Teknisk sett er det i skrivende stund to timer igjen før jeg har bebodd denne planeten i 48 år, men... ja... Jeg fyller 48 år i dag, og det føles ganske bra. Du skal huske at jeg har cystisk fibrose, og da jeg var liten var legene ganske negative til sjansene for at jeg i det hele tatt ville overleve ungdomstiden. Så ... hurra for vitenskapen. Jeg har fortsatt cystisk fibrose (en mutasjon, man blir aldri kvitt den), men medisinen jeg blogget om tidligere gjør virkelig sitt for å holde den gamle mannen i ganske god form.

Dagen til ære skal jeg spise det beste jeg vet, nemlig pizza, og jeg har bestilt den tradisjonelle Jamaica-kaken min (pistasj og banan, vanskelig å slå!). Jeg venter på besøk av gode venner for å spille brettspill, og jeg er sikker på at det blir noen gaver (jeg skal ikke engang prøve å late som om jeg ikke synes det er gøy).

Det er sistnevnte jeg har i tankene når jeg nå lister opp mine fire drømmegaver, der jeg har valgt å prøve å være litt (men bare litt) fornuftig i stedet for en liste bestående av Cadillac Lyriq, en portefølje på 47 millioner i utbrettede sedler og fred på jord.

- Analogue Mega SG - Trangen til å begynne å samle på retro har ikke avtatt, men disse beistene er så fordømt dyre at jeg egentlig ikke kan rettferdiggjøre et kjøp.

- Switch 2 - Jeg vet, den er ikke ute ennå, men en bestilling ville gjort susen. Switch er sannsynligvis den konsollen jeg har spilt flest timer på denne generasjonen (jeg ser på deg, Animal Crossing), og jeg må absolutt ha etterfølgeren.

- Større TV - Jeg har en 60-tommers TV i stua, men den begynner å føles litt liten, synes jeg. Skulle i det minste gjerne kommet opp i 75 tommer.

- Tur til Japan - Var det alle de japanske rollespillene som ble utgitt i fjor? Ja, kanskje. Nå har jeg i hvert fall veldig lyst på en tur til Japan.

Gratulerer til meg, på en måte.

Det er selvfølgelig høyst subjektivt hva som er verdt å se eller ikke, men for min egen del må jeg si at 2025 meget vel kan være mitt beste år noensinne når det gjelder TV-serier, og jeg har blant annet rukket å høste amerikanske Primeval, Cobra Kai og Righteous Gemstones. Akkurat nå følger jeg med på Win or Lose, Handmaids Tale, Daredevil: Born Again, Yellowjackets, The Last of Us, The Residence og Andor - og har følgelig vanskelig for å finne nok tid.

Så er det fortsatt mer å komme med Stranger Things, Gen V, Wednesday, Alien: Earth, Peacemaker, It - Welcome to Derry, Black Mirror, Alice in Borderland, Squid Game, A Knight of the Seven Kingdoms, Sandman, It's Always Sunny in Philadelphia og mange flere. Og da har jeg ikke engang rukket å begynne med ting som allerede finnes der ute, som Adolescence, The Studio, Your Friends and Neighbours og Severance.

Hvis 2024 for meg var året da japanske rollespill tok opp akkurat all tiden, ser det ut til at 2025 blir året da jeg må se en hel TV-seriesesong i uken for å få med meg alt jeg faktisk har lyst til å se.

Jeg klager absolutt ikke. For mye av det gode er et problem jeg kan leve med. Hva gleder du deg mest til i år (bilde fra Pixar-filmen Vinn eller forsvinn)?

Alle visste selvfølgelig at det var på vei, og at det ville skje etter en mengde lekkasjer fra ikke bare innsidere - men også Microsoft selv. Men så... Nå har det skjedd, The Elder Scrolls IV: Oblivion Remastered har ikke bare blitt annonsert, men også sluppet.

Det er noe jeg er veldig glad for, for det er mitt personlige favorittspill i serien, og streamen var ikke engang over da jeg begynte å laste det ned. Inntrykkene mine kommer snart, men i mellomtiden er det tre interessante ting med dagen.

- Hva er en remaster? - Hvis et spill har blitt laget på nytt fra bunnen av i en helt ny grafikkmotor samtidig som mye har blitt gjennomgått og laget på nytt, så synes jeg ordet remaster føles for lite. Det har definitivt blitt utgitt remakes med mindre forskjeller enn det Virtuos tilbyr her. Jeg synes Bethesda kunne ha kalt denne totale fornyelsen av et 19 år gammelt spill til dagens standard for en remake.

- Hvorfor stealth-utgivelse? - Microsoft ser ut til å ha fått ideen om at stealth-utgivelser skal være deres greie etter suksessen med Hi-Fi Rush (noe som absolutt ikke hindret dem i å punktere studioet), og så sent som for to måneder siden kom Ninja Gaiden II Black på samme premisser. Jeg syntes det var spektakulært, men dette er magi på neste nivå. Dette er et spill de kunne ha hypet dritten ut av i månedsvis med bilder, trailere, informasjon, forhåndsvisninger, sammenligninger med det gamle og masse nostalgi. Ærlig talt har jeg ingen anelse om hvorfor de tar denne tilnærmingen i dette tilfellet, og dessuten lanseres det halvannen dag før Clair Obscur: Ekspedisjon 33 kommer til Game Pass, et spill som kommer til å ta en enorm juling fra dette. Det er ikke negativt ment mot selve strategien fra et spillerperspektiv (overraskelser er gøy, selv om vi visste om dette på forhånd), men forretningsmessig har jeg vanskelig for å forstå tankegangen.

