er det potensielt mange gode forumbrukere. Vet du om en som stadig vekk kommenterer på nyheter om Nintendo? Foreslå Wii U-tråden eller 3DS-tråden. På overblikk siden er det også en oversikt over nyregistrerte medlemmer. Ønsk de gjerne velkommen og be dem inn i varmen. Kanskje er ikke alle klar over at det er mulig å skrive sine helt egne blogger og anmeldelser på siden heller?

Nok en gang skal dette være et tiltak for å bidra til økt aktivitet på forumet. Vi ønsker vel et så aktiv forum som mulig alle sammen? Med tanke på at redaksjonen har begynt å premiere den mest aktive fra uke til uke, kan dette være med på å tenne en ny gnist på Gamereactor.

Håper så mange som mulig blir med på utfordringen. Skriv gjerne ned navnet på personen dere kontakter i kommentarfeltet, slik at det blir lettere å oppsummere senere. God påske!

#O2K, Helg #1 ----- Blogg-Weekend

#O2K, Helg #2 ----- Thread-Weekend

#O2K, Helg #3 ----- Welcome-Weekend

#O2K, Helg #4 ----- ??????

Forrige uke startet vår godeste JoEy_Odd opp en bloggserie med den intensjon å oppsummere litt av det som har skjedd på forumet den siste uken. Hovedpersonen befinner seg nå i Det Britiske imperiet og har liten mulighet for å skrive ukens blogg. Men siden jeg tross alt er "GR's Helgen", "Brukernes Moderator" og tjohei kjøttdeig, skal jeg sørge for at forrige ukes høydepunkter blir nedtegnet på tastatur. Snurr blogg.

(Denne bloggen gjelder fra perioden 7 - 13 april).

Påsken står nå for døren og medlemmene på GR har vært opptatt med litt av hvert den siste uken. Undertegnede fikk endelig igjen PC'en sin, etter å ha vært farlig nær å havne i tvangstrøye. SirThomas har begravd seg i Game of Thrones, som ElGamer har fryktelig lyst til å spoile. Victorfinne har gått igjennom noen av de beste spillene noensinne, A to the H har blitt Liverpoolsupporter, mens Jeppzki skapte en usedvanlig omfattende diskusjon om det inviklede temaet: "bæsj". Faktisk så mye at Mexis måtte følge opp med en refleksjon om hva han tenker når han selv sitter på toalettet.

Akres har så smått returnert med noen oppdateringer fra sitt liv, Jurginator drømmer om Zelda, mens simidude synes politiet i Buskerud er på helt bærtur. remote vil at hele forumet skal vite hvem Dag Solstad er og forumets største veteran: Predator, har lagt igjen en saftig blogg om seg selv. Det fryktinngytende Kakemonsteret har også begynt å vise seg igjen og TheHacker synes Joel fra The Last of Us er meget kjekk. Det er forsåvidt vanskelig å si seg uenig i det.

Joelpeanuts lager labyrint

Her på Gamereactor har vi ikke klisjéfylt påskekrim eller påskenøtter med Roald Øyen, men til gjengjeld en ganske vidtfavnende påskelabyrint, arrangert av Joelspeanuts. Oppgaven går ut på å gjette seg frem til et spillrelatert sted, etter ulike hint som vil komme hver dag frem til påske. I tillegg til at hjernen får kjørt seg, er det også premier å hente her, så det er ingen grunn til å ikke ta en tur innom og teste detektiven i deg.

Nye tråder

Det nye diktaturet på GR: O2K, har satt i gang ukentlige helgeutfordringer og i forrige uke var det nye tråder som sto på menyen. Selv om vi ikke fikk noen hettegenser og joggebukse tråd, så fikk vi i en Klestråd, Sportstråd og en Podcast-Tråd. "Weekly-challengen" er et fint initiativ, som flere bør slenge seg på!

Liv i Nattråden

Etter en ganske laber periode, har det livnet litt til i den sagnomsuste Nattråden igjen. I likhet med hestehoven, trengte den kanskje bare litt tid på seg. Uansett så kan du her diskutere alt fra fargen på underbuksene dine, til antall brødskiver du spiste dagen før. Alle som lider av fritidsproblemer eller skakkjørt døgnrytme, er hjertelig velkommen inn for en hyggelig prat.

