Grallens favorittspill fra 2017

2017 har vært et av de beste årene for TV-spill på lenge, og selv om jeg ikke har fått spilt absolutt alle spillene jeg hadde lyst til å spille, så har jeg spilt mange nok av de til at jeg vil heve frem de beste jeg har spilt i frå året som har gått.

5. Doki Doki Literature Club

På utsiden så virker Doki Doki Literature Club som en vanlig visual novel/dating simulator full av søte animejenter, men når man starter opp spillet og det første man ser er en advarsel om at spillet inneholder forstyrrende materiale, så burde man skjønne at DDLC ikke er det som det utgir seg for å være. Og det er det ikke heller. Men noe det derimot er, er en av de beste spillopplevelsene jeg har hatt i år, og historien er en historie som kun kunne blitt fortalt som et spill. Dette spillet er bedre jo mindre man vet om det, så da sier jeg bare, gå og spill det! Det er gratis, og det tar bare 3-4 timer å spille gjennom det. Anbefales på det sterkeste.

4. Resident Evil VII: biohazard

Jeg har aldri vært den største fanen av horror-spill, men all den positive omtalen av syveren gjorde meg interessert, så jeg endte opp med å sjekke det ut. Og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. RE7 er veldig intenst, og ekstremt atmosfærisk, og det å løse puslespill imens Baker-familien jakter på deg var ekstremt nervepirrende. Spillet griper tak i deg, og holder deg i et jerngrep helt til rulleteksten ruller over skjermen. Og selv om spillet er et skrekkspill, så har det også noen goofy øyeblikk, som bosskampen i garasjen. RE7 er også det spillet jeg har fullført flest ganger i år, med hele 4 gjennomspillinger.

3. Horizon Zero Dawn

Et ekstremt friskt pust i open-world-sjangeren. Selv om Horizon Zero Dawn ikke gjør så veldig mye nytt med sjangeren, men den gjør alt ekstremt bra. Grafisk sett så er HZD et av det peneste spillene jeg noensinne har spilt, og hele spillet er fylt med flotte og detaljerte miljøer. Selv om jeg har en stygg tendens til å bruke fast travel litt for mye i open-world-spill, så brukte jeg det ikke en eneste gang før jeg fullførte spillet fordi det var så gøy å utforske, så det sier litt. Historien overrasket meg skikkelig og var skikkelig spennende, og jeg ville alltid vite det neste som skulle skje. I tillegg så er kampsystemet veldig gøy, spesielt mot de større fiendene i spillet. Om jeg skulle jeg pirke litt, så er ikke sidekarakterene særlig interessante, men i det store bildet så har ikke det så mye å si for min opplevelse av spillet.

2. Super Mario Odyssey

Super Mario Odyssey sneik seg inn på lista helt i siste liten. Undertegnende fikk spillet til jul, så jeg har brukt de siste dagene på å pløye meg igjennom det. Og fy fader, dette spillet er pur spillglede. Alle kongerikene man besøker er sjarmerende og fylt til randen med ting man kan gjøre, og kontrollene er så sjukt tighte at utforskningen er en fryd. Cappy er også en veldig kul gameplaymekanikk, både med possesion-egenskapen, som fører til masse gameplayvariasjon, og med de ekstra mobilitets-teknikkene man får, som å sprette på capsen for ekstra høyde og/eller lengde på hoppene sine. Nå gleder jeg meg til å sjekke ut speedruns av SMO, de tror jeg kan bli ekstremt kule etterhvert!

Og før jeg avslører førsteplassen, så vil jeg fremheve et par ting som fortjener å bli nevnt, selv om spillene ikke er på topp 5-lista mi.

Årets beste åpningsbane: Prey

Årets beste gameplaymekanikk: klatringen i The Legend of Zelda: Breath of the Wild

Årets beste soundtrack: NieR: Automata

Årets beste enkeltbane: Sea of Corpses fra Hellblade: Senuas Sacrifice

Årets beste remake/remaster: Crash Bandicoot: N.Sane Trilogy

Det beste spillet jeg spilte for første gang i 2017 som ikke er i fra 2017: Overwatch

1. Persona 5

Det første jeg tenker på når noen sier Persona 5, er stil. For absolutt alt i Persona 5 oser av det. Alt i fra til den råstilige åpningsvideoen, til in-game-menyene, som setter menyene i alle andre spill til skamme. Dette, kombinert med en spennende historie, et flott persongalleri, et soundtrack som man aldri blir lei av, og et bunnsolid kampsystem gjør at Persona 5 ikke bare er det beste spillet jeg har spillt i 2017, men det av de beste spillene jeg har spilt noensinne. Kombinasjonen av de to gameplaytypene, der du er student halvparten av tiden, og en «Phantom thief» i den andre halvparten er veldig avhengingshetsskapende, noe som gjør at de 80-100 timene det tar å fullføre historien flyr unna. Og jeg er egentlig ikke så stor fan av JRPGer, men Persona 5 gjør alt så latterlig bra at det er umulig å ikke like det. Derfor er Persona 5 mitt favorittspill fra 2017.

Takk for at du leste bloggen, og godt nytt år!