Da var jeg endelig tilbake på bloggingen her igjen etter ti hektiske dager. Det har seg nemlig slik at 5. mars hadde jeg og min samboer termin. Men alle med småbarn vet at termindatoer for fødsel ikke akkurat er en nøyaktig vitenskap, og babyen hadde det tydeligvis ikke travelt med å komme ut. Så forrige uke, to uker over tida, måtte legene sette i gang fødselen.

Det gikk helt fint, og jeg ble pappa for en uke siden. Vi har en sønn fra før, og nå har jeg altså to herlige gutter. Og dessverre, mitt forslag om å omdøpe dem til Mario og Luigi ble ikke akseptert i heimen.

Dessverre kom fødselen sånn cirka midt oppi deadline for vårt aprilnummer, så de siste dagene har mildt sagt vært hektiske med pendling mellom fødestue og kontor. Lite søvn og mye jobb.

Men nå er jeg tilbake for fullt. Og aprilnummeret er levert til trykk, stappet med godsaker som kan nytes i vårsola. Mer info om innholdet i Gamereactor #69 kommer senere i dag.

Året så langt har vært fenomenalt når det gjelder rollespill. Gamle rollespill, vel og merke. Jeg snakker om Dragon Quest V og Chrono Trigger på Nintendo DS, to gamle klassikere som begge står støtt den dag i dag.

Når det gjelder nestegenerasjonskonsollene har rollespillene så langt for det meste vært blanda drops. The Last Remnant var ingenting å rope hurra for og Eternal Sonata var greit nok. Personlig synes jeg Blue Dragon var sjarmerende og Lost Odyssey er kjempebra, men ikke alle er enig med meg her.

Men så langt i år har vært gode tider for oss som liker rollespill. Greit nok at både Dragon Quest V og Chrono Trigger er gamle spill, men de er gamle klassikere som har tålt tidens tann godt.

Jeg rakk akkurat å bli ferdig med Dragon Quest V før jeg denne uka begynte på nok et knallbra rollespill. Og denne gangen snakker vi ikke om en remake av et gammelt spill, men et helt nytt et. Det er sjarmerende, omfattende og helt fantastisk så langt. En sjanger som utvikleren mestrer fullt ut, og selv om spillet har veldig mange likhetstrekk med det forrige i serien klarer jeg å bli like fortapt nok en gang.

Full omtale kommer på fredag. Hvilket spill, lurer du på? Bildet under kan gi deg et hint.

I går var jeg på kino og så Watchmen. En to timer og førti minutter lang film basert på en av verdens aller beste tegneserier. Ikke ukjente Alan Moore står bak serien, Moore som også har skrevet serier som From Hell og V for Vendetta.

En filmversjon av Watchmen har vært alle tegneseriefans våte drøm i mange år. Den har blitt betegnet som ufilmbar ettersom den bruker tegneseriemediet fullt ut for å formidle historien sin, men Zack Snyder har likevel gjort et hederlig forsøk. Snyder klarte seg bra med 300, og lagde en helt fantastisk remake av Dawn of the Dead før det, og jaggu klarer han det igjen med Watchmen.

Stemningen og nerven fra tegneserien er bevart. De flerdimensjonelle hovedpersonene er der. Ikke alle skuespillerne fungerer like bra, men det er ingen som ødelegger filmopplevelsen. Og filmen unngår å hoppe over kontroversielle temaer eller forenkle unødvendig.

Det er imponerende å se den jobben Snyder har gjort med å overføre en avansert tegneserie til lerretet. Så og si uten kompromisser.

Jeg likte filmen veldig godt, en unik fortelling med en spesiell fortellerstil. Brutal og direkte og noe helt annet enn standard superheltfilmer. Jeg tipper mange går på denne i den tro at det er en standard superheltfilm og kommer til å forlate salen midtveis når de ikke skjønner bæra av hva som skjer. Anbefales!

Rorschach - brutal og nådeløs superhelt, fabelaktig spilt av Jackie Earle Haley.

I går ble en sen kveld, av og til raser det bare en hel haug med spill inn de siste ukene før deadline, og vi har jobbet som gale med å fylle marsnummeret av Gamereactor med mest mulig ferskt innhold. Og i går, like før midnatt, var endelig den siste siden ferdig og lastet opp til trykkeriet. Puh.

Under kan du se coveret på vårt marsnummer, som etter planen skal være i din lokale spillsjappe i slutten av neste uke.

I dag tidlig lå følgende email og ventet på meg i innboksen:

Du må nesten slutte å skrive Ruy når fyren heter Ryu. Sier du Ruj? Ruij? Det virker som det er flere som sier navnet hans på den måten. Men det er altså feil. Ryu. Som i Ryjuu. Som i screenshotsene dere har lagt ut på bladet. Som i navnet hans. Ja. Ryu. Ikke Ruy. Si det ti ganger nå. Ryu.

Mvh Daniel

Ok, Daniel, jeg kan nesten ikke annet enn å bøye meg i støvet. Jeg kan skylde på autokorrektor i Word (som insisterer på at Metal Gear Solid 4 heter Metal Gir Solid 4), men det holder ikke, det gikk nok litt fort i svingene under korrekturlesing av de to sidene, og da ble det ikke oppdaget.

Så vi har tatt følgene og skrevet Ryu 30 ganger på tavla på kontoret her. Og vi lover å aldri stave navnet hans feil igjen. Håper det holder.