Leser- og redaksjonsblogger. Gamereactor er Nordens største gaming site. Vi står altid klar med de seneste nyheder og anmeldelser af de nyeste spil. Blogs og brugeranmeldelser er også en stor del af siden, og så har vi nturligvis Danmarks bedste gaming forum. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

LIVE
HQ
logo hd live | Two Point Campus
See in hd icon

Chat

X
      😁 😂 😃 😄 😅 😆 😇 😈 😉 😊 😋 😌 😍 😏 😐 😑 😒 😓 😔 😕 😖 😗 😘 😙 😚 😛 😜 😝 😞 😟 😠 😡 😢 😣 😤 😥 😦 😧 😨 😩 😪 😫 😬 😭 😮 😯 😰 😱 😲 😳 😴 😵 😶 😷 😸 😹 😺 😻 😼 😽 😾 😿 🙀 🙁 🙂 🙃 🙄
      Norsk

      The Heroes Legacy - Finale

      Skrevet av jonaskram den 23 januar 2012 klokken 21:52

      Da var det på tide med siste del. Takk til alle som har fulgt serien fra start til slutt.
      Og med dette er jeg ferdig med serien, og la meg legge til; TAKK GUD for at jeg endelig er ferdig..

      -----------------------------------------------------
      Kapittel 67: Igjennom portalen

      KiDD var helt tom inni seg. Det var som om han hadde grått ut alle følelsene sine i armene på hans avdøde kjære. Det var som om framtiden hans hadde dødd med henne. Benet hans var fortsatt brukket så brutalt at det var nesten så det bare hang i en bunte med muskelfiber. Nummenheten hadde meldt seg for lenge siden, så han ble bare liggende der hos henne.
      - Opp med deg, min venn.
      Dark Samus Nemesis hadde våknet og gått bort til KiDD. Han hadde sett på all ødeleggelsen rundt seg, og prøvd å sette sammen en teori om hva som hadde skjedd. Bare det å gjenfortelle ting ville nok være for mye for stakkars KiDD, så han spurte heller ikke.
      - Du har fortsatt en jobb å gjøre, sa han vennlig mens han forsiktig løftet vokteren og bærte ham mot den siste juvelen som prydet Pepperonimans trone. Stemningen var trykket, så han gjorde et forsøk på å lette den litt.
      - Pepperoniman var virkelig høy på seg selv. Jeg mener, se på dette. En gulltrone prydet med edelstener av alle sorter, og med en av juvelene på toppen. Det var sikkert ikke lenge før han kronet seg selv mørkets hersker.
      Nemesisen bannet inni seg da han skjønte hvor elendig det forsøket på oppmuntring var. Stemningen ble ikke mindre trykket av at det bare var han som humret da han fortalte dette.

      Total apati hadde lagt seg over vokteren, men renset likevel korupsjonen i juvelen uten å krangle.
      - Tenk litt, KiDD, sa Nemesisen stille til mannen med framtiden i ruiner. Hvis du ikke legger sjela di i dette... Kommer vi ikke til å vinne mot Falcy. Hvis du ikke legger sjela di i dette, vil Lofthus ha dødd forgjeves.
      Vokteren begynte å gråte igjen. Selv om han aldri hadde vært redd for å vise følelser, hatet han denne svakheten. Innerst inne visste han at Dark Samus Nemesis hadde rett. Han måtte ta seg sammen, men tårene lot seg ikke stanse. Likevel var han fast bestemt. Dette skulle han se igjennom til siste slutt.
      De skjøv tronen til side, og så rett inn på denne portalen til Falcys hovedkvarter. Sannhetens time var kommet. Nå eller aldri. Leve eller dø.
      Med KiDD fortsatt i armene grunnet foten hans, tok Dark Samus Nemesis det første skrittet inn i portalen.

