Dette er en skamløs "plug". Sjekk ut denne flotte youtybe videoen en venn av meg har laget.
Hun er die hard gamer men spiller bare ETT spill. Alt annet er av null interesse.
Vi krysser fingre for mange flotte videoer i framtiden.

I give you : The nauhghty Camper

https://www.youtube.com/watch?v=Q_pmOgvGPi8&lc=z22zwfwymzvsyjn2zacdp43542n4be5afcnxs0z05ydw03c010c.1504952930800177

Short'n'sweet når det kommer til gaming... Spill er dessverre noe jeg har vært nødt til å nedprioritere de siste årene. Den tiden jeg har til overs brukes heller til filmtitting og podcaster.
Det blir lengre og lengre mellom hver gang jeg faktisk runder det jeg kaller "historien" i et spill.
Det siste må ha vært Rise of the Tomb Raider i 2015 og det neste blir sikkert Red Dead Redemption 2.

Skal det spilles så må det gå raskt og ikke vare for lenge og det går neppe en dag, eller.. en uke i hvert fall, uten at jeg kaster meg over et Call of Duty spill på ett eller annet tidspunkt. Være seg Black Ops, Black Ops 2 eller aller helst Ghosts. Som er mitt foretrukne CoD spill.

Og når jeg sier at jeg spiller Cod så mener jeg Hardcore team deathmatch. Og KUN det ! 10 min med krig. Noen ganger sitter jeg i timesvis andre ganger kun i 10-20 min. Men jeg elsker Call of Duty.

MEN

Ikke campaign.
Ikke zombies.
Ikke capture the flag.
Ikke kill comfirmed.
Ikke noe annet enn...
Ja nettopp :
CoD.Hardcore.Team.Deathmatch ! Short'n'sweet.

Khriipy spør også i denne stafett etappen:

"Hva pleier du å bruke tiden på når du har et øyeblikk med "total frihet"?"

Det egentlige svaret på det er at noe sånt ikke finnes. Det er kun et begrep.

MEN..

I et øyeblikk av noen lunde "ro og egentid" benytter jeg tiden til å øve.

Tidligere trakterte jeg velkjente strenginstrumenter som gitar og bassgitar regelmessig. Både som heltids og deltids musikant.

I dag har jeg byttet til et helt annet "streng instrument" som også krever både stødighet og innøvd traktering.

Jeg setter min ære i å kunne treffe det jeg sikter på, på "30m or less".

#Short'n'sweet.

God pinsehelg (or whatever)...

Ja vi elsker Gamereactor
I sin pump og prakt
Litt mye reklame
Men det er jo kun en drakt.
Elsker elsker det å lese
Nyheter om spill
Og anmeldelser og blogger
Og kommentarer om man vil
Og på forumet er alle
Inkluderende og snill.

Gratulerer med dagen !

Det var en gang for lenge lenge siden en liten guttepjokk på 6 år. Han var sikkert, som seksåringer flest, fint fornøyd med tilværelsen. Han hadde to foreldre som var glad i ham og en liten sneip av en lillebror som han var stolt av.

Han gikk ikke i barnehagen. Det var ikke så mange som gjorde det på den tiden. For dette var før sosialdemokratiet hadde fått sitt nasjonsskapende doktrineringsmaskineri opp og gå. Og han var ikke begynt på skolen ennå. Der begynte man som sjuåring.
Dagene ble brukt til å leke med andre barn, uforstyrret og tilsynsfritt i skog og på eng eller hjemme med sin mor og lillebror.

Det var, i sannhet, en æra å savne.

En dag kom guttens onkel på besøk. Guttens mors bror. En høy,slank mann med bart og langt hår. Det var ikke så ofte denne onkelen kom på besøk men gutten synes onkelen var råkul.

Og denne dagen hadde onkelen med en gave.

En gave som skulle forandre alt og prege ham som menneske livet ut.

Det var en LP plate. Albumet het Unmasked. Og bandet het KISS.

Etter denne dagen låt hverken fuglekvitter eller barnesang i denne guttens ører. Det var kun Kiss som gjaldt de neste årene. Deretter fulgte AC/DC, Iron Maiden, Black Sabbath og Motorhead. Motley Crue, Ratt, W.A.S.P og Metallica.
Guns n`Roses. Slayer. Bathory. Mercyful Fate. ect osv..

Som 13 åring startet han sitt første band. Som 15 åring spilte han sin første konsert. Som 20 åring gav han ut sitt første album og som 22 åring sin første turne.. først som road crew og etterhvert som support og til slutt som headliner.

Hele livet, tankesettet og verdenssynet hans kan den dag i dag spores direkte tilbake til ett enkelt KISS album som nå henger innrammet på veggen hans som et totem og en påminnelse.

Det #F1R573 hardrock albumet han fikk som barn.

SirThomas utfordret meg til å lage en liste over min favorittfilm fra hvert år jeg har levd.
Det krever en nådeløs egen erkjennelse og ærlighet ovenfor seg selv.

En nostalgisk reise blir det også. Å gå gjennom filmår etter filmår og mimre for seg selv var en sann glede.
Jeg ble forbløffet over hvor få filmer fra 1978 og 2013 jeg har sett.

Mr. Reds Favorittfilmer fra de årene han har levd

1974 : Gudfaren 2
1975 : Jaws
1976 : The Omen
1977 : Star Wars
1978: Hjortejegeren
1979 : Alien
1980 : Star Wars : The Empire Strikes Back
1981 : Indiana Jones : Raiders of the Lost Ark
1982 : Blade Runner
1983 : Star Wars : Return Of The Jedi
1984 : Indiana Jones : Temple of Doom
1985 : Clue
1986 : Highlader
1987 : Angel Heart
1988 : Die Hard
1989 : Indiana Jones and the Last Crusade
1990 : Young Guns II
1991 : The Silence of the Lambs (Nattsvermeren)
1992 : Bram Stoker's Dracula
1993 : Dazed and Confused
1994 : Interview with the Vampire
1995 : Desperado
1996 : From Dusk Till Dawn
1997 : Jackie Brown
1998 : Saving Private Ryan
1999 : The Matrix
2000 : Almost Famous
2001 : Jay and Silent Bob Strike Back
2002 : Ringenes herre: To tårn
2003 : Underworld
2004 : Kill Bill: Volume 2
2005 : Sin City
2006 : Apocalypto
2007 : Juno
2008 : The Dark Knight
2009 : District 9
2010 : Inception
2011 : Fast & Furious 5
2012 : Spring Breakers
2013 : Only Lovers Left Alive
2014 : Gone Girl
2015 : Star Wars: The Force Awakens
2016 : Rogue One: A Star Wars Story

Nei SirThomas. Pulp Fiction er ikke min favoritt fra 1994.