The Last Guardian er et spill som først ble vist fram på Tokyo Game Show messen i 2009. Spillet er i utvikling hos det Sony-eide studioet Team Ico. Ideen bak spillet kommer fra den japanske animatoren og designeren Fumito Ueda, mannen bak Ico og Shadow of the Colosuss på ps2 (og på ps3 i HD-versjon). Han har selv sagt at ideen bak spillet kom utifra karakterene han lagde til det, nemlig den store kattehundefugleøglen Trico og en liten gutt. Samspillet mellom dem skulle ligge som en grunnstein i The Last Guardian. Om dette er tilfelle nå kan veldig få vite, ettersom man ikke har sett noe nytt fra spillet siden det først ble vist. Spillet har hatt en noe trøblete utvikling har det virket som, ettersom både en produsent bak spillet og Fumito Ueda forlot Sony i 2011. Selv om Fumito Ueda ikke lenger er ansatt av Sony i Team Ico idag, har han lovet Sony og fansen at han skal gjøre ferdig spillet uansett i en slags konsulentrolle.

Valve er utvikleren av blant andre Left 4 Dead serien, Team Fortress serien og Dota 2. I 2007 ga de ut Half-Life 2 episode 2, et spill som er annerkjent av både pressen og fansen. Siden den gang har man ikke sett mer av Gordon Freeman, protagonisten i Half-Life serien. Half-Life 3 er et spill fansen av serien har ventet lenge på at skal bli annonsert, men vi har ikke hørt annet enn rykter og sladder om det. En spillserie utviklet av Valve som er satt i samme univers som Half-Life spillene er den kritikerroste Portal-serien. Det siste spillet i serien, Portal 2, ble gitt ut i 2011 og er ett av mine favorittsspill denne konsollgenerasjonen. Ettersom Portal-serien og Half-Life-serien er satt i samme univers er det mange som har spekulert i om det tredje spillet i de to seriene vil bli slått sammen til ett, hvor alle de beste gameplay-elementene og historie-elementene fra de to seriene kommer sammen som i en vakker symfoni. Men som sagt, er dette bare spekulasjon.

Noe internett har lagt til rette for er at man kan si hva man vil, anonym eller ikke. Vi som spiller mye og dermed er på PC'en mye, virker som en ganske høylydt gruppe. I tillegg er vi veldig opptatt av hva som skjer i spillmediet og vi ønsker at utviklere og utgivere skal se oss og høre hva vi har å si. Dette har f. eks. ført til at mange utviklere og utgivere har tatt fansen på alvor og gitt disse muligheten til å være med å bestemme hva som skal være med i neste spill. Valve er et slikt selskap som verdsetter tilliten til fansen og ønsker feedback fra dem om hva de kan endre på osv. Andre selskap har muligens ikke hatt en like åpen dialog med fansen som Valve har, men uansett så har selskaper måttet tilpasse seg vår ultrasosiale hverdag hvor alt som kan diskuteres blir diskutert så fort det kommer opp på internett. Det er mange fans og spillentusiaster som føler at deres mening er viktig og bør bli lagt merke til. Noen entusiaster skaffer seg en tilskuerskare på Youtube og får på den måten makt til å tvinge utgivere og utviklere til å legge merke til dem.

Mange har ønsket at vi skal få se The Last Guardian og Portal/Half-Life 3. Så mange har ønsket det, at det har blitt en slags intern spøk blant gamere. År etter år prøver spilljournalister, fans og enusiaster å spå at nå er året vi får se et av disse spillene. Det skjer aldri. Noen lar seg provosere av dette. De føler seg lurt av Valve eller Team Ico. Har ikke de vært lojale fans gjennom alle år? Har de ikke støttet dem da alle andre sa at de bare burde glemme det? De sier: Hvor lang tid skal det ta å lage et spill?

