Norsk
Blog

Tanker rundt tragedien på Utøya og Oslo

Skrevet av kvidogbleg den 23 juli 2011 klokken 22:44

Her vil jeg jeg noen tanker jeg har rundt den utenkelige hendelsen, og hvordan jeg opplevde og opplever den. I hovedsak står inntrykkene mine i det første avsnittet her. Igjen så må jeg få gi min største sympati til alle ofre og pårørte, og de skal vite at jeg føler med dem.

Som flere har beskrevet gårsdagen, så må jeg også kalle det som har skjedd uvirkelig. At mange liv gikk tapt, at en slik ugjerning ble utført, mot unge mennesker på min alder, har jeg aldri forestilt meg at kunne skje. Da jeg hørte om bomben i Oslo, var jeg på en måte lettet (dette høres forferdelig ut) over at ikke flere ble drept, at det ikke skjedde tidligere på dagen, da flere var i byen, da flere var på jobb. Jeg var rystet, og klarte egentlig ikke å konsentrere meg om noe annet.

For dette var uvirkelig, dette skjer ikke her i trygge Norge, landet jeg hører hjemme i, landet jeg ankom for noen uker siden etter en ukes opphold i Ukraina og var sjeleglad for å være tilbake i. Jeg får ofte hjemlengsel i utlandet, jeg er innadvent og lengter ofte hjem til det jeg har nært og kjært, uansett hvor stor avsky jeg vanligvis får av slik nasjonalisme. Jeg er vant til å ha det trygt i et åpent samfunn hvor man aksepterer forskjellige folk med forskjellige meninger i stor grad, jeg setter ufattelig stor pris på ytringsfriheten og verdiene vi verdsetter, uansett hvor kjipe vi kan virke mot den tredje verden, innvandrere og miljø.

Da jeg kom tilbake fra en joggetur som bare ble en gåtur fylt med tanker, så jeg hvordan VG hadde blåst opp nyheter om en person som hadde skutt rundt seg på AUFs sommerleir på Utøya. Og jeg tok det egentlig ikke særlig tungt, for det var ennå stor usikkerhet angående dødsfall, og jeg tenkte at sannsynligvis ville ingen være drept, de ville verste fall være temmelig skadet. Lenge satt jeg med denne konklusjonen, rett og slett fordi det kom så mange forskjellige meldinger. Derimot ble det etter en stund meldt fra om mange titalls døde, og en senere på kvelden ble det bekreftet at dette faktisk stemte.

Det var da jeg virkelig fikk følelsen av at noe var skikkelig galt. At en slik udåd var utført, at så mange var blitt tatt fra den enkleste rett, å leve. Og mens dødsfallene steg ble jeg taus. Da jeg var ute å jogga stoppa jeg opp idet jeg plutselig tenkte hvordan det måtte være for ofrene i Oslo, og hvordan det må føles å vite at noe slikt skjer med dine nærme. Når da over 80 unge mennesker, unge sosialdemokrater som egentlig bare dyrka sunne interesser, blir revet vekk fra oss, føltes det helt jævlig. Som om jeg har mistet en del av meg selv og. Og jeg vet at det må føles en million ganger sterkere for dem som sto disse menneskene nær.

Jeg vil også bare få oppfordre på til alle de som er ute etter å peke på skyldige (heldigvis er det ekstremt få av dem så langt), og dem som vil bruke dette politisk eller lignende (forhåpentligvis vil ikke dette finne sted), at det er ikke der man burde ha fokus. Det er ingen grunn til å ha skepsis til innvandrere (dette burde de fleste vite) eller partiene til høyre (de som oppfører seg). I denne tragediene finnes det mange ofre, og det er ytterst viktig å gi støtte, å ha nestekjærlighet.

Og la oss håpe og be at noe slikt som dette, en så forferdelig, massakre, aldri må finne sted igjen.

HQ
Et spill å anbefale!

Et spill å anbefale!

Skrevet av kvidogbleg den 22 mai 2011 klokken 20:59

Mest fordi jeg er for lat til å skrive en skikkelig anmeldelse, unnskyld, gjørme, må jeg bare få gjøre oppmerksom på at det finnes en applikasjon på Appstore som går under navnet Game Dev Story, et ellers genialt spill som går ut på å starte sitt eget utviklerstudio.

Det er utrolig hvor gøy det faktisk er å lage spill for så å se anmelderne hylle det eller slakte det, samtidig som man besøker spillmesser og markedsfører sine nyeste produkter. Jeg har knepet meg selv i å ligge til langt på natt, fengslet av spillbransjen, og (spesielt) første gjennomspilling vil holde deg klistret til skjermen altfor lenge. Om jeg skal finne noe negativt med spillet blir det vel at spillet har et par små irriterende feil, og det blir nokså repeterende i lengden, men dette blir som å klage på et enkelt umodent blåbær i en ellers fortreffelig blåbærpai. Game Dev Story er tilgjengelig for 17 kroner, og er et strålende spill jeg absolutt anbefaler! Løp, eh, sitt og kjøp!

http://www.youtube.com/watch?v=uhV4me_k8Y8

HQ
Frastjålet!

