Norsk
Blog

Hvorfor vi ikke har anmeldt FFXIV

Skrevet av Havok den 12 november 2010 klokken 11:41

Tenkte jeg skulle forklare grunnen til at vi ikke har skrevet en anmeldelse av Final Fantasy XIV Online. Grunnen er rett og slett det at spillet er for dårlig som det er nå. Til og med Square Enix har gått ut å gitt spillere en gratis måned for å kompensere for den latterlige tilstanden spillet var i ved lansering.

Vi i Gamereactor ønsker å gi alle spill vi anmelder (spesielt MMO-spill) den beste mulige sjanse til å gi oss et godt inntrykk. Inntrykket jeg satt med etter å ha spilt spillet noen timer var at det ville vært hyggeligere å leke i trafikken på en motorvei. Når jeg satt meg ned for å skrive anmeldelsen følte jeg at jeg var direkte urettferdig mot Square Enix og spillets utviklere. Fordi jeg vet at alle problemene og manglene spillet stiller med nå er noe SE jobber hardt med å fikse eller legge til over de neste månedene.

Vi skal nok prøve spillet igjen etter nyttår for å se om noen forbedringer har blitt gjort. Men inntil da ønsker vi rett og slett ikke å ha anmeldelsen på nettsiden vår, eller i bladet.

HQ
HQ

Apple-tur

Skrevet av Havok den 14 september 2010 klokken 21:55

Var hos Apple sist uke, og ble drysset med gaver. Nei da, var der for å få en rask gjennomgang av de nye musikkspillerne de kommer med denne uka. Fikk telefon fra Kristian på onsdagen om at de ikke hadde noen som kunne reise til Stockholm, så de lurte på om jeg kunne dra. Kort, kort varsel, men det fikset jeg lett.

Skulle være på hotellet kl 13:00, så jeg reiste med flyet kl 12:00 som gjorde at jeg måtte stå opp rundt 08:00. Ikke spør, jeg bruker lang tid.. Hele turen fra jeg reiste ut døra hjemme og til jeg var inne på hotellrommet, var rundt fem timer.. Fem timer. Så da tenkte jeg at det kom til å være meg, og en drøss med journalister fra hele Norden. Nei da, kun meg. Ble møtt av tre hyggelige Apple-folk, to fra hovedkontoret i Europa, en fra det Svenske kontoret. Ble bedt om å sette meg, så gikk de raskt igjennom nye Ping i Itunes X, Ipod Shuffle, Nano og Touch. Det hele tok rundt 24 minutter. Etter det fikk jeg en liten plastikkpose med en av hver av Ipod-ene og ble fulgt ut av hotellet hvor en drosje sto å ventet. Så startet den fem timer lange turen hjem.

Uansett, har lekt meg litt med de forskjellige nå. Og Shuffle, spennende og sykt liten sak. Digger den veldig. Touch-en er nok den de fleste bryr seg om, og jeg kan trygt si at dette er den beste i rekken de har laget. Ikke helt Iphone 4 kvalitet, men sykt nære. Touch bruker dessverre ikke IPS skjerm, men LCD LED-belyst. Fortsatt samme Retina Display. Man merker ikke veldig stor forskjell på de to, men litt er det. De har også utrystet den med kamera mot deg som er det samme som på Iphone 4. Det andre kameraet kan derimot ta opp i 720p som er fantastisk. Litt bedre å ta med en Touch på ferie, enn noe større. Å ta bilder med den er ikke helt stabilt. Bildene er like store som oppløsningen på skjermen (960x640). Den er derimot usannsynlig tynn, og den veier så å si ingenting. Veldig spennende liten sak, og muligheten for å spille på den er sykt spennende. Absolutt noe å tenke på om du ikke har Iphone.

Men, så kommer det til den beste dingsen. Ipod Nano. Gud så sexy den er. En liten firkant av et vidunder. Den bruker samme berøringsskjerm som Touch og Iphone. Skjermen er bare 1.54 tommer stor, men har en mini-utgave av iOS (ingen støtte for apps) som har de viktigste applikasjonen. Du får såklart Ipod-musikkspilleren, fotoalbum, og klokke. Du får også en skritteller som kan være hendig. Den har en klips på baksiden som gjør at du kan feste den i bukselomma, siden av skjorte, skjorteermet etc.

Den beste bruken jeg har funnet er som klokke. Kjøpte en klokkereim hos en urmaker til 100 kroner og bruker nå dette som et armbåndsur. Om jeg ønsker å høre på musikk plugger jeg bare i hodetelefoner og vips, musikk i mine ører.

Apple-tur

Uansett, det var ekstremt gøy å få reise til Stockholm, og enda morsommere å få teste de nye dingsene til Apple. Om dere lurer på noe om de nye produktene er det bare å spørre i kommentarfeltet.

God of War III, utspekulert vold?