Til disse sier jeg: For det første har verken Portal 3 eller Half-Life 3 blitt annonsert. Ingen kan si med sikkerhet at disse spillene er i utvikling. For det andre tror jeg folk har glemt hvor stort fokus på historie disse spillene har. Ico og Shadow of the Colosuss regnes å være noen av de fremste eksemplene på spill som kunst. Tror de at det er lett å bare finne opp en historie som skal påvirke omtrent hver og en av spillerne og i tillegg følge i fotsporene til sine forgjengere? Jeg tror folk har glemt hvor vanskelig det kan være å toppe noe du allerede har toppet så til de grader. Har de glemt hvor vanskelig det var å finne på historier når de skulle skrive stil eller essays på ungdomsskolen eller videregående? Jo, de som lager spill er profesjonelle, men det betyr ikke at de er velsignet med evnen til å finne på knallgode, rørende historier på en-to-tre. De tingene der er hardt arbeid, og jeg beundrer alle de som klarer å formidle en god historie.

Hvordan tror du disse spillene ligger an? Ønsker du at vi får se noen av disse spillene på E3 messen?

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive om denne ideen i det hele tatt, men utfordringen som ElGamer laget til helgen virket å være en passende anledning og da fristet det veldig.

Ideen til spillet Fruit Wars kom da jeg hadde lite å gjøre på jobben. Eller, ideen til et slikt spill som dette kom kanskje allerede på barneskolen. Jeg likte nemlig å tegne store kriger. Rart med det. Jeg var glad i å tegne kriger med soldater (strekmenn) og tanks osv, men jeg likte også godt å tegne kriger hvor jeg byttet ut soldatene med frukt. Jeg lot fruktene krige mot hverandre, f eks epler mot pærer, og jeg tegnet hvordan de hoppet i fallskjerm fra fly, hvordan de skjøt på hverandre med gevær og hvordan de saboterte hverandre ved å plante bomber under vann osv.

Jeg begynte å tegne på noen lapper på jobben, og så var jeg igang. Ideen om at de fruktene som jeg hadde tegnet på skolen kunne fungere i et spill ble til. Hva er vel ikke morsommere for en unge tenkte jeg, enn hva jeg selv hadde laget da jeg var en unge? Vet ikke hvor sant dette er, men etter litt tenking hadde jeg kommet fram til en idé på hvordan jeg skulle få til et spill der hvor frukt kriget. Konseptet jeg kom fram til var Fruit Wars. Jeg har tenkt meg Fruit Wars som et 2D/3D (en hybrid av de to) strategispill, hvor du styrer én eller flere typer frukt mot én eller flere typer annen frukt. Så for eksempel: epler og pærer mot bananer. Hovedpoenget med spillet skulle være at de ulike fruktlagene hadde særegenheter som kunne brukes for å taktisk utmanøvrere motstanderen.

Brettet

Brettet i Fruit Wars består av en startbase til hver av fruktlagene, én på hver side. Startbasen er en stor frukt (f. eks. melon, gresskar, ananas, jackfrukt) hvor de mindre fruktene først kommer ut av. Inne i startbasen kan fruktene beskytte seg, men dersom basen blir ødelagt er slaget tapt. Mellom startbasene er det tre mulige veier som fruktene kan bevege seg for å komme til den andre basen. Fruktene kan bevege seg langs bakken som fotsoldater, de kan bevege seg i vann enten som dykkere eller med båter og de kan bevege seg i luften ved hjelp av vinger eller flyvemaskiner. Brettene kan variere i innhold slik at de for eksempel ikke inneholder vann, eller at de omtrent bare består av vann. Et brett kan f. eks. være en ørken eller et hav med to øyer på.

Hvordan spilles det?

Fruit Wars spilles som et RTS. Man starter med et visst antall ressurser, som i dette tilfellet er frø. Man kan bruke disse frøene til forskjellige ting. Med frøene kan man plante nye frukttrær slik at man får flere frukter å kjempe med. Man kan også plante frøene slik at man får granater eller bomber. Frøene kan brukes som dødelige kuler mot motstanderen, men dette kan resultere i at man senere vil gå tom for ressurser ettersom man ikke plantet nok av frøene i begynnelsen.

I kampene er det ofte lurt å kjempe på avstand, fordi noe av dynamikken i spillet består i at når én frukt dør, så eksploderer den. Denne eksplosjonen sender ut fruktjuice i en viss radius rundt den omkomne frukten. Denne fruktjuicen styrker egne tropper, men skader fiendene sine tropper om de skulle være så uheldige å være i nærheten av eksplosjonen.

