Halloween er bare noen dager unna. Dette til både glede og forargelse. Dette er tiden man får små "snørrunger" på døra som truer med å kaste egg på huset ditt eller dekorere bilen din med doruller, så godt som mulig. For de som ikke går fra hus til hus og mottar appelsiner, så er Halloween en kveld for skrekkfilmer. "Heldigvis" har jeg vært på kino og sett en slik film, tror jeg...

Rollebesetningen består av Jessica Rothe(Tree) og Israel Broussard(Carter) med flere. Regissøren er Christopher B. Landon(Scouts Guide to the Zombie Apocalypse).

Tree går på College. Hun våkner opp på rom med en ukjent gutt etter en vill fest dagen før. Dette er tilfeldigvis også bursdagen hennes. Dette skulle vise seg å bli den mest irriterende dagen hennes noensinne.

Hvis du som meg så traileren og tenkte at dette så interessant ut, så kan jeg trygt si at det du så er det du får, men ikke noe mer. Traileren gir deg det filmen er, nemlig en veldig lett film som er lett å fordøye og dermed lett å kose seg med. Forventet du derimot å bli skremt, så tror jeg ikke du finner det her. Filmen bommer nemlig litt på sjangeren den er satt til. Ton ned Død Snø et par hakk og du har filmen din.

Med det sagt så koste jeg meg virkelig med filmen, den er morsom til de grader. Det er scener jeg kunne sett om og om igjen, fordi de passer inn perfekt. Soundtracket sitter som klistret. Det er "mulig" at College livet ikke er som dette. Tree er kanskje en overdramatisk protagonist, men Jessica Rothe får karakteren sin til å opptre troverdig.

For det meste følger filmen den beryktede røde tråden gjennom hele filmen, men det rakner mot slutten. Twisten er en skikkelig nedtur og blir behandlet på en veldig klomsete måte. Etter litt grubling kan jeg se sammenhengen, men det er allikevel langt fra den beste twisten jeg har sett.

Alt i alt er dette en morsom film med et interessant premiss som dessverre rakner litt mot slutten. Filmen kan ses av omtrent alle, selv om det ikke er noen garanti for at du vil like den. Jeg koste meg og det kan ingen ta fra meg.

8/10

+ Godt skuespill, interessant premiss, morsom
- forvirrende slutt, bommer litt på sjangeren

sideswipe

Med Sommerferien over og med det også dvalen er jeg "endelig" tilbake. Hva passer vel bedre enn å komme tilbake med et hyl?

Jeg har aldri sett en skrekkfilm på kino før nå og jeg tok med meg en litt små skeptisk kamerat på gårsdagens premiere. Å se filmen med kinoen sitt anlegg kan virkelig ikke sammenliknes med å sitte hjemme i stua. Vi kom begge helskinnet ut av kinoen uten noen merkbare skader eller lidelser.

It er basert på en av Stephen King's aller mest populære bøker, som for andre gang blir filmatisert i en ny innpakning. Filmen er regissert av Andrés Muschietti(Mama). Rollegalleriet består av Bill Skarsgård(Pennywise), Finn Wolfhard(Richie), Sophia Lillis(Beverly), Jaeden Lieberher(Bill), Jack Dylan Grazer(Eddie), Wyatt Oleff(Stanley), Chosen Jacobs(Mike) og Jackson Robert Scott(Georgie) med flere.

Året er 1988. Vi befinner oss i den lille og muligens ubetydelige byen Derry der uforklarelige borføringer av barn og ungdom har funnet sted. Barna i byen begynner å se uforklarlige ting som ingen andre ser unntatt dem selv. Ingen tror på dem og så dumdristige som de er bestemmer de seg for å ta saken i sine egne hender.

Den sammensveisede vennegjengen The Losers Club har en kjemi som man sjelden finner i filmer nå til dags. Vitser fra Richie(Finn Wolfhard) på akkurat de riktige stedene og tidene i tillegg til en skremmende god start, bør virkelig være en god nok grunn til å gjøre seg klar for en skrekkelig opplevelse.

Bill Skarsgård som Pennywise er en skremmende og fornøyelig affære. Med sin mørke humor så stjeler han omtrent hver eneste scene han er i. Den dansende klovnen er også blitt satt ut i live på skjermen med imponerende sminke akkompagnert med CGI der det trengs.

