Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

Denne bloggens fremtid - STORT prosjekt underveis

Skrevet av Jogro den 15 november 2018 klokken 14:06
Dette innlegget er kategorisert under: Oppdatering

Hei igjen, dere som venter på en follow-up til mitt første Dark Souls innlegg kommer dessverre til å bli skuffet her, fordi jeg har nylig startet på mitt absolutt aller største prosjekt angående denne bloggen. Vanligvis ventilerer jeg frustrasjon eller bare lufter tankene mine om tilfeldige temaer her, men nå skal jeg sette meg ned, ignorere tentamene mine og begynne arbeidet på et mildt sagt tidkrevende prosjekt.

Jeg skal spille gjennom hvert ENESTE Assassin's creed spill og kryssjekke den historiske nøyaktigheten med faktisk verdenshistorie. Du spør kanskje hvorfor jeg skal spille hundrevis av timer med en spillserie jeg ikke nødvendigvis liker for å gjøre dette og hvorfor jeg i det hele tatt velger å gjøre det. Det er fordi jeg har sett folk klage over at AC: Odyssey er unøyaktig og en romantisert versjon av antikkens Hellas, så jeg skal sjekke om det er sant og eventuelt hvor unøyaktig det er i forhold til andre Assassins creed-spill. For slik jeg husker det i hvert fall så var det første spillet mer eller mindre spot-on når det kom til autentisk avbildning av korsfarerne, og i hvert fall det visuelle til Ottomanerne i Revelations virket korrekt, men nå skal jeg virkelig finne ut av det.

Så vi snakkes om 10 år når jeg har fullført dette prosjektet

Facebook
TwitterReddit

Så jeg har begynt å spille Dark Souls

Skrevet av Jogro den 22 oktober 2018 klokken 14:35
Dette innlegget er kategorisert under: Spilljournal

På bursdagen min fikk jeg Dark Souls Remastered til pc av fetteren min, han hadde skrevet en melding på 7 ord som kom sammen med spillet. "Ikke drep deg selv ut av frustrasjon".

Jeg er nå 11 timer inn i spillet og har kommet til Blightown, sist jeg sjekket så har jeg en puls, så jeg tør påstå at det går greit, det har vært litt frustrasjon, et par skjellsord og mye rebinding av taster (Jeg spiller Dark Souls med mus og tastatur, sue me.)

Men jeg må si at så langt så ser jeg ikke helt hva alle ryktene om hvor ekstremt vanskelig spillet er. Er det vanskeligere enn alle AAA-spill nå til dags? Ja. Dør jeg mye? Ja. Men når jeg dør så vet jeg at det var fordi jeg ble overmodig, ikke fordi spillet er dårlig laget, så jeg kan ikke klandre det.

Jeg liker dette spillet veldig mye. Det tør å metaforisk trampe på meg når jeg er nede og det respekterer jeg. Dette er hva jeg har savnet i spillindustrien, jeg har fått en utfordring av et AAA-spill for første gang siden jeg runda DOOM (2016) På Nightmare-vanskelighetsgraden.

Jeg går Semi-blindt inn i spillet, sjekker opp et par ting på wikien og tok en titt på noen builds, og for øyeblikket løper jeg rundt med en Zweihander og går for et Strength-build.

Dark Souls er fantastisk og jeg elsker (nesten) alt ved det så langt. Hvis dere er interesserte i å høre resten av tankene mine om spillet, mens jeg spiller gjennom, så anbefaler jeg å si i fra, så holder jeg dere oppdatert!

Facebook
TwitterReddit

Spillanalyser og anmeldelser

Skrevet av Jogro den 14 oktober 2018 klokken 15:45
Dette innlegget er kategorisert under: Diskusjon

Etter å ha lagt under dyna og knasket paraceter de siste dagene, så har to ting gått opp for meg: 1. Jeg burde ikke drukket så mye på 18-års dagen min og 2. Jeg har alltid satt spørsmålstegn til anmeldelser og analyser av ting.

