Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

Å oppdage Skandinavia

Skrevet av onkelcleo den 20 oktober 2017 klokken 11:20
Dette innlegget er kategorisert under: Spøke om demens, fysjom, skam deg

Hallo, andre mennesker som også tidvis liker spill.

Jeg pusler i disse dager på et fordypningsemne, evt særemne som skal leveres til neste år en gang. I den anledning har jeg valgt å ta for meg nordisk kultur/norrøn mytologi i video-spill. Det skulle i utgangspunktet være norsk kulturhistorie i popkultur, men jeg hadde da blitt sittende til demensen kom snikende. Uansett. I den anledning har jeg valgt å ta for meg nordisk kult-- oida...

Grunnen til at jeg plotter dette innlegget helt ut av det blå etter å ha gått under jorda i lang tid, er for å spørre dere hva slags spill dere tenker kan være verdt å granske i et slikt særemne. Per nå er målet å finne ut hvorfor det akkurat er det nordiske som er så appellerende at utviklere bruker det som en bøtte full av gratis ideer, men det er verdt å nevne at noen steder er dette blitt brukt med overlegg for å delta i historien spillet forteller, f.eks The Frostrune, The Witcher 3, World of Warcraft.

Disse tre spillene er eksempel på hvor den nordiske/norrøne inspirasjonen står i rekkefølge, primært, sekundert og tertiært. Så, hva tenker dere? Er det noen andre spill der ute som tar seg friheter eller noen kreative sprang for å styrke sitt eget gameplay eller historie ved bruk av vår eneste kule, distinkte tidsperiode? Tar gjerne imot forslag, og når den er ferdig skal jeg forsøke å få lagt den ut et sted som tillater mer enn ett bilde av gangen (ikke GR, siden serverne antagelig smelter ved bruk av mer enn to.) Det er da forutsatt at det ligger en viss interesse bak, som får mer diskusjon gående enn mitt tidligere, ved ettertanke, ikke særlig kontemplative innlegg om tiggere og gatemagasin-selgere, eller enda galere; Funnet i en sk... nei.

Maaaange takk for tiden din og husk å ikke drikk springvann.
(_)_):::::::::D~~~~

edit: skyrim er selvsagt en åpenbar kandidat, men du vet... begynner jeg å grave der blir jeg meldt savnet.

Det finnes en tråd for dette men jeg bryr meg ikke

Skrevet av onkelcleo den 5 april 2017 klokken 22:28
Dette innlegget er kategorisert under: (_)_):::::::::::D

Jeg kjøpte nylig et gatemagasin fra en av de gatemagasinselgerne som selger gatemagasin. Nærmest bestemt gatemagasinet Virkelig som jeg henholdsvis ikke hadde noen planer om å lese. Samme dag bestemte jeg meg for å gi noen slanter til en tigger, bare fordi det var en slik dag og jeg vil påpeke at jeg ALDRI har gjort dette før, men Storgata i Tromsø er designet for å gi deg dårlig samvittighet på en eller annen måte.

Allikevel, med skinnende nye gullcrocs av karma følte jeg meg bedriten fordi jeg tok meg selv i å hate det faktum at jeg ga tiggeren penger. Jeg sto ovenfor dilemmaet om hvem som mest fortjente pengene. Gatemagasinselgeren eller tiggeren, og landet kort tid etter på selgeren. Det krever guts å gå ut dit og selge et produkt folk flest ikke vil se deg i øynene for å motta salgspitchet for, og hva pokker trengte tiggeren å gjøre? Sitte der og ikke dusje. Nøyaktig på hjørnet av Rødbanken som han satt ifjor og har igrunn kommet seg ingensteder. Om dette er et resultat av omstendighetene eller fordi det ligger et lugubert sigøynersyndikat bak alt dette vet jeg ikke og er for øvrig en tanke så enkel at jeg ikke gidder å underholde den med mindre Ockams barberkniv er ute og rår. Det irriterte meg mer at dette var et spørsmål jeg kunne stille fordi jeg hadde noe målbart for hånd; penger, og ikke kunne nøye meg med å bare ha gjort.

Hva tenker dere? Selgeren, tiggeren eller fuck off, onkel, bare gå?

Stafettbloggen: Dagen derpå I.V #H4NG0V3R

Skrevet av onkelcleo den 19 mars 2017 klokken 12:24
Dette innlegget er kategorisert under: ingen bryr seg om hva jeg syns, cucked, betamale, (_)_):::::::::::D

Jeg skal faen meg gi deg en morgen, Sir Thomas.

Jeg vettafaen hva reglene er og jeg bryr meg ikke. Her har dere en sann historie.

