Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

Farvel og god påske

Skrevet av Jon Cato den 31 mars 2010 klokken 12:43

Vi er i Harstad i 1984. En kald vinter med enorme mengder snø. På gangstien ved St. Olavs Gate ser vi en tolv år gammel gutt på sparkstøtting. Det er vanskelig å få øye på ham mellom de to meter høye brøytekantene, alt vi ser er en topplue som stikker opp i blant der han sparker avgårde bortover gangstien. Det er tidlig kveld og en stjerneklar himmel speiler seg i snømassene.

Ti minutter senere stopper gutten utenfor Narvesen. Han setter fra seg sparken og haster inn, rett til de bakerste hyllene der de engelske bladene står. Med røde kinn speider han alle forsidene. Ser etter noe. Han skotter mot bakrommet for å se om det ligger noen blader der som ennå ikke er satt ut. Ser ikke sånn ut, så gutten går ut til sparkstøttingen sin og sparker videre.

Nedover bakkene, forbi Byskolen og varehuset Lorry. Til neste Narvesen-kiosk. Her driver de og pakker ut blader. Gutten lusker litt rundt i butikken og skotter på bladene som blir satt ut i hyller. Og der kom det! Nytt nummer av Computer & Video Games! Gutten river det til seg, betaler i kassa, putter det inn under jakka, og løper ut til sparkstøttingen.

Han haster hjem, opp Harstadgårdsbakken, forbi sykehuset, opp Skarveien, og ender opp i Utsikten. Hjemme. Han løper ned på rommet sitt og slenger seg på senga med et rykende ferskt nummer av Computer & Video Games.

---

Slik var min barndom. Fra elleveårs-alderen var jeg ekstremt opptatt av spillblader. Jeg hadde en Commodore 64, og elsket spill. Men jeg elsket spillblader enda mer. Jeg kjøpte alt som kom av blader: Commodore User, Computer & Video Games, Zzap 64, og alle andre som skrev om spill. Hver eneste tirsdag trålte jeg alle Narvesen-kioskene i Harstad på jakt etter nye blader. Og hvis ingen av mine faste var kommet, kjøpte jeg Sinclair User i ren desperasjon.

Jeg elsket å lese spillblader. Jeg leste de i filler. Mens jeg spiste frokost og kvelds. Til middag. På senga og på do. Jeg ble kjent med anmeldere som Julian Rignall og Gary Penn. Jeg leste utviklerdagbøker, spillanmeldelser, kåserier, eventyrspillhint, nye og kommende spillmaskiner og reportasjer. Å lese om spill jeg ikke hadde var magisk, jeg kunne drømme meg bort i eksotiske spill ved hjelp av skjermbilder og beskrivelser. Å sjekke eventyrsidene i Computer & Video Games ble et månedelig rituale; tenk om det kom et hint som hjalp meg videre i et eventyrspill jeg stod fast i?

For meg har spillblader alltid vært noe magisk, og det å få lage Gamereactor-magasinet har vært en barndomsdrøm som har gått i oppfyllelse. Men nå er det altså slutt. Idet jeg skriver dette laster Magnus opp de siste sidene til vårt aprilnummer til trykkeriet. Det blir det siste Gamereactor-bladet som er signert med mitt navn.

Tidligere i dag pakket jeg saker og ting jeg har hatt liggende på kontoret. CD-plater, bøker, bilder, gamle minner. I tillegg til en bunke Gamereactor-blader, ett av hvert nummer som jeg har laget. Det har blitt en liten bunke, over 1000 sider med spillstoff som jeg har svettet over de siste to årene.

Det har vært to gode år. Vi har bygd opp en flott redaksjon. Vi har fått til masse med bladet. Og vi har hatt mye moro med å følge vårt engasjerte community. Det er tross alt dere, leserne, vi jobber for.

Og av og til har jeg fått mail. Fra en ung gutt som samler på bladet. Som sykler syv kilometer til spillsjappa si bare for å sjekke om bladet er kommet, og som stråler av lykke hver gang et nytt magasin ligger og venter på han i butikken. Og jeg kjenner meg så alt for godt igjen.