Folk er glad i sjokolade

Sjokolade er tydeligvis en populær matvare på forumet. På tross av at produsentene har begynt å dytte inn appelsiner, nøtter, egg, bacon og til og med sjokolade i sjokoladen, spises det sjokolade som aldri før. Også på Gamereactor.

Men ingen liker spill

Tittelen er kanskje noe overdreven, men diskusjoner om spill er ikke faretruende høy til et spillforum å være. Kanskje er vi inne i en liten tørkeperiode, med få interessante nylanseringer, eller kanskje folk er mer opptatt av faktisk å spille spillene. Det skal sies at både 3DS og Wii U-trådene fikk kjørt seg litt etter siste ukes Nintendo Direct. Vi satser uansett på at det tar seg opp litt etterhvert, med Mario Kart, Watch Dogs og nye Assassins Creed spill i nær fremtid.

Og ingen medlemsanmeldelser

Mangel på spilldiskusjoner gjenspeiler seg også i mangel på medlemsanmeldelser. Forrige uke ble det faktisk ikke skrevet en eneste en. Har du gjennomført et spill du gjerne kunne tenkt deg å skrive om, så gjør for all del det. Du trenger ikke å være stipendiat på Harvard for å poste en medlemsanmeldelse her.

Dilemmasuppe

Brukerne på forumet liker å utfordre hverandre og Gamereactors store dilemmaspalte har kviknet litt til igjen den siste uken. Kanskje bør vi også være glad for å at det meste kun er fiktiv fantasi...

Med dette er det bare å ønske alle på forumet en god påske og prøv gjerne å vær litt aktiv på forumet i påsken også, slik at innholdet til neste uke fylles opp. Er det noe som er glemt, så ta det gjerne med i kommentarfeltet.

Helt siden jeg var liten har jeg vært fascinert av dinosaurer og andre mystiske skapninger. I mine yngre år fantaserte jeg mye og brukte gjerne mye tid på å tegne forskjellige skapninger. Noen ganger så mye at jeg holdt på å bli kastet ut av timen på skolen. Denne fascinasjonen spredde seg naturlig nok også inn i spillenes verden og er det et spill jeg synes det var veldig stas å spille, så var det The Lost World: Jurassic Park på PlayStation.

Mye av det som gjorde The Lost World til et ganske interessant spill, var muligheten du fikk til å spille som en dinosaur. Enten det var å overleve blant rovdyrene som en Compsognathus, overfalle mennesker som en Velociraptor eller gå berserk som en Tyrannosaurus-Rex, var dette et spill som fenget meg stort. Men nå skal det sies at man også må spille som menneske på noen av brettene i disse spillene og i en slik sammenheng har man ofte rollen som et levende føde. På det aller siste brettet i spillet er dette også bokstavelig, da det går under navnet: «Human Prey».

For de som husker filmen The Lost World, spiller du på dette brettet som Sarah Harding, en av hovedpersonene fra filmen. Human Prey brettet går ut på å løpe som bare pokker gjennom campingplassen, med en ganske så ulten T-Rex i hælene. Det er en hinderløype som består av løping, kryping og slenging med en gripepistol, mens du hele tiden jages av rovdyret som spiser og ødelegger alt den kommer over. Dette betyr jo også at du ikke kan somle for mye uten å ende opp som saftig kveldsmat.

Etterhvert går du over til en «gravplass», hvor du tillegg støter på en flokk med raptorer og du må ty til bruk av våpen for å komme deg gjennom scenarioet og over i tredje og siste del. Her har du kommet deg om bord på en båt og det har selvfølgelig T-Rex'en også gjort. Og denne gang må du ta kverken på dyret. Du har en rekke med ulike våpen du kan ta i bruk i kampen mot Rex. Nødbluss forvirrer den (eller gjør den stokk dum), mens granater, flammekaster og maskingevær står for skaden. Du kan også bruke gripepistolen til å fire deg opp på plattformene over deg. Det lønner seg nemlig sjeldent å stå på dekk.

Rex tåler mye juling og det må en god del med ammunisjon til for å knekke beistet. Det lønner seg dog å prøve å gjøre mest mulig skade rimelig fort, for etterhvert dukker det nemlig opp en Rex nummer to. I det øyeblikket bør du gjøre kål på den første, for å slåss mot begge to samtidig kan være ganske krevende, i hvertfall til du har funnet en god strategi. Det er i all hovedsak ikke veldig vanskelig å drepe dinosaurene, men kontrollene på PS1 kan til tider være kronglete og går du tom for skudd eller bommer med gripepistolen er du ofte ute og kjører.