Alle og enhver spiller bra. Kameraarbeidet er mesterlig utført, men ved noen tilfeller når greenscreenen tas i bruk så er det fullt mulig at innlevelsen forsvinner. Det er nemlig tilfeller av greenscreen som nesten ser ut slik du hadde gjort det selv.

Hjertet ditt banker fort de første 30-60 minuttene, men etter det, så blir du litt for vant til den stadige bruken av skummel musikk før en jumpscare. Det endte med at jeg ofte satt og lo etter hver jumpscare, fordi det var mange jenter som skrek, for ikke å nevne den ene gutten som alltid hylte ekstra høyt. Det er vel verdt å nevne at du burde ha en ganske god blære. Min var nesten full etter en halvtime uten å drikke en eneste slurk med noe som helst, så jeg anbefaler dermed kinoene å montere toaletter i kinosalene der skrekkfilmer vises.

Bruken av skrekkfilmklisjeer er høy, men det er ikke noe som er verdt å pirke på siden disse perfeksjoneres og tilpasses istedenfor å helt kopiere hver eneste skrekkfilm der ute.

Alt i alt en av de beste skrekkfilmene ute på markedet akkurat nå. Jeg anbefaler ingen med klovneskrekk å se denne filmen, da du absolutt ikke kommer til å overvinne frykten din etter å ha sett denne. Husk å gå inn i kinosalen med tom blære!

8/10

+ alle spiller godt, Pennywise

- latterlig dårlig greenscreen til tider, omtrent bare jumpscares

sideswipe

Våre høyst viktige regler

Oppsummeringen + denne ukens tema

Sommer og sol er så mangt. Det kan være å stirre ned i mobilskjermen på leting etter "sjeldne" pokemon(deriblant pidgey...). Kanskje du nettopp er ferdig med skolen og er nå helt klar til å absorbere solstrålene helt til du er like grilla som den kyllingen du spiste her forleden. Kanskje skal du på ferie, eller kanskje er det endelig på tide å legge bak seg alle de sesongene av favoritt tv-serien din. Jeg har i så fall en anbefaling.

Rollegalleriet består av: Cole Sprouse(Jughead), Kj Apa(Archie Andrews), Lili Reinhart(Betty Cooper), Camillia Mendes(Veronica Lodge) og Madelaine Petsch(Cheryl Blossom) med fler.

Blossom familien mister sønnen sin. Både himmel og jord blir satt i bevegelse. Nå er til og med mannen på gata innblandet i et mulig drap...

Jeg har blitt fengslet. Ikke bare vender Cole Sprouse(Zack and Cody) tilbake fra de døde, men jeg så også gjennom denne serien på null komma niks.

Fra spøk til alvor, så er dette garantert en serie for de som er glad i krim, men som muligens er litt lei av den mulige depresjonen som medfølger dagens krimserier. Denne serien er ganske lett å følge med på og det tar ikke lang tid å se gjennom den for de som "løper" maraton.

Med interessante karakterer spesielt Jughead(Cole Sprouse) så har du ingen grunn til å finne frem favorittboken din.

Serien er kanskje forutsigbar, men med musikk som passer på en prikk og karakterer som utvikler seg jo mer du ser av dem, så er dette garantert en komplett pakning og kanskje en av de beste "nye" seriene jeg har sett hittil i år.

Jeg kan virkelig ikke vente med å se hvordan Riverdale utvikler seg i sesong 2 som kommer i oktober i år.

Ali i alt 10/10

+ Rollegalleriet, musikken, Cole Sprouse, historien

- kan være litt for forutsigbar til tider

Ha en fin helg!

sideswipe

Shakespeare er om man vil det eller ei en stor del av både livet og skolegangen. Man blir stadig påminnet om hans eksistens. For den yngre generasjonen er han kanskje litt kjedelig, men det betyr ikke at både USA og andre land ikke har greid å lage en egen variant av verkene hans.

Rollebesetningen består av: Keanu Reeves(Don Juan), Kenneth Branagh(Benedick), Emma Thompson(Beatrice), Kate Beckinsale(Hero), Denzel Washington(Don Pedro of Aragon), Michael Keaton(Dogberry) og Robert Sean Leonard(Claudio) med fler.

Det er klart for bryllup mellom Claudio og Hero, men når rykter begynner å spre seg ender bryllupet med å bli forskjøvet.
Med en haug av kjente skuespillere, så er det vel grunn til å tro at dette ville være en fornøyelig affære?

