Ok, så er dagen funnet opp av amerikanske butikker som så en mulighet for å selge masse konfekt, blomster, smykker og annet til menn som skal imponere kjæresten sin.

Men allikevel vil man jo gjerne være snill med kjæresten sin, Valentinerdagen handler like mye om å glede og overraske andre.

Og man trenger ikke løpe til butikken og bruke en formue på konfekt og blomster. Av og til er et liten elektronisk hilsen nok.

Så her har dere verdens søteste valentinerkort laget av gamere for gamere. Har dere en spillinteressert kjæreste, så send det til han eller henne.

God valentine.

Munter marsjmusikk summer rundt i hodet mitt. I går begynte jeg å spille Patapon på PSP. Det er laget av teamet bak Loco Roco, og har mye av den samme barnlige todimensjonale grafikken. Men denne gangen er spillet mer som en slags blanding av rytmespill og Lemmings.

En gjeng småtasser rusler over skjermen, og ved å slå på en tromme kan du kommandere hva de skal gjøre. Høres utrolig rart ut, men når musikken begynner, småtassene synger og fingrene dine slår rytmen, er det noe magisk som skjer i hjernen min.

Så nå går jeg rundt og nynner på Patapon-musikk, til Carl Thomas sin store fortvilelse.

Man kan si mye om gamlinger og band fra 80-tallet som trekker ut på turné for å tjene penger, men i går var jeg på The Cure-konsert i Oslo Spektrum. Nå var jeg en datanerd på 80-tallet, så jeg hørte mest på Commodore 64-musikk (jeg lagde en egen ledning som jeg koblet til C64-en, og tok opp kompilasjonskassetter med musikk) og Jean Michel Jarre, så jeg har ikke et veldig sterkt forhold til The Cure.

Men til tross for at frontfigur Robert Smith er over 50 år gammel og fortsatt bruker lebestift og sminke, holdt gutta koken i over tre timer på scenen. Og de spilte bra, selv jeg som bare har et overfladisk forhold til bandet ble litt bergtatt underveis.

Alt i alt en veldig fin konsert. Men jeg kjente det i beina etterpå. Tre timer på et betonggulv er mye for en gammel mann...

I helgen fikk jeg æren av å bli utsatt for en lommetyv for første gang i mitt liv. Vanligvis er jeg ganske forsiktig med verdisaker, og går ikke rundt med lommebok og mobil hengende ut av baklomma på buksa. Men jeg var på et utested der det var utrolig trangt, og før jeg viste ordet av det var mobilen forsvunnet fra jakkelomma mi. Med påfølgende panisk leting i alle lommer og hulrom, febrilsk ringing til mobilen uten å få noe svar, før jeg til slutt måtte resignere og vandre hjem uten mobil.

Så hvis en eller annen lyssky fyr i Oslo tilbyr deg en pent brukt Sony Ericsson K850, send meg en PM. så kommer jeg med balltre.

Å stå opp fem om morgenen er egentlig ikke noe problem en gang i blant, det er bare det at når kvelden kommer må det mer til enn Nytt på Nytt på TV for å holde deg våken. Jeg kravlet ut av senga og inn i dusjen 05:00 i morges for å reise på en dagstur til Stockholm, og etter en times søvn under Deal or no Deal er jeg nå klar til å fortsette kvelden.

Så da kommer det vanlige dilemmaet, hvilket spill skal jeg spille? Jeg har en lei tendens til å hoppe for fort fra spill til spill som jeg spiller på fritiden, og har som nyttårsforsett at jeg skal runde spillene jeg holder på med før jeg begynner med et nytt.

Så i kveld blir det å fortsette på Half-Life 2 på Xbox 360, for å gjøre meg ferdig med Episode 2. Meg og Gordon, altså.