Dere tenker kanskje ikke på meg som den skarpeste skjeen i skuffen, men av og til får jeg en idé som er rett og slett er så genial at den må deles med dere. Idag har jeg en slik idé, og ja, jeg skal selvfølgelig dele den med dere.

Mange av dere har nok merket at moderasjonen ikke har vært de flinkeste når det kommer til vår alles elskede forumblogger som Forumets Tilstand og Ukas Brukere. Dette har de jo selvfølgelig fått litt kritikk for, noe de avfeier med noen ord om hvor opptatte alle av dem er for tiden. Sant, vi har ikke Strategist på ganske lenge, the heretic skriver alt med små bokstaver for tiden, en trend jeg startet forresten, og resten hopper fram i Nattråden i ny og ne. Noen mer enn andre. Og det må også nevnes at moderatorene stadig leter etter nye, passende kandidater til å beskytte dette fantastiske forumet. Forumet har selvfølgelig ikke forfalt helt. Vi har ikke blitt invadert av kinesiske maskiner som skriver om et eller annet hudprodukt som har en lang kjemisk forbindelse til produktnavn og spill.no har ikke raidet alle trådene våre, så moderatorene gjør ihvertfall noe vedlikehold på forumet. Men synes ikke du at det er litt irriterende med en mangel på noe velskrevet om forumet å sette tennene i hver uke?

Mine damer og herrer, jeg er JoeyOdd, og jeg kommer til dere med svaret på denne lidelsen. Hva om, hver uke, så er det for eksempel en vanlig bruker, som meg, som skriver en blogg om ukas hendelser, og får moderatorene til å lese den. Om den passerer sensoren blir den postet med moderatorenes godkjenning. En blogg om forumet, skrevet av forumet. Det finnes ikke noe bedre enn det.

Nå hører jeg mange av dere skrike: "Åh, Joey, din taper, bare fordi Topp 10 bloggen din er den mest populære bloggen du har skrevet vil du skrive én hver uke." Tro meg, jeg forstår deres skepsis til konseptet, men tenk litt på det. Hva er det dere trenger? En som gir blaffen i innleveringsfrister? Check. En som klarer å skrive en tekst i hvilken som helst sinnstilstand og når som helst på døgnet? Check. En som bruker altfor mye av fritiden sin på denne siden? Check. Folkens, det er rett og slett det logiske alternativet.

Til de av dere som tror dette er en utspekulert plan hvis mål er å oppnå en av de høyt ettertraktede moderatorposisjonene, så tar du helt feil. Jeg vil rett og slett gi noe tilbake til dette forumet som har gitt meg så mye, og hvem liker vel ikke å bli nevnt i en blogg?

Hadde vært fint å få noen innspill, spesielt fra moderasjonen, hva synes dere? Er idéen hot or not?

Nå som jeg har vært litt inaktiv i en lengre periode fant jeg ut at det måtte noe drastisk til etter julen for å komme tilbake inn i den GR-mooden som omfattet store deler av fjoråret. Og etter å ha ikke sovet må nærmere 35 timer virker denne idéen jeg nå fikk ekstremt god. Det finnes nemlig ikke noe bedre enn å returnere til noe kjent og kjært, og for meg er det nattdagbokformatet.

23:21
Jeg skapte nettopp ordet nattdagbok og er storfornøyd. Saftig motsigende saker det der.

23:22
Nattråden har blitt invadert av moderatorer, jeg prøver å kjempe tilbake men de er altfor sassy og overlegne.

23:25
En irrasjonell frykt for banhammeren kryper seg sakte men sikkert inn i hodet mitt. Jeg har ikke gjort noe galt, enda, men det hadde vært typisk av de maktsyke moderatorene å banne meg så de kan ha Nattråden for seg selv. Grådige svin, sier jeg.