- Bare 599 SEK? - Microsoft har gjort et poeng av å ikke ta betalt for oppgraderinger av spillene sine eller fjerne gamle versjoner når nye slippes, noe som har gjort det veldig smidig med konsolloverganger der alle gamle titler umiddelbart oppdateres uten ekstra kostnad. Men å ta en redusert pris for dette virker ganske rart. Det er absolutt en berettiget nyinnspilling etter nesten 20 år, og det kunne definitivt ha vært en fullpris-tittel uten at noen hadde klaget, og det er ikke et nytt varemerke som kunne trenge et lite løft for at folk skal gi det en sjanse. Igjen, som spiller klager jeg ikke, men strategien er vanskeligere å forstå.

Alt i alt tegner det seg et bilde som tyder på at Microsoft vurderer en av de mest omfattende remaster/remake-utgivelsene noensinne som en indietittel for et smalt publikum, snarere enn en ekstremt etterlengtet utgivelse.

Da jeg var yngre elsket jeg Jönssonligan, som jeg synes står seg som skikkelig koselige tidsdokumenter fra 80-tallet. Men ... da Gösta Ekman sa farvel, sank kvaliteten raskt (selv om Den svarte diamanten er morsom), og siden har jeg ikke kunnet bry meg mindre om barnevarianter og horrible rebooter.

Men da Jönssonligan gjorde comeback i fjor i Jönssonligan kommer tilbake, var det likevel en viss hype. Den nye rollebesetningen var portrettaktig, og det føltes som om filmskaperne ønsket å gå tilbake til det grunnleggende. Brent som jeg var av all den forrige dritten, kjøpte jeg ikke kinobillett, men har i påsken sett filmen som nå ligger på Netflix.

Og... Det er absolutt ikke noe mesterverk, men det FØLES i det minste som om jeg ser Jönssonligan, og Gustafsson fungerer godt som Sickan (muligens litt for mye grimaser). Hvis jeg skal sutre over noe, så er det at det ikke helt er den klassiske kuppfølelsen når Sickan tror han trenger for eksempel ni slitte tannbørster, en høyball, en gruppe linedansere og telefonnummeret til Algeries president for å kunne rane Liseberg.

I tillegg er det vanskelig å se bort fra at det er en svensk produksjon, noe som innebærer forutsigbar casting, som at politisjefen og også duoen som overlistet Jönsson er kvinner, mens mannlige politifolk og de museumsansatte som er ansvarlige for det som skal ranes, fremstilles som idioter som tar feil når som helst. Problemet er selvsagt ikke AT det er slik i dette tilfellet, men at det er slik hver gang, noe som gjør at det føles litt forutsigbart og kjedelig.

Men hvis man vet at man liker Jönssonligan, kommer denne tolkningen nærmere originalen enn noe annet som er produsert i serien på 30 år, og dermed er den i hvert fall for meg klart verdt å se, og jeg gleder meg allerede til oppfølgeren.

Absolutt ikke et mesterverk, men gøy for fansen og et godt grunnlag for flere filmer.

Microsoft selv avslørte ved et uhell for to år siden at det er en nyinnspilling av The Elder Scrolls IV: Oblivion på vei, og siden den gang har ryktene bare vokst seg sterkere, med anerkjente innsidere og journalister som bekrefter eksistensen.

Men nå... I går ble de første bildene lekket, og i løpet av dagen bekreftet Microsoft nok en gang eksistensen av spillet, og vi snakker nå om en av de absolutt dårligst bevarte hemmelighetene i spillverdenen siden... ja, kanskje Playstation 5 Pro, der alle også visste at det var på vei og at det eksisterte bildelekkasjer.

Rimeligvis er det bare et spørsmål om tid før spillet blir annonsert, og jeg kunne ikke vært gladere for det. Tross alt er spillet 19 år gammelt. Da det kom ut hadde Halo en eneste oppfølger, Gears of War fantes ikke, Gamecube var Nintendos konsoll, og det siste regulære GTA-spillet var San Andreas. Rett og slett en annen æra.

Kort sagt, det trenger en oppfriskning. Når det er sagt, er jeg ikke 100% overbevist av de lekkede bildene jeg har sett. Jeg husker Oblivion takket være de lyse fargene, det koselige grøntområdet. Et litt lysere rollespill med ekstra oppdagelsesglede. Lekkasjene ser imidlertid ut til å fortelle om noe betydelig brunere.

Jeg skal selvfølgelig spille dritten ut av det uansett, men jeg håper virkelig at det bare er dårlige bilder og at når vi ser en formell kunngjøring - så viser det seg nok en gang at Bethesdas mest fargerike eventyr er tilbake igjen på ordentlig.

Oblivion var et rollespill med farger. Og slik bør det forbli.