Litt om litt kvikner jeg til, men hver gang øynene åpner gir det fortsatt ingen mening at jeg ligger i badekaret. Jeg er i Dublin, eller - jeg tror jeg er det. Kvelden før er ikke noe jeg kan gjøre rede for ettersom jeg prøver å finne ut av hvorfor jeg ligger i et badekar med et pledd. Det er varmt her inne. Ofte er det slik at eldre som faller i sitt eget hjem kryper inn på badet for der er det varmekabler i gulvet. Kanskje det er derfor.

Lommebok, telefon, klokke. Alle disse tingene kunne jeg brukt til å betale meg ut herfra eller ordnet meg en nyre på svartebørsen, men mer til poenget, jeg kan ikke finne disse. Lommene kjennes tomme og det gjør for øvrig ræva og bena mine også idet jeg kanaliserer min indre Uma Thurman og forsøker å viljestyrke livet tilbake i lemmene mine.Jeg gløtter bort på toalettet og ser telefonen min liggende faretruende på setet, millimeter fra en våt grav. Håper ingen prøver å ringe meg.

Med nye friske lemmer og et mål for øye kaster jeg den blytunge kroppen min over kanten på karet og setter kurs for telefonen. Legemet mitt treffer gulvet og jeg håper at ingen våknet av hva som i det fjerne høres ut som husbråk og konevold i det jeg stønner for å gi stemme til skulderen min som jeg er nødt å smelle tilbake i ledd så fort jeg får gjort rede for når og hvor jeg er. Toalettet har henholdsvis sett bedre dager og gudene må vite hva slags biologisk våpen telefonen min er etter å ha ligget på kanten i timesvis.

Vann. Jeg må ha vann. Vasken tømmer ut noe som lukter mistenksomt som blekemiddel og det er ikke i min beste interesse å drikke dette. Lukten setter meg fort ut av spill og jeg brekker meg flere ganger før jeg får et kjærkomment gjensyn med kebaben, falafelen eller hva faen det er jeg spiste igår. Her gjelder det å få i seg noe for å stilne sammensmeltingen som foregår i tarmen min. Jeg kommer meg ned trappa til en gang jeg kjenner igjen, med blikket rettet mot et kjøkken hvor lyden av en durende vaskemaskin gir meg håp om intelligent liv, men jeg blir møtt av tomme pizzaesker, ølbokser og hva som ligner en sovende transeksuell på kjøkkengulvet.

Klarhet i dette får jeg når jeg kommer på at vi var på Halloween-fest kvelden før, men akkurat som med din mor blir jeg stående og lure på hva faen dette rotet foran meg er. Ordene "bumfights" er tegnet i panna til den ukjente hertugen på gulvet, og et flashback treffer meg som Wolverine's vonde minner etterlatende meg bøyd over kjøkkenbenken i forakt når jeg kommer på at jeg sang karaoke igår. Dette har jeg ikke tid til å tenke på ettersom kjøkkenet har sine egne utfordringer å by på i det jeg finner ut at kjøkkenvasken har to kraner. Jeg tar det første og største glasset jeg finner, slukker tørsten min med to lunkne glass med bassengvann. Jeg kaster opp øyeblikkelig.

I ettertid vil jeg nok prise meg lykkelig over å ikke ha slike valg her i Norge, men det er vanskelig å sette pris på dette når jeg har ødelagt noens morgen uten at de selv vet det. Patetisk nok forsøker jeg å skylle ned del 2 av gårsdagens kebafel, og selv om det hjelper lite er i det minste vasken bakteriefri. Her gjelder det å minimalisere skade, få med seg hvor faen man er og komme seg bort. Jeg er sulten. Det må vel faen være mat her et eller annet sted. Som en ubesluttsom innbruddstyv prøver jeg å bestemme meg for om jeg vil ha brødskive eller hva som ligner Rett I Koppen soppsuppe og lander på sistnevnte. Vannkokeren funker og før jeg aner ordet av det har jeg et berikende måltid i hendene som øyeblikkelig havner i vasken og på gulvet igjen når jeg finner ut at dette i korte trekk bare er suppe på kokt klorin.

Forgiftet og forvirret halter jeg ut i gangen og gulper opp hva enn jeg drakk over hele gulvet. Jeg finner jakka som også har lommeboka mi. Skoene går på og jeg bryter meg ut til et nabolag jeg ikke kjenner igjen. En forstadsørken hvor det ikke er noe annet valg enn å bare gå og håpe på det beste. Etter noen minutter hvor uroen vokser er det på tide å ringe kompisen min - grunnen til at jeg kom til Irland i det store og hele. Jeg praier en drosje og ringer. Han svarer ikke, og jeg ber sjåføren kjøre meg til sentrum, hvor enn det er. Jeg går av på hjørnet av en kebabsjappe og fortsetter nedover gata mot det som ligner en døgnåpen nattklubb hvor dørvakta griper tak i meg. "You, aye, you. Yer not allowed in 'ere anymore." Jeg er målløs og forvirret. "Next time yer at a bar, don't fockin shout at the bartender for not playin yer favorite song, and don't order drinks from the DJ."