23:30
Samtidig som jeg skriver denne bloggen jobber jeg med to andre blogger og en anmeldelse. Det går dessverre litt tregt, denne bloggen er mye lettere å skrive.

23:31
Den er også morsommere å skrive.

23:33
Jeg blir nesten litt overrasket over at jeg ikke er trøtt, selv om jeg ble oppe i hele natt og kun sov i én time da jeg kom hjem fra skolen. Til høyre for meg er sengen min, og den er ganske forførende når jeg ser bort på den. Jeg vet at jeg vil, og burde, men akkurat nå hungrer jeg mer etter Nattråd enn søvn.

23:42
Happy av Pharrell Williams begynte å spille, men jeg satte en stopper for det. Kan ikke høre på sånne glade sanger når det er så sent som nå.

00:20
Nå som Nattråden holder på å returnere til god gammeldags aktivitet er det så jeg nesten ikke får skrevet noe annet i mellomtiden. Har enda ikke bestemt meg for om det er en positiv eller negativ ting.

00:32
Tråden begynner å roe seg ned. Jeg skriver videre.

00:33
Forrige gang sa jeg meg fortjent til både Nobel og Pulitzer priser, men denne gangen har jeg faktisk en ganske grei litterær paralell å trekke mellom mine skriblerier og det massene ville kalt "ekte litteratur". Jeg har nemlig lest Ulysses av James Joyce, som absolutt anbefales, og jeg fant mange likheter. Ikke i språket, dessverre, som er ekstremt avansert og fantastisk, men heller i den ekstremt varierende skrivestilen og stadig forandrende temaer. Det er ikke helt nattdagbokformat, men det er jo noe.

01:47
Hvor faen ble det av tiden.

01:48
Rommet mitt klarer ikke finne en gylden middelvei, jeg må enten fryse eller svette, men aldri sove.

02:00
Jeg er alene med moderatorene i Nattråden, la den definitivt usuksessfulle smiskingen begynne.

02:05
Neivel, jeg var visst fullstendig alene der. Triste saker.

02:06
Det betyr at jeg må ha noe mer å snakke om.

02:07
Det er et Jean-Paul Sartre sitat jeg har funnet nylig. "If you are lonely when you're alone, you are in bad company." Og den resonnerer ganske godt nå som jeg må sitte helt alene på forumet.

02:09
Kanskje jeg skal ta meg litt mat. Nattmat er en fascinerende greie, men jeg har alltid brød, eller nudler. Og et glass melk.

02:11
Faen ta Sartre.

02:39
Merket nettopp at det er folk i Nattråden.

03:01
Var ikke det allikevel.

03:08
Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro om mitt eget liv når jeg sitter tidlig en tirsdag morgen og ser på inspirerende sitater på tumblr som ber meg gå ut og oppleve verden. Sitatene tar ikke i betraktning at klokken er nesten ti over tre på morgenen og jeg sitter her i bokseren med fire brødskiver med peanøttsmør og en halv liter lunken melk. Hvordan jeg skal drastisk omstille mitt eget liv kan jeg vel ta når jeg bør stå opp, som er om ca. fire vidunderlige timer.

03:16
Nå følte jeg meg filosofisk.

03:17
Yey, Aatrox er free på League of Legends denne uken.

03:33
Veldig lett match med Aatrox.

03:34
Jeg fikk virkelig ikke lyst til å gjøre noe mer ut av livet.

