Perler fra i fjor

Mange tror at å jobbe i Gamereactor betyr at vi sitter dagen lang og spiller alt som kommer av spill, men det er langt fra sannheten. Det meste av dagene (og av og til kveldene) går ut på langt kjedeligere og mer monotont kontor- og administrasjonsarbeid. Så hvert år er det mange spill jeg aldri får prøvd.

I år har jeg blitt spurt om å være juryformann for den årlige Gullstikka-utdelingen som arrangeres av de norske distributørene, og det har jeg takket ja til. Sammen med fire andre journalister skal vi plukke ut de spillene som skal nomineres i hver kategori, også kan alle i Norge få være med å stemme frem vinnerne til slutt.

Dette krever en del frivillig arbeid fra min side, ikke minst må jeg teste en del spill jeg aldri rakk å spille i fjor, og da dukker det opp mange gode overraskelser.

Et spill som jeg brukte noen timer på i helga var Brothers in Arms: Hell's Highway. Et spill jeg egentlig hadde avskrevet som nok-et-krigsspill-fra-andre-verdenskrig, men som skiller seg klart fra de andre førstepersons skytespillene jeg har prøvd.

Måten man skal skaffe dekningsild, rykke frem laget sitt, dekke det andre laget, komme seg på flanken og skyte nazistene føles frisk, givende og annerledes enn 90% av FPS-spillene der man løper rett frem som Supermann og plaffer ned alt man ser.

Det er tydelig at Gearbox har sett mye på Band of Brothers i forsøket på å formidle ekte personer i spillet, men selv om manus og dialog er helt topp blir det likevel litt småekkelt med de uttrykksløse spillfigurene som står og filosoferer over krigens grusomheter. Men kudos for forsøket.

Å spille Brothers In Arms ble en positiv overraskelse for min del. Et givende strategiskytespill som nektet å slippe taket i meg, og et spill som definitivt havner i den stadig voksende bunken av spill som skal rundes før jeg dør.