Akkurat nå har Carl Thomas et raserianfall her i redaksjonen. Årsaken er ikke trusetorsdag eller tacotirsdag, men Gran Turismo: Prologue. Han har nettopp oppdaget at prisen er 349,- for det som i utgangspunktet er en demo av et spill som kommer, og er sjokkert. Med forbrukerjournalist-hatten på seg, mener han dette er utnyttelse av kundene, og at produktet burde vært gratis.

Richard Imenes argumenterer flittig imot, og mener forbrukerne får akkurat det de har lyst på. Nå spinner diskusjonen over på Halo 3 Map Pack, som kostet penger for tre måneder siden, og nå er gratis.

"Skal vi betale 350 kroner for å få en demo?" sier Carl Thomas. "Det burde vært en demo. Gran Turismo HD som fulgte med PS3 var bra, det var gratis. De hadde ikke trengt å gi ut en så omfattende demo som de har laget nå, men det er ikke mer enn en svær demo."

Richard argumenterer imot, og sier at spillerne får en fin headstart, i og med at de kan ta med resultatene fra Prologuen over i det ferdige spillet. Dette har ikke Carl Thomas noe godt svar på.

Mitt argument er at forbrukerne får det de er villig til å betale for. Dersom folk ikke ville kjøpe Gran Turismo 5: Prologue, så ville de ikke kjøpt det, og dermed ville de ikke lansert spillet for salg, men heller laget en mindre demo som var gratis.

Nå går diskusjonen over på Gears of War 2, Carl Thomas frykter at Epic kommer til å gi ut en prolog til dette spillet og, og spør om dette også er greit?

Og der gikk jeg mot T-banen...

Sånn føler jeg meg nå. Etter fem dagers ferie på en hytte ved havet på Vestlandet, der jeg stort sett bare har sovet og spist, føler jeg meg mer eller mindre oppblåst. Det blir så utrolig mye eting når det er påske og jul, masse mat til frokost, masse til middag. Og godteri om kvelden. Brus og øl. På sofaen med en DS eller TV-kontrolleren.

Det har sin sjarm med sånne dager, og da jeg var yngre kunne jeg leve slik i månedsvis, men alderen tynger, gitt. Så i dag er det tilbake til hverdagen, trosse den fordømte snøen som har fylt Oslos gater nok en gang, og subbe seg inn på SATS....

I dag kom nyheten om at nye europeiske sanger er på vei til den europeiske versjonen av Rock Band. Jubelen stod ikke akkurat i taket for min del. Umiddelbart tenker jeg at det sitter noen entusiastiske musikksjefer i EA Tyskland, Frankrike og Spania som lunsjer daglig med sine kompiser i plateselskapene, og nå skal spre det gode budskapet om lokale låter til spillets publikum. Og dermed dytter inn bøtter og lass med ukjent tysk og spansk speed metal inn på tracklista, på bekostning av band som Deep Purple og Metallica, som må vike for å gjøre plass til mer europeisk musikk.

Kanskje er det helt ubegrunnet, men jeg har ingen intensjon om å bli avspist med franske rockelåter på bekostning av det etter hvert vanvittig gode låtutvalget på den amerikanske versonen av spillet. Jeg krysser fingrene for at vi skal få både i pose og sekk når spillet nå en gang endelig skal komme på våre breddegrader. Eller er det lengdegrader? Jeg glemmer alltid hvilken grad som går fra pol til pol...

Etter å ha trent i snart en uke med Wii Fit, var det på tide å returnere til SATS. Balanse og Yoga er gøy, men jeg følte for en skikkelig styrketrening i går. Og ble litt overrasket over resultatet.

Nå har jeg ikke trent så veldig aktivt siden juletider, det har vært hektisk med ny jobb og avslutte gammel jobb, så toppformen jeg hadde i sommer er nok langt unna, og de få gangene jeg har vært på SATS har jeg slitt med å gjennomføre øvelser som gikk glatt for et halvt år siden.

Men ikke denne gangen. I går gikk oppvarmingen som varm kniv i smør, og styrketreningsapparatene gikk overraskende greit. Jeg kjente det såklart i musklene, men det var akkurat som om hele kroppen var mer finstemt, mer mottakelig for litt fysisk utskeielse.

Jeg tror det skyldes alle timene på balansebrettet i uka som har gått. Musklene har rett og slett myknet litt opp, blitt mer smidige. Balanse og smidighet er nøkkelord i alle former for trening.

Noen ganger er det kult å spandere noe annet på seg selv enn frossenpizza og potetmos. I helga slo jeg og kjæresten min på stortromma, og dro på Resturant Eik, og spiste en femretters middag. Med kamskjell og oster og supper og to hovedretter. Det ble en ganske spesiell smaksopplevelse, med så mange rene smaker på en gang. Vanligvis når vi lager middager i Norge så moser vi sammen en masse ingredienser i en gryte, for så å mose dem sammen på fatet, før vi blander alt i munnen. Men nå var det små porsjoner med distinkte smaker og rett og slett en deilig opplevelse.

Så det fristet absolutt til gjentakelse. Til tross for at regningen på en slik kveld blir ganske dyr, er det absolutt verdt å spandere noe slikt på seg selv en gang i blant. For å utfordre smaksløkene sine, og utvide sine horisonter. Sistnevnte er nemlig meningen med livet...