Å oppsummere et år på dette forumet har aldri vært av stor interesse for meg. Jeg elsker å lese retrospektive blikk på dette forumet og jeg er veldig takknemlig for folk som klarer å skildre forandringer i forumet bedre enn meg selv, men i år har jeg gjort noe som virkelig ikke er veldig Joey, men mer Odd. 2013 har vært et ganske monumentalt forumår, og jeg følte for første gang at jeg hadde noe å si i dette meta-lyset. Derfor presenterer jeg nå for dere min versjon av: "Forumåret 2013"

Det var egentlig en ganske dum innledning. Jeg har ikke engang vært her hele året. Jeg hoppet tilbake inn på GR i Mars og begynte å lurke litt. I april av forrige år hadde jeg påskeferie og ganske mange dager hjemme hvor jeg ikke sov veldig mye. Chat 4.0 var fortsatt tilstede på det tidspunktet og det var som å se igjen en gammel venn. I min tid på dette forumet har jeg ikke opplevd mye, men jeg har sett fallet av 3.5 og jeg så føniksen 4.0 som steg på ny fra asken. Å gli inn i 4.0 som om jeg aldri hadde vært borte var en nydelig følelse, men noe var annerledes. Ordet useriøsitet har blitt slengt rundt mange nok ganger på dette forumet siden april, men dere har vel ikke noe imot å lese det én gang til? Fordi den useriøse stemningen har preget GR fra april og frem til idag, og det er virkelig ingen dårlig ting.

Hovedårsaken til at jeg hoppet tilbake inn på Gamereactor Norge sitt forum var derimot de sagnomsuste Topp 10 bloggene. Det virker ganske dumt når jeg her i Januar av 2014 ser tilbake på det, men med mye tid, lite søvn og mange rare tanker flytende rundt i hodet satt jeg meg ned og tenkte at det ikke kunne være så vanskelig å komme seg inn på den lista.

Den søndagen jeg bestemte meg for å hoppe inn på forumet igjen la jeg meg aldri. Jeg la meg klokken 10 på morgenen dagen etter.

Dette var en trend som nesten ble litt for typisk idet flere uker og dager på Gamereactor passerte. Jeg tenkte selv at det ikke kunne vare. De halvhjertede bloggene stapfule av skrivefeil som var skrevet midt på natta og som ikke hadde noen sammenhengende struktur eller relevans for et spillforum ble ikke umiddelbart avkastet slik de hadde blitt noen år siden. I 2011 og slikt husker jeg hvor mye arbeid jeg måtte legge inn for å klare å tenke på et bloggtema som ikke ville bli latterliggjort av andre forummedlemmer. Derfor holdt jeg meg for det meste til anmeldelser da, en skriveform jeg følte var enklere og mer tilpasset meg som skribent og tilpasset det jeg egentlig hadde å bringe til forumet av fruktbar debatt, som var ingenting.

Jeg har egentlig ikke tenkt å gå inn så mye på min inaktivitet, delvis fordi det er kjedelig, og delvis fordi det ikke har noe med bloggen å gjøre. Derimot tar jeg det opp fordi det var overraskende å se en så betydelig forskjell i holdningene til de fleste på forumet anno 2013. De hadde virkelig forandret seg en del fra da jeg pleide å henge her. Følelsen jeg fikk da jeg nok en gang steg inn på Gamereactor den aprilnatten var en god en. Det var en varm velkomst. Det kjentes ut som om jeg var både en gammel venn og et nytt ansikt. Aktiviteten min holdt seg til Chat 4.0, så Nattråden og Filmchat, men jeg følte meg aldri utstøtt fordi jeg ikke diskuterte spill, noe jeg aldri trodde kom til å være tilfellet. Skrivelysten min ifjor var enestående, jeg hadde aldri hatt slik motivasjon til å skrive før, og det føltes bra. Jeg nådde dessverre aldri målet mitt med 50 blogger i 2013, men det har jeg selvfølgelig tenkt å gjøre opp for i år.