      Temperaturen var definnitivt varmere her enn i Ad Finem Ultimum. Bøker prydet veggene, sortert alfabetisk i store hyller av mahogny. De var i et bibliotek. Det var en peis i nærheten som sørget for den innbydende gløden som fylte rommet, men bakerst i stedet var det en stor maskin i krummet stål. Han hadde på følelsen av det var den som utgjorde det som gav kraft til portalen de nettopp kom inn fra. Midt i rommet satt det en kvinne med ravnsort, bølgete hår i en like sort stol. Huden hennes var nesten helt kritthvit, og de smale øynene glinset av et årvåkent, men ustabilt sinn. Det måtte være Falcy. Hele kvinnen oste av død.
      Kvinnen smilte. "Så dette er hva som skjer når man trosser Pepperoniman?" Hun betraktet det lemlestede benet til KiDD.
      - Det er jo ikke noe gøy å drepe dere om det blir så enkelt.
      Falcy knipset raskt men bestemt, og både vokteren og partneren hans ble badet i et matt grønt lys. Smerten forsvant, og plutselig var alle skader borte. De var klar til strid, men vokteren var fortsatt apatisk.
      - Tsk, tsk, tsk. Jeg er skuffet, sa Falcy nedlatende. Ingen kampgnist, hmm? Jeg trodde da virkelig du ville være mer hevngjerrig mot den som tok livet av den du elsket?
      KiDD rykket til.
      - Det var ikke du som drepte henne, det var Pepper---
      - Dåre! Dere har fortsatt ikke skjønt det? Alt som har skjedd siden Peppy korrumperte første juvelen, var mitt verk. Lilium er de virkelige maestroene her! ALT som har skjedd har gått slik jeg forutså det. Til og med at din kjære skulle dø her. Faktisk, så var det en av de tingene jeg prøvde å forsikre meg at skjedde, for hun var farlig.
      De kunne ikke tro sine egne ører. Dark Samus Nemesis prøvde å si noe, men det kom ikke en lyd. Hadde de virkelig blitt manipulert hele tiden?

      - Jeg ser på øynene deres at dere ikke helt skjønner hvorfor jeg lot dere rense juvelene? Enkelt. Jeg hadde ikke bruk for dem lengre. Haha, Stakkars Peppy trodde de korrumperte juvelene ville gjøre ham sterkere! For en idiot. Faktum er helt motsatt. De styrket MEG, og nå har jeg ikke bruk for dem lengre. Fest øynene deres på meg, det mektigste vesenet i verden! TREKK VÅPENENE DERES, ELLER GÅ UNDER!
      Med en manisk latter begynte det å gro pigger av bein ut av ryggraden hennes. Musklene hennes svulmet
      Ordene hennes hadde skapt en gnist av ren raseri i KiDD. Dette var krig!

      Kapittel 68: The Heroes Legacy

      Hvor lenge hadde kampen vart nå? Tre timer? Tre dager? Tid var ikke lengre et begrep noen hadde fattning om. Falcy lå på ryggen og hev etter pusten. Sårene hennes var dype, og flere av beinpiggene var brukket av.
      - Hv... Hvordan kunne jeg tape..? Jeg er det sterkeste vesenet i verden!
      Vokteren rørte ikke en muskel. "Makt er en ting, men du mangler erfaring. Når det kommer til kamp er du helt grønn, ikke sant?"
      Han skottet bort på den bevisstløse kroppen som var Dark Samus Nemesis..
      - Men det skal du ha... Det er ikke mange som kan immobilisere en som ham.
      Falcy kastet opp blod, men begynte å le forsiktig.
      - Du er neste...
      I en kraftanstrengelse slo hun etter ham, men KiDD dukket unna og prøvde å låse henne i et grep. En albue traff ham i fjeset og Falcy dyttet ham overende og satte seg på ham og begynte å hamre løs på fjeset hans. Hvert slag føltes ut som et balltre, men med et godt plassert slag fra håndbakken hans i nesa hennes ble de skuls. Begge blødde voldsomt, men vokteren kom seg på beina igjen, klar for mer.

      Kvinnen slo ham i brystet, og han falt bakover på denne maskinen i krummet stål som han hadde lagt merke til.
      Med ett ble tre portaler til åpnet på veggene, alle ledet til Pepperonimans trone i Ad Finem Ultimum.
      Da hun så sjansen, hoppet Falcy inn i en av portalene og inn i en annen. Slik ville hun få en taktisk overhånd over KiDD, men som et lyn fra klar himmel fikk hun den fulle kraften av den velkjente Nunchakuen KiDD hadde kastet etter henne i fjeset. Hun falt i bakken og ble liggende urørlig.
      Vokteren løp bort til Dark Samus Nemesis og fikk ham tilbake til bevissthet. De sa ingenting, bare så på hverandre...
      Det var endelig over...