De ulike fruktlagene

Bananer

Den første frukttypen jeg kom opp med var bananer. Bananer er et sjølag ettersom de har bananbåter. De kan sammenlignes med for eksempel vikingene. Bananene kan bruke "toppene" som sverd for å spidde annen frukt, men de kan også skyte de små frøene sine mot motstanderne for å felle dem. De kan også kaste granater i form av blåbær. Blåbærene har en gjennomsnittlig sprengradius og skade.

Basen til bananene er en ananas. Ananasen kan ikke bevege seg, men kan skyte bomber mot luftbårne motstandere. Bombene som brukes av bananene er bringebær, som fungerer liknende klasebomber ved at bringebærene splittes i luften og dekker et stort felt med små eksplosjoner. Som jeg sa innledningsvis er bananene et sjølag, så de kan lage bananbåter som gir stor beskyttelse i vann og gi gode muligheter for angrep derfra.

Lag: Bananer
Base: Ananas
Granater: Blåbær
Bomber: Bringebær

Epler, pærer og fersken

Det neste fruktlaget er samarbeidet mellom epler, pærer og fersken. Disse fruktene er såpass like at jeg tenkte de ville fungere bra sammen. I tillegg skaper dette en dynamikk som spilleren må ta hensyn til i forhold hva slags frukttype som bør produseres utifra den taktiske situasjonen. Epler og pærer er enheter som tåler mye juling, men det er begrenset hvor mye juling de klarer å gi. Fersken tåler lite, men kan sende fra seg frø som gjør mye skade på motstanderen.

Basen til dette laget er en vannmelon. Den kan bevege seg og skyte bomber i form av bjørnebær. Bjørnebær er en sterkere form av bomber enn bringebær ved at de kan spres over et større område og dermed gjøre større skade. Granatene som benyttes av laget er tyttebær. Disse små, røde bærene er ypperlig for å etse gjennom fruktskinnet på motstanderen. Laget er et allround-lag ved at det ikke er spesielt god på noen områder, men ei heller dårlig på noen.

Lag: Epler, pærer og fersken
Base: Vannmelon
Granater: Tyttebær
Bomber: Bjørnebær

Sitrusfruktene

Sitrusfruktene lime, appelsen og sitron er sammen på et ultrasurt lag, ihvertfall å møte på slagmarken. Sitrusfruktene er gode i de fleste situasjoner, da appelsinene tåler mye juling, sitronene er gode defensive enheter på grunn av sitt etsende indre og limeene er raske samtidig som de har litt av egenskapene til både appelsinene og sitronene. Sitrusfruktene sender avgårde mellomstore frø i kamp som volder middels skade på motstanderne.

Basen til sitrusfruktene er et gresskar som kan skyte ut bomber i form av multebær. Multebærene har et mindre spredningsområde enn både bringebærene og bjørnebærene, men etser til gjengjeld gjennom fruktskinn mye raskere. Gresskaret kan bevege seg. Sitrusfruktene kaster grananter i form av markjordbær. Markjordbærene fungerer som en splint-granat. Når de sprenger fyker alle de små frøene på utsiden til alle kanter og feller fruktene som står rundt. Sitrusfruktene er et defensivt lag ettersom fruktene har en stor eksplosjonsradius når de dør, samtidig som at de dør relativt lett.

Lag: Sitrusfruktene
Base: Gresskar
Granater: Markjordbær
Bomber: Multebær

Druer

Det siste laget jeg har tenkt på å ta med er drue-laget. Drue-laget består av lyse druer og mørke druer. Forskjellene mellom de to typene er ikke stor, men det er greit å få med at spillet mitt støtter multifargede allianser. Druene er selvmordsbomber-laget ved at de kan hive hverandre mot motstanderen. Ettersom hver drue eksploderer når den dør vil de fungere som bomber dersom de blir hivd mot motstanderen. Druer produseres raskt, så man bør være kjapp for å spille med dette laget.