Moderasjonen har selvfølgelig fått ganske mye skryt for det de har gjort i år, men de har virkelig ikke fått nok. Ja, vi har hatt noen gnisninger, moderasjonen og jeg, men jeg tror kanskje det er grei stemning mellom oss alle mine spamprovoserende blogger til tross. Jeg håper ihvertfall det er god stemning, vanskelig å bli mod om de ikke liker meg. Uansett, så føler jeg, slik mange andre på forumet også gjør, at moderasjonen har klart å tilpasse forumet til den aktiviteten folk vil ha. Noen ganger med litt tvilsomme resultater, men så må man vel knuse noen aktivitetsbombeegg for å lage den utopiske forumomeletten. Analogier er min spesialitet. Uansett, nok en gang, må det sies at moderatorene har gjort en ekstremt god jobb med å forme forumet til det stedet vi alle ser idag, og jeg vil gjerne takke dem for at de har gjort Gamereactor til et sted jeg liker å tilbringe min dyrebare internettid.

Gamereactor er selvfølgelig ingenting uten forummedlemmene som alle har vært minst like engasjert som moderasjonen. Det føles feil å trekke frem noen individuelle folk her, Årets kåringer kan ta seg av slikt. Det som bør trekkes frem er rett og slett forumet som en helhet. Folk her er mer engasjerte enn jeg noensinne har sett og jeg håper det bare blir bedre med tiden.

Jeg har allerede skrevet en kort hyllest til vår kjære Nattråd men jeg føler den trenger litt mer lovprisning. Den tråden vant ikke kategorien årets tråd ved en tilfeldighet vet dere. Nattråden er en av de største grunnene jeg fortsetter å komme tilbake til dette forumet. Den har tatt over for det IRC pleide å være, back in the day. Hver natt kan potensielt bli legendarisk og hver natt jeg legger meg tenker jeg hva det er jeg kanskje går glipp av ved å ikke bli oppe og chatte i akkurat den tråden. Om du ikke sover vet du nøyaktig hvor du kan gå om du vil bli underholdt. Nattråden er definitivt det definerende øyeblikket for mitt forrige år på forumet. Alle minnene som har blitt skapt der, alle drømmene som har blitt knust, alle aktivitetspoengene som har blitt sanket. Jeg håper den returnerer til stormform snart. Vi må ta igjen svenskene.

Mange av dere har kanskje merket at jeg ikke skriver så altfor mange personlige eller introspektive blogger her på Gamereactor, mest fordi jeg ikke føler de har så altfor mye å gjøre her, ikke for å disse de som liker personlige blogger, men privatlivet mitt er rett og slett ikke så interessant at jeg orker å skrive om det. Med mindre det er på IRC, der forteller jeg det meste. Dette er derfor trolig den mest personlige bloggen jeg kommer til å skrive på Gamereactor, ihvertfall inntil jeg når tiårsjubileet mitt her på siden.

Takk nok en gang for at du har lest deg igjennom en JoeyOdd-blogg med utallige gramatiske, rettskrivings og tegnsettingsfeil som jeg skrev klokken 3 en søndag morgen en gang for lenge siden. Må det nye året bringe mange flere slike blogger.

Dette er ikke den eneste bloggen jeg har tenkt å skrive om Forumåret 2013, det kommer minst én til, og den skal omhandle litt mer useriøse temaer innenfor det foregående året på forumet.
Jeg må bare ha den rette sinnstilstanden.

To 2014, may you be as fantastic as the previous year!

JoeyOdd

Vet definitivt at denne lista ikke kommer til å falle i smak hos alle, min smak tok, på godt og vondt, en mye mer artistisk twist i år og selv om jeg ikke har noe jeg ville definert som "obskurt" på lista, er det en god del filmer her som jeg vet ikke alle kommer til å være enige i. Dere som er uenig, hei Predator, inviteres selvfølgelig til å skrive sin liste i kommentarfeltet nederst!

Må også få med at jeg ikke har sett mange av filmene jeg hadde planlagt å se i år. Rush, Inside Llewyn Davis og Blå er den varmeste fargen og altfor mange andre tror jeg kunne ha kommet seg inn på listen min, men siden de ikke er sett kan jeg ikke sette dem her. Listen blir kanskje revurdert i framtiden om mange av disse filmene er så gode som jeg hører de er.