      - He..He..He... Jeg tapte igjen...
      Falcys svake latter var urovekkende, og begge to viste sin bekymring for hva som ventet dem.
      - Men... Jeg kan ikke dø..
      En sterk kraft løftet opp den sårede Falcy, og biter av metall begynte å feste seg til henne. Beina som stakk ut av ryggraden hennes begynte nå å trekke seg tilbake, men ble erstattet av metall som tilslutt utgjorde et panser så tykt at det ikke var noe som kom til å trenge seg igjennom.
      Latteren hennes ble mørkere og kaldere. Den virket ikke naturlig lenger.. Den var så... mekanisk..
      Det eneste som ikke var beskyttet var brystkassen hennes, nei tvert om, det hadde en stor rød kule av ren energi som så ut til å gi kraft til metallkroppen hennes. Det var vel det eneste stedet de kunne angripe henne. På ryggen hennes var det noen kabler dekket av metall, som hadde festet seg i henne fra denne maskinen som styrte portalene. Hun var fullstendig integrert med dette rommet og denne maskinen.
      - Jeg.. kan ikke la dere overleve.. Hvis dere dreper meg, blir dette stedet å eksplodere. Dør jeg, dør dere!

      Partikler ble sugd til denne røde energien hennes, og plutselig ble en stråle av konsentrert kraft skutt ut mot dem. Den mørke nemesisen rakk å kaste KiDD og seg selv ut av veien, og fikk hakeslepp av den destruktive kraften som hadde blåst hull igjennom veggen uten så mye som å etterlate noen tegn til ødeleggelse. Det var som om veggen bare hadde blitt slettet fra eksistensen.
      Han smilte for seg selv..
      - Dette er slutten altså..? Enten vinner du, og vi dør, ellers vinner vi, men vi dør fortsatt...
      Dark Samus Nemesis kunne ikke forklare det, men han likte tanken... Historie blir skrevet ved døde helter, og han var egentlig ganske lei alt akkurat nå.. Han snudde seg mot vokteren,
      - Dette er min kamp. Sørg for at verden kommer seg på beina igjen...
      Og før KiDD fikk sagt et ord i protest, ble han dyttet ut av hullet i veggen. Hvor langt ned det var, visste han ikke, men har falt ikke fort i det hele tatt. Frustrert over å ha blitt frarøvet hevnen for Lofthus, bannet han mens han hyttet neven mot byggverket han ble kastet ut fra. Det var et tårn i treverk, og han hadde blitt kastet ut fra øverste etasje. Tiden gikk sakte...

      Dark Samus Nemesis prøvde å blokkere det faktum at han bare hadde en blodig stump igjen der venstre arm brukte å være. Ikke et angrep på Falcys nye form hadde truffet.. hun var rett og slett for rask. Nå var det bare en ting han kunne gjøre.
      Sverdet hans drakk rikelig av blodet hans da han kjørte det igjennom magen sin. Auraen hans endret seg, og han vred seg i smerte. Transformasjonen var igang...

      Nede på bakken igjen, begynte KiDD desperat å lete etter en vei inn igjen, men det gikk raskt opp for ham at det ikke var noen dører eller vinduer... Han bannet mens lyder av intens kamp gjallet fra toppen av tårnet.

      Den eneste lyden Dark Samus Nemesis hørte, var hjertet sitt. En hånd med sylskarpe klør hadde penetrert Falcys forsvar og hadde ødelagt kjernen hennes, den røde energikulen. Alt han hørte var sine egne hjerteslag for siste gang... Det var gjort. Endelig ferdig. Verden var trygg...
      Et intenst lys utstrålte fra Falcy. Alt som kunne høres, var de siste hjerteslagene til nemesisen...
      - Historie blir skrevet at falne helter. Dette er min arv til verden... Min, og resten av de som mistet livet i denne bittre kampen. Dette er 'The Heroes Legacy'.

      Fin

      HQ