Filmen er som nesten alle andre Shakespeare verk veldig høytidelig og filosofisk. Det tar rett og slett ikke lang tid før man blir lei. Musikken sitter som den skal og historien henger i en tynn tråd. Du blir nok heller sittende å le av spesielt Michael Keaton sin tolkning av karakteren sin, da han absolutt er en av de mer latterlige høydepunktene.

Med actiontunge skuespillere som Keanu Reeves og Denzel Washington, så er det vel litt rart at det ikke ble noe særlig med action eller onelinere? Keanu Reeves står for det meste bare i bakgrunnen og blir tatt i bruk når det passer seg.

Med det sagt, så er dette definitivt en film for folk som er glad i Shakespeare eller bare ville se sine «favoritt» skuespillere i nytt territorium. For den yngre generasjonen, så er nok dette en film som man bør styre unna med mindre man absolutt ikke har noe å gjøre. Den kan også ses som en film man vil ha litt moro med da dialogen føles litt latterlig ut til tider.

Ali i alt 5/10

+ Rollebesetningen, Michael Keatons karakter

- latterlig dialog, tynn historie

Your Guidelines

Ukens tema + oppsummering

Det å skulle gi slipp på spillinteressen er absolutt ikke lett. Spill tilfører glede, frustrasjon, fantastiske historier og spill er til tider også visuelt slående. Jeg har med årene selvfølgelig blitt eldre og dette har ført til at Lego interessen har dalt. Det er flere grunner til at det har blitt mindre spilling i det siste, ikke bare har jeg fortsatt skolen å tenke på, men jeg har også blitt grusomt lei av et treigt og dårlig nett som skaper en stor frustrasjon både for spilling og andre oppgaver som krever "slik" teknologi.

Jeg var kanskje litt ensidig før, da spill for meg var på topp. Det å spille 18-års spill litt halvveis bak ryggen til mine foreldre skapte en egen spenning, men når jeg "endelig" har blitt gammel nok til å konsumere alt av markedets medier på "lovlig" vis, så har det kanskje blitt litt kjedelig og frustrerende til tider. Misforstå meg rett! Jeg er fortsatt ufattelig glad i å spille spill med en fengslende historie, men jeg har begrenset meg når det kommer til online spilling.

Jeg har i det siste(som tittelen hinter til) fått en økende interesse for film, musikk og skriving. Dette fyller hverdagen min. Spesielt i ukedagene. Jeg har spilt piano i snart 12 år nå i tillegg til det er jeg glad i å lage kort-filmer med Lego ved hjelp av å ta en haug med bilder. Jeg er kanskje ikke proff, men det er allikevel en egen sjarm ved å være "amatør". Skrivingen består av anmeldelser på GR, men jeg har absolutt ingen grunn til å slutte med det når jeg får bedre karakterer i norsk. Det har ikke blitt laget noe særlig musikk bortsett fra en kort melodi på piano for en tid tilbake, men dette kan endre seg, hvis jeg får en kraftig nok PC. Jeg vil for all del ikke anbefale deg å forvente Avicii nivå fra min side. Jeg kan noter, men det garanterer ikke at jeg lager en ny Levels.

Jeg er i diskusjon med mine foreldre om å skaffe meg en gaming pc. Den skal selvfølgelig brukes til det den hovedsaklig er ment for men det setter ikke en stopper for at jeg planlegger å lage musikk samt redigere videoer på "beistet".

Dette er jo vel og bra, men det hadde ikke vært noe morsomt å lese dette, hvis jeg ikke hadde noen problemer som setter kjepper i hjulene? Her jeg bor er det ikke bygget ut fiber. Dette fører til en god del problemer spesielt med deling av videoer over nett. Med en download på 20 og en upload på maks 1, så skaper dette stadig irritasjon. Ikke bare tar det år og dag å laste opp Youtube videoer, men det er også umulig å gjøre noe annet samtidig som nettet blir brukt til opplastning. Forøvrig så er min rekord på opplastningstid på en video på ca 3t("verdensrekord"). Denne videoen var ikke større enn 1 GB og heller ikke lenger enn 10 min.

Helt til slutt, så er vel spørsmålet om jeg hadde overlevd uten spill? Svaret er vel enkelt og greit ja, med mindre det dukker opp et "mesterverk" av et spill, men jeg har jo på den annen side nok å kose meg med.

sideswipe