5) - A Field in England

Ben Wheatley er en av mine favorittregissører nå til dags. Jeg ville ikke gått så langt som å kalle ham en visjonær innenfor filmmediet, men han er utvilsomt en av de mer kreative sjelene innenfor den vestlige filmindustrien. Hans nyeste film er utvilsomt hans mest "kreative" hittil, med både positiv og negativ effekt. Filmen kaster svart magi, engelsk borgerkrig og psykoaktiv sopp inn i blender og får overraskende nok ikke en helt god film tilbake. Wheatley blir fortapt med en idé han aldri klarer å formulere til selv de mest årvåkne i publikum. A Field in England lider av, og jeg bruker anførselstegn nok en gang, "kreative" valg, som ikke har mål eller mening. Det finnes et løst plott, det finnes noen få karakterer, men når effekten av soppene har avtatt er det få spor igjen av en helhetlig film.

A Field in England har klamret seg, såvidt, til femteplassen med sin enestående kreativitet, som viser seg i det meste unntatt historien.

4) - Gravity

I 2009 kom James Cameron med Avatar. Filmen skulle revolusjonere det vi visste om CGI, 3D og andre teknologiske aspekter ved film, og mens den gjorde dette til et visst nivå, hjalp det ikke at filmen var Hollywood på sitt absolutt verste. Gravity er Hollywood til en litt mindre grad. Stjernene George Clooney og Sandra Bullock hjelper kanskje med salget av filmen. Det gjør også en middelmådig, klisjéfylt historie, men på bekostning av en film som hadde så mye mer potensiale. Den reddes fullt og helt med sin revolusjonerende teknologiske visjon og av kameraføringen til Emmanuel Lubezki som til enhver tid kan beskrives som spektakulær idet vi ser verdensrommet slik vi aldri har sett det før.

3) - Stoker

Jeg forventet aldri at en av årets filmer kom til å være skrevet av selveste Wentworth Miller, stjernen fra Prison Break. Filmen fikk min interesse, ikke på grunn av manusforfatteren, men på grunn av Chan-wook Park som regissør og Matthew Goode og Mia Wasikowska som to av hovedskuespillerene. Miller sitt manus er utvilsomt det som trekker filmen lengst nedover, men filmens bæres av overnevnte skuespillere og regissør som gjør en god jobb ved å skape en ekstremt Hitchcockiansk film som til tider låner litt for mye fra den avdøde mesterregissøren.

Stoker når aldri høydene til Parks Oldboy, men den er stilfull, mørk, psykologisk og en absolutt verdig tredjeplass på min liste over årets filmer.

2) - Only God Forgives

Nicolas Winding Refn sin siste har jeg allerede skrevet en egen blogg om, så de som ikke har sett den anbefales definitivt å sjekke den ut.

Only God Forgives har jeg det vanskelig å beskrive med få ord, men jeg velger "okulært tilfredsstillende". Som mine to.

1) - Spring Breakers

Det måtte to-tre visninger av denne filmen før det virkelig sank inn at Spring Breakers var årets beste film. Jeg har enda ikke klart å bestemme meg om Harmony Korrine var et geni eller en idiot for å ha markedsført filmen som "Disney Princesses Gone Wild!" Ved å bruke denne markedsføringstaktikken har nemlig Korrine klart å treffe nøyaktig den målgruppen han prøver å kritisere. Fra den fargesprakende tittelsekvensen med Skrillex sin "Scary Monsters and Nice Sprites" ville man kanskje trodd at denne filmen var nøyaktig det man trodde den kom til å være, men det viser seg fort å være feil.

Det tar ikke lenge før den påtrengte idyllen av det amerikanske "Spring break" fenomenet forsvinner i en tåke av vold, dop, penger og alkohol. Våre fire kvinnelige protagonister både omfavner og avskyr denne moderne amerikanske drømmen som Korrine så hemningsløst portretterer. Alien er personifiseringen av den mørke siden og selv om James Franco sitt skuespill til tider nærmer latterlig overdrevet treffer den perfekt med et velskrevet manus som til enhver tid får Franco til å skinne.