Dette er uansett en veldig interessant avslutning på et aldrende spill jeg likte veldig godt og som jeg kanskje bør vurdere å spille gjennom på nytt i nærmeste fremtid. Siden det er meg det er snakk om er det også helt naturlig å nevne musikken på brettet , som selvfølgelig setter en liten spiss på det hele.

I årets første utgave av denne bloggserien, så nevnte jeg at jeg akter å opprettholde denne bloggen hver måned, også i 2014. Nå er det over to måneder siden sist og det begynner å se ut som om jeg har brutt dette løftet. Men det har jeg ikke, det er bare blitt utsatt og hvorfor skal dere nok få svar på ved å lese videre. Jeg skal oppsummere litt av hvert fra mitt spennende liv de to siste månedene, på en kort (eller ikke) og presis måte. I hvertfall nesten.

Spill

Jeg har faktisk ikke planlagt 15 sider for å oppsummere spill denne gangen. Ikke fordi jeg har spilt mindre enn jeg pleier, men fordi jeg ikke har investert i så fryktelig mange nye spill den siste tiden. Februar besto hovedsakelig av Lightning Returns, et spill i den korte Final Fantasy serien som faktisk overrasket meg, på en positiv måte. Jeg kjøpte dog Tales of Symphonia Chronicles også, men det har jeg enda til gode å få begynt på. Thief gikk jeg lei etter noen timer.

I mars har det heller ikke vært hæla i taket og tenna i tapeten. Metal Gear Solid V: Ground Zeroes, var rimelig etterlengtet og skuffet ikke, ihvertfall ikke meg. Jeg har fått en smakebit på det neste kapitlet i min favorittserie og kan ikke si annet enn at jeg gleder meg. Vilt. Hearthstone ble også gitt ut i fullversjon denne måneden og det har herved blitt utnevnt som mitt nye "casual" spill.

På backlog/klassikere/lyst til å spille gjennom på nytt siden, har det dog vært liv og røre som vanlig. Av de jeg har holdt på med, kan jeg nevne: Metal Gear Rising, Tales of the Abyss, Tales of Graces F, Rayman Origins og Metal Gear Solid.

Skole

Mitt studieliv er kanskje ikke fryktelig interessant å høre om, i hvertfall ikke det tredje året, hvor jeg knapt er på skolen i det hele tatt. Eksamen står igjen for dørene og jeg er mer lei av å lese til den enn noen gang. Ser for meg et skippertak av en annen verden de siste ukene. Bacheloroppgaven er i gang, i hvertfall testingen, så får heller skrivingen slenge seg med i skippertaksgjengen. I februar hadde jeg også 3 ukers praksis på et treningssenter i Oslo. Helt grei, men dog meget dyr affære. Nærmere 5000 kroner måtte ut døra for å få fullført de 15 studiepoengene. Dette medregner bensin, bompenger og veldig festlige bøter (mange takk Staten).

Teknologisk svikt.

For de som enda ikke har fått det med seg, så har jeg vært rammet av fullstendig streik på den teknologiske siden den siste måneden. For godt og vel 5 uker siden, bestemte PC'en seg for å ta kvelden og noen dager senere, falt mobilen i bakken, noe som resulterte i at skjermen ble seende ut som et Picasso bilde. Jeg har dermed vært uten både egen PC og ordentlig mobil i over en måned og synes i grunn det er et under at jeg ikke er lagt inn på galehus enda. Servicefirmaene i dette landet skal i hvertfall ha skryt for å klare å bruke så lang tid på å fikse noe som ikke er fullstendig herpet. Jeg er nå rimelig sikker på, at om verden noen gang blir rammet av en helteknologisk shutdown, så er jeg den første til å stryke med.

Treningsleir

Jeg har spilt fotball for lokallagene hjemme i bygda siden jeg var 6 år og selv om jeg har bodd borte i 3 år nå, så har jeg fortsatt vært en del av et av lagene der. Jeg merker nå at jeg begynner å glede meg skikkelig til å kunne delta for fult igjen når jeg flytter hjem til sommeren. Uansett, så pleier et fotballag å ha årlige turer rundt omkring i verden og de 3 siste årene har laget vårt vært i København. Dit førte veien oss dette året også, på tross av at vi var så få spillere i år at vi ikke kunne delta i treningskampen (meh...).