Druenes base er en stasjonær jackfrukt, en gigantiske frukt som tåler mye, men som til gjengjeld ikke kan beveges. Dette gjør at de som spiller som drue-laget ikke behøver å være så innstilt på å beskytte basen sin, men heller være opptatt av å angripe motstanderen. Druelaget er også eksepsjonelt bra å angripe fra luften med, ved at man kan produsere stjernefrukter som fungerer som fly man kan sende mot motstanderen. Som granat har druelaget rips, som har en god eksplosjonsradius og etsende innhold. Basen til druene kan skyte bomber i form av jordbær. Jordbærene fungerer på samme måte som markjordbærene, bare at de er større og dermed bedre.

Lag: Druer
Base: Jackfrukt
Granater: Hverandre og rips
Bomber: Jordbær

Dynamikken

Ett av de aller viktigste tingene ved et RTS er balansen eller dynamikken mellom alle lagene. Jeg føler jeg har prøvd å veie litt opp eller litt ned i forhold til hva slags egenskaper og redskaper de ulike lagene har, men dette blir umulig å prøve ut i praksis. Det hadde vært skikkelig interessant å prøve å lage et spill som dette en gang, men vet ikke hvor avansert det ville blitt.

Plattformer

iPad eller PC tenker jeg meg ville vært de beste plattformene å gi ut spillet til, da jeg ser for meg at det å klikke ulike steder på brettet ville vært den enkleste måten å kontrollere laget sitt på.

Potensiell enspiller?

Først og fremst har jeg tenkt på Fruit Wars som et flerspillerspill, og gjerne online. Allikevel hadde det vært kult å lage en enspiller som kunne blitt kalt Fruit Wars: Fruits VS Vegetables. Det å kunne lage en kampanje for hvert av de ulike fruktlagene hvor de kjemper mot sitt nemisis grønnsaklag, kunne vært spennende. Sitrusfruktene mot gullrøttene eller bananene mot potetene virker som en spennende (grønnsaks)miks. Høhø.

Hva syns du om ideen? Vet du om noen spill som likner?

Da jeg tenkte på hvordan jeg skulle skrive denne oppsummeringen virket en bra start å være: "Jeg er litt skuffet over dere, men jeg tilgir dere ettersom jeg heller ikke har vært så veldig aktiv i helgen...". Nå som jeg sjekket idag (mandag) ble jeg positivt overrasket. Det ble mye mer aktivitet til slutt enn jeg trodde det kom til å bli. Og det har ikke vært på grunn av meg, så jeg er egentlig bare litt skuffet over meg selv. Men jeg skal ta det igjen til neste helg, det lover jeg!

I helgen var Marlboro Red, hvis navn ble funnet på av å se på det han hadde rundt seg (en Marlboro Red pakke), først ute med en knallblogg om hans favoritt rocke-album gjennom tidene, nemlig Appatite for Destruction av Guns'n'Roses.

Andylonn fulgte opp ikke lenge etter med en anmeldelse av Son of Batman, en animasjonsfilm satt i Batman-universet. Andy var ikke helt fornøyd med at filmen ikke holdt seg nær nok originalmateriale, men pekte på at filmen hadde god underholdning uansett. Les hele den interessante anmeldelsen her!

Jeppzki ga meg den tvilsomme æren å anmelde utfordringsbloggen min. Jeg syns som sagt resultatet ble greit, men ikke noe mer.

Jeg anmeldte Littlest Pet Shop 3 til Nintendo DS. Resultatet av det kan du lese her.

En fyr som faktisk brukte funksjonen på Gamereactor som heter "anmeldelse" er thosol01. Han anmeldte med skarpe tastetrykk Harry Potter and The Deathly Hollows: Part 2. Et spill som ble slaktet av redaksjonen, men som thosol01 likte ganske godt.

17. mai var i helgen, så gratulerer med dagen som var!
Mexis anmeldte på artig vis sin 17. mai, hans favorittdato.

Kort sagt så syns jeg det har vært ganske bra oppslutning til at det var 17. mai i helgen og at vi er midt i eksamensperioden. Så, takk for at dere deltok!

Er du litt nervøs for hvordan morgendagens spillere kommer til å oppfatte spill som medium? Det er hvertfall jeg. Jeg har forstått mer og mer at det er på nettbrett og telefoner at små barn spiller mest. For dem er ikke den nye Wii U eller Playstation 4 noe magisk som de lengter etter å prøve, de har jo hvert sitt nettbrett som de sitter med. Foreldre er fornøyde ettersom barna kan sitte stille for seg selv uten å bruke Tven.