Samme rosen kan dessverre ikke gis til våre Disney-prinsesser. Rachel Korrine er den verste av disse og hun bringer lite til historien som en helhet. Hvorfor Harmony Korrine ville gitt sin 14 år yngre kone den verste rollen er jeg ikke helt sikker på. Selena Gomez gjør en formidabel jobb som den tilbaketrukne kristne jenta som blir overveldet og redd for hvor mutert drømmen hennes om frihet har blitt. Regissørens to sterkeste kort ligger derimot i Vanessa Hudgens og Ashley Benson som nådesløst portretterer den amerikanske drømmens overtalelseskraft og mørke side. De er kanskje ikke de beste skuespillerene, men deres fortid som Disney-prinsesserer gjør dem mer enn troverdige nok til å gi liv til Korrine sin film.

Cinematografien er også nydelig. Filmen er et fargerikt mesterverk. Alt skinner av gull eller neon og knytter filmen sammen til en kontrastfylt helhet som sent kommer til å glemmes.

JoeyOdd

Nå som året går mot slutten følte jeg det var på høy tid å oppsummere hva det er jeg har hørt på dette året. Nedenfor har jeg valgt en blanding av min favorittmusikk fra året, og det jeg mener var den beste musikken som ble utgitt i år. Forventer selvfølgelig ikke at noen av dere kommer til å være 100% enige i det jeg har å si, så dere inviteres til å komme med egne lister og forslag i kommentarfeltet nederst i bloggen!

Om dere er interessert i å lese en litt lengre liste valgte Pitchfork mer eller mindre nøyaktig samme musikken som meg. Burde postet bloggen før de la ut sine lister.

Årets album

3) - Earl Sweatshirt - Doris

Frank Ocean brøt i fjor ut fra det Los Angeles baserte rappekollektivet Odd Future Wolfgang Kill Them All og ga oss et av årets absolutt beste album, Channel Orange. Doris av Earl Sweatshirt ble kanskje overskygget i popularitet av Odd Future leder Tyler the Creator som også slapp album, men Earl er eoner foran ham i de fleste aspekter. Ocean gikk for mer R&B og soul, Tyler bruker sjokkverdi og tunge beats, men Earl Sweatshirt er en rapper, og en ytterst imponerende én i tillegg. Sweatshirt er et lyrisk geni som bare har blitt bedre med tida. At en 19-åring klarer å lage et så dypt og reflekterende album, som Doris ofte er, er det merkelig å sammenligne ham med Tyler, som ga ut mantraet "Kill people, burn shit, fuck school," for noen år siden.

Albumet er til Earl er et dypt, mørkt mesterverk som setter lyrikken til Earl fremfor alt annet. Doris avgir en ytterst moden stemning idet Earl går gjennom alt fra sine familietilstander til weed. Det er ikke mye radiovennlig her, og noen sanger "glemmer" rett og slett et konvensjonelt refreng, men albumet knyttes sammen av Earl og de mange artistene han har med seg. Blant disse er selvfølgelig Tyler og Frank Ocean, men albumets høydepunkt er uten tvil den dypt personlige sangen "Chum," en av de på sangene på albumet hvor Earl er alene. "Chum" har utvilsomt den beste beaten på albumet, men den fremhever også Earl sine fantastiske rim som forteller om hans utvikling som rapper og musiker.

2) - Disclosure - Settle

Jeg hørte broderparet Lawrence for første gang tidlig i 2013 med deres sanger "Latch" og "White Noise". De slapp albumet Settle tidlig på sommeren i år, og i løpet av den korte tiden siden da har de virkelig skutt i popularitet. Settle er ikke bare årets beste album innenfor min favorittsjanger, electronica, det er et av de beste dette tiåret. Låtene er både fantastisk som populærmusikk, men de passer også godt for hvilken som helst connoisseur av sjangeren.