Jeg håper ikke jeg virker respektløs når jeg sier at jeg generelt setter spørsmålstegn ved spesielt profesjonelle spillanmelderes anmeldelser på en nettside hvor profesjonelle spillanmeldere anmelder spill. Jeg sikter på ingen måte til noen direkte her. Jeg bare ser ikke hvordan det kan være mulig å ha en bra anmeldelse uten å ha en fullstendig forståelse av noe, og jeg tror at i dette markedet hvor førstemann med en anmeldelse ute får alle klikkene, så oppfordrer det til å forte seg gjennom et spill, så kort forklare hva du tenkte om spillet selvom du kanskje skippet side-quests eller generelt bare har en overflatenivå kunnskap om spillet.

For eksempel, jeg har nå lest gjennom 7 anmeldelser fra populære nettsteder om Halo 2. Ikke en eneste en av dem går i dybden på hvordan den høyeste vanskelighetsgraden er totalt ubalansert og at bare 2-3 våpen er verdt å bruke på den vanskelighetsgraden siden mesteparten av våpen ikke kan få headshots. Noe som er et must på Legendary siden du kan dø på under et sekund fra de svakeste fiendene på hele spillet, og alle headshot-våpen dreper alle fiender uten et skjold med et skudd til hodet. Halo 2 har seriøse problemer med gameplayet sitt på Legendary, men det står ikke noe om det i noen av disse anmeldelsene. Jeg tror det er fordi de som skrev anmeldelsene bare spilte gjennom spillet 1-2 ganger på den normale vanskelighetsgraden. Men det er bare et eksempel på en av mange ting jeg la merke til var galt med disse anmeldelsene.

Siden jeg personlig har hundrevis av timer på Halo 2 på alle vanskelighetsgrader så kan jeg se sprekkene i disse anmeldelsene.

Nytt eksempel: Borderlands 2. Et spill med ekstremt dype mekanikker, masse endgame, hundrevis av timer med content, 6 helt unike spillbare karakterer, utallige builds. Ingen av de mer intrikate delene av spillet er nevnt i det hele tatt. Dette kan delvis forstås ettersom at alt endgamet er i form av DLCer (Side-note hvis du liker borderlands 2 for gameplayet og RPG-elementene så anbefaler jeg å plukke opp alle dlcene ettersom spillet føles ganske tomt uten dem), så det er definitivt delvis forståelig, men selv komplette anmeldelser av Borderlands 2 med alle DLCene ser ut til å ignorere det faktum at sjokk er et ubrukelig element osv.

Så mitt spørsmål er da. Hva må til for at noe er en valid anmeldelse, hvor mye kunnskap må anmelderen ha og må anmelderen gjøre absolutt alt som er i et spill for å kunne komme med en nøyaktig mening om det?

Gjerne kom med deres meninger om dette og ikke ta det personlig.

Facebook
TwitterReddit

Hvorfor lager jeg ikke et spill?

Skrevet av Jogro den 22 september 2018 klokken 17:57
Dette innlegget er kategorisert under: Rant, Personlig, Klaging

"Jogro, hvorfor lager ikke du et spill siden du påstår at du vet hvordan man lager bra spill?"
-Meg 15.8.2018

Flott spørsmål meg selv! Jeg har jo tross alt en usunn mengde med fritid, utallige timer med GDC paneler på hjernen, en overanalytisk hjerne, troen på at jeg kan lage noe bra, det å jobbe med spilldesign er livsdrømmen min, og 3 stappfulle blokker med spillideer og design liggende i en skuff ved pulten min.

Så la meg for første gang noensinne skrive en bloggpost ingen kommer til å lese hvor jeg ikke klager på EA.

Hinder nummer 1: Jeg har ingen tekniske ferdigheter innenfor det å lage spill, det nærmeste jeg har kommet å kode har vært å lage snapmaps til Doom (2016).

Hinder nummer 2: Jeg kjenner ingen som som både kan og er villige til å hjelpe med de tekniske aspektene av spillene jeg vil lage.

Hinder nummer 3: Jeg har hverken fullført en utdannelse (ennå), skrevet en CV, eller muligheten til å flytte for å få en jobb innenfor spilldesign.