Men dedikerte håndholdte spillmaskiner må da fortsatt være noe for de veldig unge spillkundene? Vel, etter å ha spilt Littlest Pet Shop 3 på Nintendo DS er jeg ganske urolig for fremtiden til spill for barn på håndholdte spillmaskiner. Littlest Pet Shop er kanskje ikke normen for hva som finnes der ute av barnespill, men spill basert på tegneserier, leker og filmer er ofte av lav kvalitet og det er ofte de spillene barn tiltrekkes av.

Littlest Pet Shop 3 er utviklet av EA Salt Lake og tar for seg et populært leketøysmerke, nemlig Littlest Pet Shop, som er små dyreleker (hunder, katter, fugler osv.) med store wobblete hoder. Lekene er av høy kvalitet, men hva med spillet?

Grafikken er tålelig, karakterene ser ut som lekefigurene og beveger seg med OK animasjoner. Spillet spilles som en RPG hvor du kan bevege deg i en relativt stor verden, og hvor du må snakke med folk for å få nye oppdrag og minispill. Alt dette er gjort på en enkel og oversiktlig måte, og jeg har ingen problemer med å bevege meg eller interaktere med karakterene i spillet. I det hele tatt har spillet et smooth interface med et enkelt knappeoppsett som barn kan forstå kjapt.

Musikken er ikke nevneverdig, men føles ikke så viktig i dette spillet hvor det visuelle står i fokus. Minispillene går ut på blant annet å ta bilder på catwalken og å kle opp spillfigurene med de mest varierte og stilige klærne. For barn er nok dette gøy, men systemene bak minispillene er ikke dype nok til at de tåler mange gjennomspillinger. Selv for barn vil jeg si disse minispillene er for overfladiske både bokstavelig og billedlig talt.

Det er tydelig at dette spillet er vinklet slik at det skal passe best for jenter, noe jeg ikke har problemer med da de fleste andre spill ofte er vinklet slik at de skal passe best for gutter. Det jeg har problemer med er at de tingene ved spillet som er ment å være jentete er dratt så langt, slik at de føles overdrevent stereotypiske.
Et eksempel fra spillet går slik: Spillfiguren min besøkte en struts som fortalte meg at hun én gang hadde vært god på skøyter. Spillfiguren min sa at strutsen fortsatt kunne bli god, og at jeg kunne hjelpe henne med sminke og klær slik at hun kunne stå på skøyter på et høyt nivå igjen. Hva sier dette til barna? At det er sminke og klær som gjør at du blir god på skøyter?

Littlest Pet Shop 3 har tilpasset kontrollene på DS godt for barn, og det er ingen in-game kjøp som barn kan gjøre frivillig eller ufrivillig i dette spillet. Spillet kan være moderat morsomt med ordspill som pelstastisk og kattastrofe, men har for det meste en overfladisk og til tider nesten overdrevent stereotypisk jentete dialog. Minispillene er lite varierte, men kan være morsomme i små doser. Selv om barn kanskje ikke er så opptatt av kvaliteten på spillene de spiller, betyr ikke det at EA kan servere dem overfladisk jåling uten substans, slik de gjør her. Jeg er sikker på at barn kan spille haugevis av spill på app-store gratis, som er mye bedre enn Littlest Pet Shop 3.

Jeg har fått det ærefulle oppdraget å lage denne helgas #O2K utfordring, et initiativ som har blitt satt igang for å få mer liv i dette forumet. Tidligere har Duck Song disket opp med Blogg-Weekend og SirThomas engasjerte for å få igang flere forumtråder med sin Thread-Weekend. Jeg følte derfor det var på sin plass å få igang en Anmeldelse-Weekend.

Jeg har lyst til at du skal skrive en anmeldelse, det være seg en anmeldelse av et spill, en bok, en film, en tannbørste eller hva som helst. Benytt anledningen til å skrive en anmeldelse av det verste spillet du har spilt. Er det et spilltilbehør du har testet ut, som flere bør vite om? Eller lager du en matrett du synes er sykt digg som du vil anbefale? Legg det ut som en blogg eller en anmeldelse!