Han slipper. Jeg går videre.

Kompisen min ringer meg tilbake og vi kan endelig få klarhet i et par ting. Hvor faen er jeg, hvor faen skal jeg og hva faen skjedde igår? Han orienterer meg med hes humring og en Johnny Cash-strofe, hvorpå Wolverine-flashbackene sender meg i en serie "åh, faen nei"-spasmer som ville tatt pusten fra Michael J. Fox. I korte Paul Greengrass-minnesekvenser ser jeg oss, med armene omkring hverandres skuldre på dansegulvet med hver vår mikrofon. Folsom Prison Blues i bakgrunnen men vi i hver vår sone fordi vi forventer å høre the man in black gi oss en pekepinn på hvor i låta vi er. Vi er langt ute i tredje vers før jeg påpeker at vi har en skjerm å lese av teksten på og vi hopper inn med teksten til første vers.

Til helvete med dette. Noe perpleks over at jeg ikke ble med ham hjem igår gir han meg adressa si og jeg praier enda en drosje. Endelig. Trygghet. En rensende bæsj, en varm dusj og litt mat er alt jeg trenger nå. Uroen vokser i det sjåføren tar meg med på kjente trakter og pusten blir raskere i det han parkerer meg utenfor huset jeg for litt siden brøt meg ut av. Nå svetter jeg praktisk talt alkohol og dette blir bare verre av at jeg ikke har mer penger igjen. Kameraten min betaler denne.

En munnfull av noe skammelig senere kommer jeg beskjedent inn døren til åstedet jeg for litt siden iscenesatte. Enn så lenge er jeg ikke mistenkt, så jeg løper opp og tapper i badekaret jeg våknet i. Her blir jeg liggende og kjenne på smertene før jeg kommer på noe forferdelig. Jeg hadde et fly å nå idag. Jeg er blakk, strandet og badekaret har nå mer bæsj i seg enn nødvendig. Jeg ringer familien og forteller at jeg er blitt tatt som politisk fange av IRA. De kjøper den ikke, men sender meg noen kroner. Det er ikke nok, og jeg må kontakte tante som står for den største delen av løsepengene. Dette er kleint. Vi har ikke pratet på noen år.

Aldri mer.

Mening: Anmeldelser, karakterer og kunst.

Skrevet av onkelcleo den 18 mars 2017 klokken 14:39
Dette innlegget er kategorisert under: salt og pepper

Det seneste innslaget i den legendariske Legend of Zelda-serien; Breath of the Wild kom nylig ut og har mottatt overveldende kritikk verden over. Denne gleden ble derimot kortvarig da to lovløse hunder fra de falne kongerikene Storbrittania og Norge hadde nok vann i hodet til å gi spillet noe annet enn 10/10 og var dermed skyld i total kollaps av lov og orden, og samfunnet slik vi kjenner det.

Nei. Egentlig ikke. Det var bare en haug med jamring og sutring fra ende til annen, og i den sammenheng følte jeg for å lette på trykket på en "Dagbladet: Meninger"-aktig måte. Jeg skulle gjerne publisert selve innlegget her, men jeg kan bare anta at Gamereactor-serveren begynner å hoste og skjelve hvis jeg prøver å bruke mer enn ett bilde av gangen, så jeg gjør det nest beste og linker til bloggen min her, slik at SPMG får litt ad-penger også.

Les da vel, og diskuter med meg for svarte faen.

http://femavti.blogg.no/1489842650_mening_anmeldelser_karakterer_og_spill_som_kunst.html

Funnet i en skuff: Game of the Year Årskavalkade 2016!

Skrevet av onkelcleo den 4 januar 2017 klokken 13:27
Dette innlegget er kategorisert under: Alt er helt fint

Tiden er kommet for den første utgaven av Funnet i en skuff; Game of the Year prisutdeling, som ikke er like eksklusiv som det høres ut som.

Takk til alle som hørte på maset mitt gjennom året, og en spesiell takk til alle Soundcloud-damene som liker hver eneste episode jeg legger ut, ofte før den i den kan ha bli hørt på i sin helhet. Mange av dem vil til og med ha kroppen min. Det er virkelig mulig å bli kjendis over natten, dere. Lenken ligger nedenfor.

https://soundcloud.com/kristian-greiner/funnet-i-en-skuff-arskavalkade-2016