Skrevet av Havok den 15 mars 2010 klokken 14:39

Vil påpeke at jeg bruker de engelske navnene på gudene og stedene. Samt at bloggen omhandler volden i spillet, ikke det tekniske.

Jeg har fått spilt en del God of War III i helgen og jeg er imponert av det så langt. Må så klart se bort fra alle feilene som er i spillet. Er uansett et fornøyelig spill.

Har dog et stort problemene med det, som ikke har noe med feilene å gjøre, eller at spillets kampsystem er "kjedelig" til tider (les: trykk masse på en knapp). Og det er volden. Dette er sjokkerende nok ikke det første spillet som stort sett rir på volden som en av hovedgrunnene til at man ønsker å spille det. Spill som Grand Theft Auto og Mortal Kombat er kjent for å fremme vold som et viktig spillelement. Forskjellen på volden i disse spillene i forhold til volden i God of War III er at GoWIII byr på vold som er på randen til tortur, mens i de to andre er volden overdådig og latterlig. Man får nesten assosiasjoner til Manhunt-serien.

For de som ikke ønsker å bli spoilet, stopp å lese her. Jeg kommer til å nevne ting fra spillet, så hvis du ønsker å forbli en "jomfru" til du har spilt det selv: STOPP NÅ! Du har herved blitt advart.

Det første du gjør i GoWIII er å gå rundt på titanen Gaia mens hun klatrer opp Olympus. Her skal du slåss mot en del små fiender, i ekte GOW-stil. Mens du klatrer står Zeus og de andre gudene (de som fortsatt lever) på toppen og ser ned. Deretter hopper de ned for å stoppe deg.

Den første kampen er mot Poseidon, havguden. Hans form er gigantisk og han har tentakler av vann formet som hester. Etter mye frem og tilbake hvor du, med Gaias hjelp, klarer å dra Poseidon ut av avataren og slenger han på en av plattformene som troner Olympus. Det er her du får ditt første møte med torturen spillet har å by på.

Hele scenen utspiller seg gjennom øynene til Posideon. Du ser en illsint Kratos foran deg, som skaller til deg så blodet spruter. Han fortsetter så med å banke opp havguden ved å sparke, slå og kaste han rundt som en filledukke. Posideon, som så klart frykter for sitt liv, prøver febrilsk å dra seg utenfor fjellet for å kaste seg i vannet igjen. Kratos tar tak i foten hans og drar han tilbake, blodet siler og Poseidon stønner i smerte. Det siste du ser er at Kratos tar tak i hode hans og presser begge tomlene gjennom øyeeplene hans. Man hører et ganske ubehagelig skrik og en lyd som minner om den man får ved å klemme en drue mellom fingerene. Etter dette knekker så Kratos nakken hans og Poseidon er død. Han blir så kastet utenfor fjellet, hvor han gradvis går i oppløsning og blir til vann.

Man kan jo sette seg i skoene til Kratos og se på han som - man har gjort i de andre spillene - en anti-helt. På en måte heier man på Kratos, fordi han også har blitt torturert av gudene. Spesielt sin far Zeus som indirekte var med på å drepe hans kone og datter. Så ja, man har en slags sympati for han, selv om den begynner å bli litt tynnslitt. Han har tross alt mistet alt, og prøvde å ta sitt eget liv, hvorpå han blir reddet av Athena fordi gudene har bestemt seg for å gjøre han til krigsguden, som før han var Ares, som han drepte.

Han har siden det første spillet blitt vist som en kar uten skrupler, som dreper det han kommer over om det er demoner, guder eller uskyldige mennesker. Forskjellen er at i de andre spillene var dette aldri satt så i høysete som det er denne gangen. Det er det siste kapitelet og han vil ha sin hevn.

Når du senere i spillet møter Helios, solguden, holder han på med å prøve og stoppe titanen Perses. Med Kratos hjelp får titanen fatt i Helios og slenger han kraftig inn i en fjellvegg. Når Kratos kommer frem begynner Helios å trygle for livet. Det kommer så noen vakter å danner ett skjold rundt han for å beskytte sin gud. Du får så fatt på en Cyclops, som du bruker til å slå dem vekk. Når du så har drept alle utenom Helios starter tortur-scenen. Han, igjen, trygler for sitt liv og sier at han vil hjelpe Kratos hvis han ikke dreper han. Kratos, som den anti-helt han er, vil ikke la han leve. Så i det neste minuttet tråkker Kratos hode hans ned i bakken før han griper tak i det, og i en særdeles grotesk sekvens, regelrett river hode av kroppen til solguden.

Santa Monica Studios har full rett til å gjøre akkurat det de ønsker med sitt spill. Jeg er også den første til å proklamere den retten. Problemet for meg kommer først når volden går fra å være nærmest ironisk og banal, til utspekulert og unødvendig. Det finnes ingen grunn til å vise slikt i den detalj det gjøres. Ett annet problem er også at Kratos går fra å være en beinhard og "kul" karakter som vil ha hevn for familiens død. Til en sjelløs massemorder som du ikke lengre har sympati for. Han har gått fra å være en anti-helt til å bli seriens største fiende.