Disclosure har et tydelig "britisk" preg på albumet sitt, kanskje grunnet de mange fantastiske vokalistene de har fått med seg på albumet som løfter albumet en stor del. Duoen har vært ansvarlig for en revitalisering av en sjanger som har vært på vei nedover i lang tid, og det med et debutalbum i tillegg. Om du er fan av electronica er Settle det eneste albumet du virkelig må ha fått med deg i år.

1) - Kanye West - Yeezus

Det er lite som ikke har blitt sagt om Kanye West idet hans sjette soloalbum, Yeezus, tar topplasseringen min i år. Ikke bare har han vært gjenstand for mange kontroverser innenfor popkulturen de siste årene, han har også vært ansvarlig for noe av den aller beste musikken. Å argumentere for at Kanye kanskje er verdens største artist ville blitt støttet av mange, og spesielt av mannen selv. Han tar avstand fra sin egen mantra på det fantastiske My Beautiful Dark Twisted Fantasy, som hadde dypt apologetiske temaer, at å kalle en sang "I Am God" på Yeezus virker helt bakvendt. Kanyes egoisme skinner gjennom i Yeezus som aldri før, i tillegg til å være tungt fokusert rundt de svartes stilling i USA.

Ikke bare er Kanye en fantastisk lyriker, som kommer godt frem i alle sangene, han har et velplukket arsenal av topprodusenter som har skapt noe helt unikt med dette albumet. My Beautiful Dark Twisted Fantasy var grandiost og massivt mens Yeezus har blitt designet for å være minimalistisk, noe som ses i musikken og ikke bare på albumcoveret. Alle fra Daft Punk til Gesaffelstein har sørget for at Yeezus har noen av de mest minnerike produksjonene fra det siste året. Kanye fletter inn sjangre som trap, acid og electro og det integreres sømløst inn i en fantastisk pakke som passer ekstremt godt med Kanyes teknikk og stemme som rapper.

Det finnes ikke én sang på Yeezus jeg ville kalt direkte dårlig, det er helhetlig fantastisk og de beste sangene Black Skinhead, New Slaves og Blood on the Leaves trekker kun albumet lenger opp. At Kanye som artist kan gå fra noe som MBDTF til Yeezus og gjøre begge albumene til noen av tiårets absolutt beste er noe kun de beste artistene kan. Kanye West er definitivt en av disse.

Årets sanger

Reflektor - Arcade Fire

En forkjærlighet for James Murphy og LCD Soundsystem er mye av grunnen til at jeg likte denne fantastiske sangen på et ellers ganske skuffende album. "Reflektor" albumets overture og dets absolutt beste komposisjon. Win Butler sin fantastiske stemme og den ellers ganske minimale, men samtidig fremragende grooven som ligger bak er noe bare Murphy kunne skapt.

Blood on the Leaves - Kanye West

At Kanye kupper både favorittalbum og favorittsang fra 2013 er kanskje ingen overraskelse, mine høye tanker om albumet tatt i betraktning, men Blood on the Leaves er ikke bare årets mest unike sang det er også årets beste. En fantastisk, mørk amalgamasjon av TNGHT sin "R U Ready?" og små samples av Nina Simone som synger "Strange Fruit" som passer fantastisk inn i Yeezus. Kanyes stemme gjemmes kanskje litt for ofte bak en auto-tune, men det er vanskelig å bry seg idet Kanye roper frem sitt budskap.

Annet jeg har hørt på i år:

Tyler, The Creator - Wolf

Justin Timberlake - The 20/20 Experience

Daft Punk - Random Access Memories

Board of Canada - Tomorrow's Harvest

Gesaffelstein - Aleph

Phoenix - Bankrupt!

CHVRCHES - The Bones of What You Believe