Om Inception og plothull...

Først og fremst, jeg vil spoile noen mindre viktige ting om filmen, så hvis du ikke vil ha noen spoilere, ikke les videre!

Forrige blogg skrev jeg litt om at jeg tror jeg begynner å bli en konservativ spiller som spiller de samme spillene om igjen og unngår nye utgivelser. Når det gjelder filmer har jeg litt andre vaner, og jeg vil helst se det nyeste av det nye. Men filmen som jeg skal snakke om i denne bloggen har jeg sett 3 ganger nå tror jeg. Inception er en film som tok pusten fra meg første gang jeg så den. Den var helt utrolig bra, med kule effekter og plottwister. Jeg så den en gang til og syntes den var bra, men jeg ble ikke like blåst avgårde som første gangen jeg så den. Den tredje gang jeg så filmen, for ikke mange dager siden, var jeg nesten mer irritert enn imponert over filmen. Denne filmen har potensielt veldig mange plothull.

Plothull vil jeg definere som logiske brister i en fortelling. Men før jeg går igang med å peke ut plothull jeg har funnet med filmen må jeg si at jeg fortsatt ble grepet av filmens budskap, filosofiske tanker og kjærlighetshistorie. Så... det første og mest fremtredende plothullet med filmen etter min mening er at det å være i en drøm inne i en drøm er umulig. Grunnen til dette er at i filmen så tar de fram en koffert med søvndyssende midler før de går inn i en drøm, og inne i drømmen tar de også fram en slik koffert når de vil drømme inne i drømmen. Men inne i drømmen har de ikke tilgang til søvndyssende midler, fordi de ikke har tilgang til fysiske ting og bare ting de kan se for seg ved bruk av hjernen. Dermed vil det være umulig å dope seg ned inne i drømmen, og derfor er en drøm inne i en drøm umulig.

Det jeg også synes er pussig er at tiden går mange ganger så raskt når man er i en drøm inne i en drøm. For som sagt, så er jeg ikke med på tanken om å drømme inne i drømmen. Jeg er med på tanken om at tiden går raskere når man er inne i en drøm, og mener at jeg har opplevd dette selv når jeg har duppet av på morgenen etter å ha blitt vekt av alarmen på mobilen for eksempel.

Det tredje og kanskje like drøye plothullet er at følelsen av gravitasjon skal følge med til neste drømmelag, altså at hvis man er vektløs i drømmen, så vil man være vektløs i drømmen inne i drømmen osv. Denne regelen overholder ikke filmen. Når bilen faller i siste halvdel av filmen og de er vektløse inne i bilen, så blir gjengen vektløse i drømmen inne i drømmen. Men gjengen blir ikke vektløs i drømmen inni drømmen inne i drømmen. Dette gir ikke mening, og går imot reglene som filmen har skapt.

Når disse tingene er sagt, så er det jo mulig at hele filmen er ment å være en drøm og at våre vanlig lover ikke gjelder i filmen. Et eksempel som støtter opp om dette er at på slutten av rulleteksten så spilles "Je ne regrette rien", som er den sangen som spilles i filmen når de vekkes fra drømmene. Her kan det være tenkt at det er publikum som har "drømt" når de har sett på filmen og at de "våkner opp" på slutten av rulleteksten.

Selv med irriterende plotthull synes jeg fortsatt filmen er genial. Med så mange lag og "tidsreiser" kan jeg tenke meg at det må ha vært et helvete å tette alle hull som denne historien potensielt har hatt i sin skapelse.

Hva synes du om filmen? Noen andre plothull som jeg definitivt burde ha lagt merke til?