Kan godt hende at det er akkurat dette Santa Monica ønsker å gjøre med karakteren. Det er jo tross alt en historie som forteller om veien man tar fra å være dødelig til å bli en gud. Så at man må gi avkall på det som gjør oss menneskelig er på en måte det Kratos gjør. Han ofrer sin menneskelighet for hevn. Han er tross alt en "gud" som ikke har noe å tape. Han har vært død flere ganger og han stoler ikke på noen. Han har på en måte blitt det han hater mest. Det hans far er. Selv med dette finner jeg meg selv i å håpe at han til slutt dør og får som fortjent.

Har også snakket med en del folk som sier at Kratos alltid har vært som han er i det tredje spillet. Jeg stiller meg både skeptisk og uenig i dette. Han har alltid vært en "jævel" så å si, men ikke på samme måte. Han hadde fortsatt en sjel, selv når han gjorde de grusomme tingene han gjorde. Ikke denne gangen. Han har mistet det siste som gjorde han menneskelig.

Volden i Manhunt-serien var laget for å sjokkere, og det er det jeg føler Santa Monica gjør her. Om dette var meningen trekker jeg tilbake alt som har blitt sagt om Kratos, men jeg tror nok ikke det var poenget. Historien, uansett hvor episk den er, faller litt død om. Slik som alle som kommer i Kratos' vei gjør.

FF13 omtalen til GR, og dens kommentarer

Skrevet av Havok den 5 mars 2010 klokken 17:41

Vil først og fremst påpeke at dette er min mening, og er verken skrevet på vegne av, eller reflekterer Gamereactors syn på temaet.

Etter å ha lest kommentarene til FF13 omtalen, må jeg si en ting. Jeg syns det faktisk er ganske trist at så å si ingen er kritiske lengre. Dere forventer det at spill, spill i en spillserie som har fått toppkarakterer ved andre anledninger, eller spill som har hatt markedsføringsbudsjett som kunne drept hundrevis av folk om de fikk det i hode, automatisk er 9 og 10 av 10.

Dere sparer ikke på kruttet overfor verken Jon Cato eller GR når det kommer til hvor teite vi er som faktisk anmelder spillene. Dere kommer med kommentarer som at vi ikke liker FF serien, eller at vi ikke kan noe om Japanske spill, at vi har mistet gløden, ikke kan anmelde spill, ikke kan noe om spill etc. Hva pokker har det med en anmeldelse å gjøre? Omtalen er Jon Catos syn på spillet, om dere er uenige så vær uenige, men å klage over at han gjør en dårlig jobb når han faktisk gjør det han skal; være objektiv overfor, så vel som det å ha kritikk for temaet.

Det er faktisk så trist at dere ikke er like kritiske, at jeg blir litt lei meg på deres vegne. At dere ikke kan ta ett steg tilbake å se lengre enn deres egen nese er faktisk temmelig underholdene.

Det vil alltid være uenighet om hva som er et bra spill og et dårlig et. Folk er rett og slett forskjellige. Og det at dere trekker frem hva andre nettsider/blade/folk gir det; hva faen har det med saken å gjøre? Er Øystein Furevik hos Gamer.no, Jon Cato? Er Jon Cato, Thomas Heger i Dagbladet? Har man ikke lov til å ha egne meninger om samme tema? Det virker som om dere tror at alle spilljournalister og anmeldere i verden er en slags hemmelig sekt som bestemmer hvilken karakter de skal gi spill. Gir noe en annen karakter, så tar de automatisk feil. Hvordan kan en anmelder faktisk ta feil når det er anmelderens synspunkt som blir skrevet? "X ga spillet 9! Dere suger fordi dere ikke gjorde det samme". Og det verste er at de fleste av dere ikke har spilt spillet enda. Så hvem vet, kanskje dere faktisk er ENIG med Jon Cato når dere får det i de fete, griste fingrene deres neste uke. Og om dere er uenig, så skriv deres egen omtale!

Til syvende og sist så er det helt opp til dere om dere ønsker å basere deres kjøp på anmeldelsen, eller om dere ønsker å i det hele tatt ta den seriøst. Ingen kan hindre dere det, for dere - som Jon Cato - har full rett til å ha deres egne meninger om akkurat det. Dere kan også kommentere, og skape debatt rundt karakteren, gjerne skrive deres egne omtaler. Bare slutt å kom med de samme gamle, usaklige og ikke minst barnslige kommentarene dere kommer med hver. Eneste. Gang. Noen anmelder noe. "SPILLET JG HAR VENTET PÅ HELE LIVEET FIKK IKE 11/10!!!!!!!111nullnull"

*puste*