Men nå er det slutt for min del. En ny redaktør vil komme inn og jobbe med Magnus for å fortsette å gi dere Norges kuleste spillblad. Gamereactor fortsetter uten meg bak roret, og jeg er sikker på at bladet seiler trygt videre. Det er vemodig å gi slipp, men samtidig litt godt. Jeg gleder meg allerede til å troppe opp i spillsjappa i mai, på jakt etter et nytt nummer av Gamereactor. Det første nummeret på lenge som jeg ikke har vært med å lage.

Takk for to gode år! Og takk for alle gode ønsker fra dere lesere. Det har vært en kjempemessig opplevelse for meg, jeg håper dere har hatt en fin tid med meg bak spakene. God påske!

Mitt favorittspillblad gjennom tidene: Zzap 64. Mye kulere enn hovedkonkurrenten Commodore User.

Veien videre

Skrevet av Jon Cato den 18 mars 2010 klokken 23:16

Ja, der var katten ute av sekken. Jepp, det er sant. Jeg har sagt opp i Gamereactor og begynner som redaktør i et annet spillmedie i april.

Hvorfor, tenker du kanskje? Det er flere svar på det spørsmålet. Da jeg begynte i Gamereactor for litt over to år siden hadde jeg mange ambisjoner med magasinet og nettsiden. Og sammen med Carl Thomas og Magnus klarte jeg å oppnå veldig mange av disse. Det første vi gjorde var å flytte produksjonen av magasinet til Norge, slik at vi kunne bestemme alt innholdet selv, for på den måten å lage nøyaktig det bladet vi hadde lyst til å gi dere lesere. Jeg innførte nye rutiner på kontoret som gjorde slutt på nattarbeid og unødvendig overtid. Vi tok mange redaksjonelle valg, ikke alltid merkbare for dere lesere, men med langsiktige konsekvenser som jeg føler har gjort at våre anmeldelser og vår mening har blitt tatt mer seriøst. Vi rekrutterte nye frilansere som har blitt en sammensveiset gjeng med bøllefrø og sjarmtroll som vi har blitt veldig glad i. Og mye, mye mer.

Men til slutt kom jeg til et punkt der jeg følte jeg hadde gjort mitt. Der de fleste av målene mine var nådd. Jeg merket rett og slett at den samme gløden jeg hadde da jeg startet ikke lenger var like varm. Gamereactor er et internasjonalt medie, der mange avgjørelser blir tatt av andre enn oss her i Norge, og jeg føler på mange måter at jeg har påvirket det jeg kan nå.

For meg er noe av det morsomste med å jobbe i et medie den kreative prosessen. Å være med å utforme den redaksjonelle profilen. Bygge opp en redaksjon. Utforme rutiner og retningslinjer.

Og derfor var jeg rett og slett nødt til å takke ja når jeg fikk tilbud om en ny jobb i et relativt nytt medie, med frie tøyler til å utforme en redaksjonell profil og styre redaksjonen.

Det var ikke lett å si opp, men jeg visste at jeg kom til å angre hvis jeg lot denne sjansen gå forbi meg.

Men dere er ikke kvitt meg ennå. Jeg blir her frem til 31. mars, og vi jobber på spreng med neste måneds magasin, som blir det siste jeg signerer med mitt navn.

Hva som skjer i redaksjonen etter jeg slutter, kan jeg dessverre ikke si noe om. Alt jeg kan si er at Magnus kommer til å fortsette, og med tanke på den jobben han har gjort så langt er jeg overbevist om at han fører Gamereactor-skuta trygt videre.

Redaktørens Inside Story. Snart overlater jeg sjefsstolen til noen andre.

Ikke på min fest

Skrevet av Jon Cato den 22 februar 2010 klokken 16:08

Der plumpet det akkurat inn en mail om at Microsoft har sendt oss et eksemplar av Lips Party Classics, som inneholder en bunke fete partylåter som får liv i enhver fest. Helt sikkert.