Så jeg har et par tydelige hindere jeg må komme forbi for å kunne begynne å lage spill. Dette er tydelig. Jeg prøvde å lære meg koding, grafisk design etc.. Det gikk i dass. Så da sitter jeg her, som en kunster uten et lerret. Ingen mulighet for en spirituell oppfølger til Prototype, eller de originale ideene som ligger skrevet ned og begravet i støv. Det er litt trist egentlig, men jaja. Hvis alle oppnådde målene sine så hadde det ikke vært noen resepsjonister her i verden, så jeg går ut i fra at det er like greit.

EDIT: Holy shit, jeg virker som en arrogant og pretensiøs tulling her. XD

Facebook
TwitterReddit
Cyberpunk 2077: Lyset i enden av tunellen

Cyberpunk 2077: Lyset i enden av tunellen

Skrevet av Jogro den 19 september 2018 klokken 18:23
Dette innlegget er kategorisert under: Cyberpunk: 2077, Rant

Som dere sikkert har merket, så er jeg en ung, kynisk mann. Jeg ble født i år 2000 og har gjennom hele min oppvekst sett spillmediumet gå fra en fantastisk kunstform til en sjelløs industri som prøver å etterligne Hollywood og musikkindustrien med hvor kreativt blakke de er.

Det er derfor jeg nå har vært i en merkelig, emosjonell boble de siste par ukene etter at jeg så Gameplaytraileren til Cyberpunk: 2077. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle reagere, og etter å ha tenkt nøye over det så er jeg bokstavelig talt i tårer. Jeg stoler på CD Projekt Red, jeg har ingen grunn til å ikke gjøre det, ettersom at selvom jeg ikke likte Witcher av mange grunner, så kan jeg ikke si at de ikke leverte alt folk hadde håpet på, spesielt med det siste spillet. Jeg føler en slags eufori jeg ikke har følt siden jeg var et lite barn. Cyberpunk: 2077 ser ut til å være et mesterverk under konstruksjon, det føles ut som at jeg venter på Da Vincis Mona Lisa.

Jeg har ikke latt det være en hemmelighet at jeg har vært deprimert i årevis eller at spill har vært min måte å distrahere meg selv fra dagens endeløse tidevannsbølger av dritt, men de siste årene har dette sluttet å virke ettersom AAA-industrien har råtnet til kjernen. Det begynte med DLC hesterustninger i Oblivion og ble bare verre derfra, men nå i dag. For første gang på så utrolig lenge, så sitter jeg her foran pc-skjermen og gråter, ikke over at sult er fjernet verden over, eller kreft er kurert, men fordi jeg endelig ser et vakkert spill, fra troverdige utviklere. Kommer Cyberpunk til å være like bra som jeg håper og tror? sannsynligvis ikke, men jeg kan se den absolutte kjærligheten lagt inn i verdenen. Hvert eneste designvalg er ikke tatt for å maksimere profitt, eller for å følge en sjekkliste. Det er der fordi det passer til universet det er basert på.

Dette spillet virker rent og laget av en genuin kjærlighet for kildematerialet, noe det er ettersom Mike Pondsmith (skaperen av det originale tabletop-rollespillet "Cyberpunk: 2020" jobber tett med CDPR og det viser seg at spillutviklerne har spilt dette systemet i utallige timer. De er fans. De elsker denne verdenen.

Er dette det første spillet laget med kjærlighet i min livstid? Absolutt ikke, jeg er ikke så kynisk, men det er by far det spillet jeg kan se det mest tydelig på, og det fyller meg med en varm glede.

Jeg vet at denne posten er mer personlig enn jeg pleier å skrive, at det virker som at jeg har den emosjonelle modenheten til et lite barn og at jeg er hypet for et spill uten en offentlig lanseringsdato.Men jeg bryr meg ikke, fordi akkurat i dette øyeblikket, så føler jeg genuin glede og håp.

I tillegg så ser armsverd fuckings kult ut, så det er et pluss.

Facebook
TwitterReddit