Frastjålet!

Skrevet av kvidogbleg den 16 februar 2011 klokken 15:47

Nu skal du nemlig høre, en hendelse litt sånn smått uvanlig, for å sprite opp livet der lenket foran skjermen. Nemlig:

Da min klassekamerat gikk inn i guttegarderoben rundt kvart på 9 i dag tidlig skimtet han såvidt en person forsvinne ut døra. Han så seg om og så at bagen hans med PC i var borte. Han brakte nyheten til oss andre, som satt i gymsalen, og etter å ha sjekket jakkelommer o.l. viste det seg at flere hadde fått mobiltelefon, lommebok, klokke og ipod frastjålet. Dette sugde litt. Mange ble lettere irritert. Etter en stund hadde f.eks. en kompis fått tappet godt over 3000 fra bankkortet, noe som han ikke tok så pent.

Jeg var nå foruten mobiltelefon, som jeg fant ut var blitt slått av, noe som var gledelig ettersom kuken ikke kunne sende slibrige meldinger til familie og venner. Jeg var også uten ipod, noe som gjorde at jeg ikke kunne høre på musikk på veien hjem, og dette var ellers irriterende. I tillegg var jeg uten lommebok, men heldigvis var jeg blakk. Haha, ta den, tyv. Bankkortet ble også sperret, men han ville ikke funnet noe særlig der heller. Og kondomene lå i jakkelommen?

Jeg ble altså ikke rammet så altfor mye, ser man det fra en som tar tap av et par tusen serøst sitt synspunkt. Det var bare ting, de kan kjøpes på nytt igjen, og jeg kommer antagelig til å sove bedre uten en ipod touch som jeg ligger å surfer på til langt på natt. Og underlivet mitt er godt nok har fått stråling nok til å klare seg uten mobil en stund. Bankkort kan skaffes på nytt, kanskje jeg kan få et pent bilde for en gangs skyld? Det som derimot er litt trist med denne saken er måten klassekameratene mine reagerte på tyveriet. (En del av meg også, jeg skal ikke lyve, da kommer Uffert, og det er huff)

Altså, flere tok dette ganske seriøst, ble hissige fordi de mistet materielle saker og ting. Noen mennesker er ganske materialistiske og i slike saker kan tanken på eiendeler lett være det eneste som fyller hodet. Greit nok at en mobiltelefon kan være praktisk å gi beskjeder og holde kontakt på, og en ipod kan være et fint tidsfordriv med bl.a. musikk, og en PC kan brukes til så mangt. I tillegg er mange av filene på PCen nokså vanskelige å erstatte. Men det å ta tapet av penger, for slikt som dette er jo ikke alltid så billig, så tungt, det finner ihvertfall jeg forkastelig. Et eksempel er en av de frastjålne som ble nokså hissig da en annen ertet ham med frasen "Hva er klokka", og frastjålne hadde fått klokka stjålet. Det blir ganske teit, men vårt samfunn dreier seg mye om velstand i form av inntekt og verdi på eiendeler. It blows monkeys. (Propaganda much?)

Stemning!

Julekveldsviseblogg

Julekveldsviseblogg

Skrevet av kvidogbleg den 24 desember 2010 klokken 23:10

God kveld i stuen! Her kommer smilet med pakker og greier til alle de innavla.

Dessverre gikk pengene til administrasjonen til Redd Barna, så du får luftgitar.

Men så er jo det råkult da.

Noe jeg synes alle burde tenke over er hvordan det må være å daue etter Elvis. Hoppe etter Wirkola, men en ny vri.

Særlig.

Jul er jo det materielles høytid.

For ateistene vel og merke seg.

Mitt eget julefeiringskupp lar vente på seg,

God jul og kanskje godt nyttår.

2012 var forresten i forifjor.

Å herregud! Skjønner du ikke?! Da vil du aldri skjønne!

Kurisumasu omedeto.

30 år, en hyllest?

30 år, en hyllest?

Skrevet av kvidogbleg den 8 desember 2010 klokken 22:22

Hvorfor ikke feire hver dag siden du sluttet å vandre her, på jorden? Det gidder jeg ikke. Din kyniske dritt, gi faen i verden, tenk på Yoko, ikke Julian, satans Yoko. Hun fikset deg i hvert fall, sant? Sant? Verdens beste låtskriver, du og Paul, men neida. Drit i det. Rart Mark ville skrive bok med blodet ditt?

Uansett, du stirrer nå ned hver natt, om enn ikke til siden over gaten, snudd vekk, med sko på beina. Og du får meg til å høre Mother til langt på natt. Du er ikke lenger større enn Jesus, for de mangler liksom tre, ikke sant, syns du ikke? Overøs meg med apati. Du er ennå større enn alt innenfor kunstformen. Fra hjerte.