Etter at jeg ble samboer i fjor høst, har vi mer eller mindre ubevisst klart å innføre en slags fredagstradisjon. Burger.

Hver fredag er det nemlig burgeren som råder i min familie. Hjemmelaget, seff, ikke noe McDonalds-skvip i vår heim.

Hjemmelaget burger med ost, stekt champignon, mais, tomat, løk, bacon, sylteagurk, ananas og salat er hovedretten. Til tilbehør har vi noe hjemmelaget potetstrimler.

Og til dessert: is.

Av en eller annen grunn har dette blitt vår måte å starte helga på. Det er liksom ikke ordentlig helg før vi har spist fredagsburgeren...

Forrige måned søkte vi nye skribenter til Gamereactor, og de siste to dagene har jeg gått gjennom et tonn med søknader fra håpefulle kandidater. Mye bra har kommet inn, mye middelmådig og mye mindre bra. Sånn jevnt over fordelt.

Her er noen tips til alle som drømmer om å leve av å skrive anmeldelser en gang i fremtiden:

1) Kan du ikke staving og grammatikk, så er det ikke noen vits i å søke. En redaksjon vil ikke kreve at du er verdens beste i rettskriving, men om du har skrivefeil i hver eneste setning så må du enten jobbe hardt med din egen rettskriving, eller finne noen andre drømmer å forfølge. Vil du bli pilot må du ha fargesynet i orden. Vil du skrive tekster, må du kunne stave.

2) En sjanger eller konsoll holder som regel ikke. Som anmelder må du kjenne til hele spekteret av spill innenfor mange sjangere, du må vite hva som gjør Halo 3 og Metroid Prime 3 til to helt forskjellige spillopplevelser. Bred erfaring er viktigere enn å spesialisere seg i obskure japanske rollespill om man skal anmelde spill. Det eneste unntaket her i mine øyne er MMO-spill, men her må du til gjengjeld ha kunnskap til hele sjangeren og spillene i sjangeren, og ikke bare ha spil 576.000.000 timer med WoW.

3) Du må brenne for spill. Det gjør faktisk de aller fleste som har søkt. Men du må brenne for mer enn bare å spille spillene. Du må brenne for å forkynne spillenes fortreffelighet eller middelmådighet videre til andre. Du må elske å fortelle, formidle, analysere, og våge å by på deg selv.

Det var en kjapp oppsummering. Alt i alt var det veldig mange bra søkere denne gangen. Vi kommer til å velge ut de som skal få forsøke seg som skribent før helgen.

I helga begynte Tippeligaen. Det gikk meg hus forbi. Kanskje fordi jeg aldri gidder å lese sportsseksjonen i avisene, det er det eneste jeg konsekvent hopper over.

Men jeg er moderat fotballinteressert. Jeg har ikke noen stor favoritt i Norge, Harstad Idrettslag er "storlaget" fra min hjemby, og de snubler langt nedi divisjonene der de spiller mot kvalitetslag som Grovfjord og Fauske/Sprint.

Men jeg liker å se en fotballkamp i ny og ne. Men nå er det slutt på det. TV2 har kuppet alle kampene og puttet de inn i en egen betal-tv-kanal, som man må betale litt under to hundre kroner i måneden for å få tilgang til. For fotballfanatikerne er dette sikkert topp, man får tilgang til en haug med kanaler som viser hver eneste kamp hver eneste kampdag. Man kan følge sitt eget lag på alle bortekamper, og rett og slett se så mye fotball man vil.

Men for meg, som er moderat interessert, som gjerne kan ta en titt på tabellen i ny og ne, og se et toppoppgjør en lørdags ettermiddag mens jeg ligger på sofaen, er det slutt på tilgangen. Jeg gidder ikke punge ut nesten 2000 kroner i året for å se en kamp i ny og ne. Og jeg orker heller ikke engasjere meg og betale for å se enkeltkamper over TV2 Sumo.

Da får jeg heller la være. For meg var fotball alltid en folkesport da jeg vokste opp, det var noe man hadde fri tilgang til via TV, engelsk tippekamp om vinteren, norsk resten av året. Nå er det ikke lenger en folkesport, nå er det for spesielt interesserte.

Så takk og farvel, da gidder ikke jeg å følge med på Tippeligaen. PM meg gjerne når serien er over, og fortell meg hvem som vant.

Og da var nok en deadline over, og bladet på vei til trykkeriet. Å ha deadline på en mandag er stress, da blir det til at man må jobbe i helgen. Uansett hvor bra forberedt man er. Så det ble en lang kveld i går på kontoret med Carl Thomas, men så kom vi da også i havn med et blad vi er veldig fornøyd med.

Ellers har jeg begynt et nytt og bedre liv, jeg har nemlig kjøpt meg en sykkel og skal sykle til og fra jobb hver dag. Jeg bor oppi høyden, så det er omtrent 10.000 meter i høydeforskjell fra kontoret og hjem til meg, og jeg sliter meg derfor totalt ut når jeg drar hjem fra kontoret.

Men da jeg syklet til kontoret i går morges fant jeg ut en viktig ting: jeg hadde glemt å kjøpe skjermer til dekkene. Og dermed var trynet mitt dekt i gjørme da jeg ankom...

Midt oppi deadlinestresset er det en diskusjon her på kontoret om hobbyer. Carl Thomas vurderer å begynne med puslespill, og det er fett nok. Da jeg var liten var min yndlingsbarne-tv Vidar Lønn Arnesens puslespill-program, der han sang den eminente låten "Et puslespill, et puslespill, det kan man pusle med når man vil". Jeg husker at jeg ble utrolig frustrert når Vidar Lønn var dum i hodet og ikke klarte å skjønne at en hjørnebrikke skulle settes i et hjørne.

Men, nok om det. Carl Thomas er redd for at det bare er kjipe puslespill i butikkene, når han nå etterpå skal ut og handle. Om noen har tips til hvor han kan få tak i kule puslespill, send han gjerne en PM. Mitt forslag ser du under her, men det syntes Carl Thomas ble for vanskelig...