For mange handler disse turene mer om fyll enn om trening, og for de fleste på laget er det også et faktum. Jeg for min del, pleier å være litt snillere med alkohol, men på tross av at jeg drikker ganske sjeldent i forhold til folk flest, så slår jeg meg løs innimellom jeg også og da ble det en saftig tur på byen. Dette førte meg inn i en ganske artig episode lørdag kveld. På puben vi var, sto jeg og snakket med en lagkamerat, da plutselig en eller annen dansk fyr går opp i ansiktet på meg og begynner å dytte meg bakover. Selv om jeg ikke (tror) jeg lider av temperamentsproblemer, anser jeg meg selv som en nokså tikkende bombe til tider og med god hjelp fra den berusede tilstanden, så tente jeg på alle pluggene og gikk løs på fyren. Det endte med at en av kompisene til den lille fjompen ga meg en saftig en på trynet og før jeg rakk å gå Super Saiyan å gjøre permanent skade på kloden, så steppet vaktene inn. Så i første omgang gjorde jeg altså ingenting, jeg var den første til å roe meg ned etter at vaktene kom og fremdeles var det jeg som endte opp med kulen i panna. Med andre ord, Danmark er et meget rettferdig land.

Turen sett over ett, var dog veldig bra. Som den i grunn alltid pleier å være med folkene på fotballaget.

Diverse annet derp.

Bortsett fra de særdeles viktige punktene som er nevnt, så har ikke livet bydd på de mest radikale endringene. Jeg nevnte i januarbloggen at jeg returnerte til anime igjen for fullt like før jul. Dette har jeg også fortsatt med og sier meg meget tilfreds med det. Jeg har til og med begynt på mer "virkelighetsbaserte" serier igjen også, så man kan vel snart begynne å lure på hva det er som går av meg. Film står derimot fremdeles på stedet hvil, til SirThomas's store fortvilelse. Selv om jeg har noen overnaturlige evner, så klarer jeg nok dessverre ikke å få balansert alt som er heller. Sorry ass.

I fare for å motstride min intensjon om å skrive en kort blogg (hahaha "kort blogg"), så føler jeg for å avslutte denne oppsummeringen for denne gang. Until next time: takk og farvel og på gjensyn og tjohei kjøttdeig.

(Og nei remotsle og Den Elendige, denne bloggen er ikke for lang).

Hva teknologisk svikt kan føre til....

En av de første bloggseriene jeg startet opp på denne siden og som tydeligvis bare har forduftet ut i intet, er Duellen: en sammenligning av ulike spillrelaterte personer, enheter osv. innenfor en bestemt kategori. Og i denne gjenopplivningen av duellserien, er det de legendariske plattformkongene Rayman og Mario, som kjemper om heder og ære.

Bakgrunnshistorie

Rayman er hovedfiguren i serien med samme navn. Han er utviklet av Ubisoft og gjorde sin debut i spillet «Rayman» i 1995. Spillet var opprinnelig laget for Atari Jaguar, men ble raskt portert over på PlayStation. Senere kom det også en utgave på GameBoy Advance. Rayman har alltid vært en 2D plattformserie, selv om Ubisoft også har prøvd seg i full 3D, med både rimelig godt (Rayman 2: The Great Escape) og noe middelmådig resultat (Rayman: Raving Rabidds...). I nyere tid har dog Rayman kommet seg tilbake der han virkelig hører hjemme, med spillene Rayman Origins og Rayman Legends.

Mario er skapt av Nintendo. Han regnes kanskje som Nintendo's største maskot og har dukket opp i over 200 videospill. Han viste sitt ansikt for aller første gang i arkadespillet: Donkey Kong i 1981, da kjent som «Jumpman». Senere har han fått sin egen spillserie, først i Mario Bros., og deretter Super Mario Bros. Videre har det blitt gitt ut spill på hver Nintendo konsoll på markedet, enten i form av hovedserien eller ulike sideserier, som f.eks. Mario Kart og Mario Party.