Sammen med meldingen lå det også et bilde av coveret, og midt bland de glade ungdommer har det sneket seg inn en ekkel pervo. Se selv da. Blikket godt festa på puppene til hun dama som tar helt av på refrenget. Det ekle gliset, den svette panna, det intense blikket. Det er ingen tvil om hva han her er ute etter.

Han blir i hvert fall ikke invitert på min fest.

Hva spiller Magnus?

Skrevet av Jon Cato den 20 februar 2010 klokken 15:19

I går formiddag dukket det opp et etterlengtet spill her i redaksjonen. Richard har fått den store æren av å anmelde det, men før han kom og plukket opp debug-maskin og spill måtte vi ta en liten prøverunde her på kontoret. Og under kan du se hvordan det så ut når Magnus satte seg ned med kontrollen i hånda.

Hva spiller han? Vi kan ikke lokke med noen store premier denne gangen, men heder og ære til den første som gjetter riktig!

Gratulerer, Bernt!

Skrevet av Jon Cato den 19 februar 2010 klokken 10:59

I dag tidlig ble de endelig nominerte til årets Gullstikka annonsert. Fra ti spill i hver kategori sitter man igjen med fire. Men kanskje mest interessant er det at Gamereactor er nominert i hele to kategorier!

I kategorien årets medie er vi nominert sammen med Gamer.no, Spill.no og Spillmagasinet.no. Knallhard konkurranse, med andre ord, så det spørs om vi får prisen for tredje år på rad. Jeg vil uansett benytte anledningen til å takke alle dere lesere som har stemt oss fram til å bli blant de fire endelig nominerte. Det er for dere vi lager magasinet og nettsiden, og det er veldig godt å få en slik tilbakemelding på at så mange setter pris på det vi gjør.

Men enda mer stolt er jeg av kategorien Årets ildsjel, der vår gamle traver og annonseselger Bernt Erik er nominert. Bernt har vært i Gamereactor siden den spede starten, og har vært innom omtrent alle sider av produksjonen av bladet og nettsiden opp gjennom årene. Han har bygd opp og tatt vare på vårt community, skrevet anmeldelser, arrangert events og jobbet døgnet rundt når det har stått på som verst.

Da jeg kom inn i Gamereactor hadde jeg mange arbeidsoppgaver og målsettinger. Med tidligere redaktørerfaring i bagasjen brakte jeg med meg ny struktur og nye prioriteringer. Jeg skal ikke legge skjul på at det i de første månedene var en del interne konflikter når jeg restrukturerte arbeidsmetoder og satte opp et skille mellom redaksjon og utgiver/markedsavdelingen. Bernt Erik og Carl Thomas hadde begge vært vant til å gjøre ting på sin måte, og nå kom jeg inn og snudde opp ned på en del konvensjoner, og var både prippen og nøye med regler, retningslinjer og lover.

Men etter hvert tror jeg både skribentene, redaksjonen, Bernt, og mine sjefer i Danmark innså at de fleste forandringene og reglene jeg satte opp var til det bedre. Vi har en god arbeidsstruktur i Gamereactor i dag. En bra fordeling av arbeidsoppgaver, og vi er et medie som blir tatt mer seriøst.

Til tross for noen konflikter med Bernt i starten har vi nå funnet en god måte å jobbe sammen på. Bernt tar seg mye av community-biten og dere lesere, i tillegg til hovedjobben hans som er å skaffe annonser til magasinet og nettsiden. Og at han er nominert til årets ildsjel overrasker meg ikke. Bernt er en ivrig forkynner av gode barnespill via lokalavisene, står på og arrangerer LAN, lanseringsfester og spillaktiviteter døgnet rundt. Ikke for å tjene seg rik, men for å skape et positivt miljø rundt spilling.

Bernt bruker masse fritid på å gi barn og unge gode spillrelaterte opplevelser, og det fortjener han en svær honnør for. Vi i redaksjonen gir i hvert fall Bernt stående appluas for alt han har gjort og gjør for Gamereactor, og ikke minst alt det han gjør på fritiden for spillkulturen i Norge, og krysser fingrene for en velfortjent pris fjerde mars.

På vei til Oslo for å motta pris!