Utseende, personlighet og evner

Rayman fremstår som en «Lemmingslignende» figur med hvite hansker, gule sko og en lilla skjorte med rødt skjerf. Han er dog uten både nakke, armer og bein og både hodet, hendene og føttene hans svever tilnærmet i løse luften. Rayman er en lun type som ofte foretrekker å sove. Når han er først er våken er det derimot fart i karen. Han har en sprudlende personlighet, noe som blant annet gjenspeiler seg i hans velkjente: «YEAH!». Han er generelt sett veldig kul, på tross av at han stort sett ikke sier så mye.

Rayman kan spurte, hoppe og bruke håret sitt som et helikopter. Det at han er lemløs, gjør han også i stand til å sende både hender og føtter av gårde over lengre rekkevidder. I noen av spillene har han også evnen til å kaste energikuler på fiendene sine, løpe oppover vegger og krympe i størrelse. Det vises også tendenser til at han er i stand til å falle fra store høyder, lande som et flatbrød på bakken og sprette opp igjen uten nevneverdig påvirkning.

Mario er en liten, småtykk rørlegger, vel kjent for sin trønderbart og røde bukseseler. Han ble først kjent som en 2D figur, men fikk etterhvert et 3D design han har beholdt i ganske stor grad helt frem til i dag. I likhet med Rayman, pleier heller ikke Mario å ha munndiaré, men han er dog rimelig kjent for slagordet: «Lets-a-go!». Han har allikevel enn ganske frisk personlighet og er en nokså modig liten kar.

Mario har ikke fryktelig mange basisevner, annet enn at han kan hoppe, slå og sparke. Han henter derimot kraften sin fra ulike «power-ups» som dukker opp i ulike spill. Dette kan være alt fra sopper som gjør han større, blomster som gir han evnen til å kaste ildkuler, blader med en flyvende vaskebjørndrakt, eller en bjelle som gir han en kattedrakt, med bl.a. evnen til å klatre på vegger.

Spill

Mine personlige referanser og erfaringer med spillene vil selvfølgelig ha en betydning for resultatet av duellen. Rayman er en serie jeg startet med ganske tidlig, med det første spillet på PlayStation, selv om det var GameBoy Advance versjonen som ble spilt mest. Rayman 2 var også et friskt pust og Rayman gjorde seg meget bra i full 3D. Rayman 3 fulgte også opp på GBA, før det elleville comebacket hans kom på PS3. Rayman Origins er et vanvittig bra spill og oppfølgeren Rayman Legends er om mulig enda bedre. Begge spillene er etter min mening noe av det aller beste du kan få tak i på konsollene de er gitt ut til. Det er ren plattformmoro med et leveldesign og millimeterpresisjon som får det til å gå rundt for deg.

Mario ble jeg først kjent med i Super Mario Bros. på NES. Jeg har dog aldri eid konsollen selv og måtte derfor utnytte muligheten hver gang vi besøkte min tante. Super Mario 64 spilte jeg kun hos en kompis og ble aldri ordentlig kjent med det før DS versjonen. Super Mario Sunshine har jeg enda til gode å spille, mens Super Mario Galaxy 1 og 2 er mine favorittspill i serien. Artig plattformdesign, en spennende setting, samt storslagen musikk har allerede gjort dette til noen ordentlige klassikere. 3D World var meget bra, men allikevel ikke det helt store for min del. Beveger vi oss litt ut på sidelinjen, er dog Mario Kart en serie jeg alltid har likt meget godt.

Inneholdet i disse seriene er rimelig sprøtt og spillenes deres kjennetegnes som regel med mange merkverdige karakterer og livlig humor. Felles for begge spillseriene er også at de er gledesspredere til tusen.

Konklusjon

Det er ganske jevnt mellom disse spillfigurene, men Rayman tar allikevel en knapp seier. Når kortene til slutt legges på bordet, har jeg alltid hatt et litt større forhold til spillene hans og synes han generelt sett er litt kulere enn Mario, spesielt karakterdesignet hans. Begge har dog levert kvalitetsspill i en årrekke og jeg liker begge figurene og deres medfølgende spillserier svært godt. Det er i hvertfall ingen tvil om at de fremdeles den dag i dag, regjerer på toppen av plattformsjangeren.

Hvilket forhold har du til disse to? Hvem er din favoritt?