Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
Omega Crush

Omega Crush

Skrevet av SirThomas den 5 januar 2020 klokken 11:44

I like your style Napoleon III
- Swedish Godess

Dette blir en rask oppføring fordi jeg snart skal ut, jeg ville bare få inn en rask AC-relatert tekst.

Right here: https://m.youtube.com/watch?feature=youtu.be&v=4rjCqK38Co4&noapp=1&client=mv-google

Som jeg har sagt til Eirik, så har jeg bare Omega Edition av Assassin's Creed Odyssey, noe som var forferdelig skuffende. Jeg ville jo helst hatt en Collector's Edition, men GameStop fikk i sin tid (oktober 2018) kun inn Medusa Edition.

Takke seg til at GS har siste åpningsdag 22. februar.

Med det sagt, nå har jeg jo funnet lidenskapen min for spill igjen, og det er spesielt et minne jeg husker tilbake på, fra AC Unity da meg og The Cookiemonster gikk sammen i Co-op for å beskytte Napoleon. I mange timer ble søvn og mat, alt sammen nedprioritert.

Du kan lese mer om det her: https://www.gamereactor.no/blog/SirThomas/90623/Napoleon+ikke+fullt+sa+udodelig+pa+var+vakt+5AMARB31D/

Det er jo ingen hemmelighet at jeg digger Napoleon og har vært fascinert av ham i mange år, siden jeg hadde om fyren på ungdomsskolen i 2009.

Så da mitt nye svenske megacrush la ut dette bildet, vel. Et bilde sier mer enn tusen ord?

Barneparkering

Barneparkering

Skrevet av SirThomas den 4 januar 2020 klokken 13:05

Du er en bra mann.
- Ansatt på Huset

Det første jeg tenkte på med replikken over, var i TV-serien DAG. Hovedpersonen sier det til sin far i sistnevntes begravelse. I mitt tilfelle, fikk jeg høre det av Nattevakten etter en relativt dårlig kveld igår.

Jeg fikk innvilget permisjon. Men det er ganske strict, og jeg måtte bli hentet og kjørt tilbake. For noe pes! For det første var det fredag igår, ingen har tid til sånt på en fredag - det skal slappes av. For det andre hadde det vært en dødsulykke her i Bergen i en tunnel, så det var kaos i byen. Det merket jeg selv lite til.

Klokken var 15:30 da jeg la ut ønsket om perm. Men ingen hadde tid eller mulighet til å hente meg på SFO. Først rundt klokken 19:00 kom Gamereactor's eminente røykpakke Marlboro Red og reddet kvelden min. Neida, jeg røyker ikke. Men jeg var ikke langt unna å kjøpe en Whiskey til Mr. Red.

Det beste med hele permen var den bilturen der. Det verste var å bli spurt av alle på Huset om jeg koste meg. Jeg gjorde jo ikke det. Min mor begynte å oppføre seg som en skolejente på 16 år og liker dårlig at jeg anser min far som den store helten Edward Kenway fra AC4 Black Flag. En god mann med et ganske dårlig rykte blant pirater flest.

Idag er det lørdag. Jeg har fortsatt utsikter for permisjon, men må operere etter samme naziregime som igår. Bli hentet, og kjørt tilbake. Akkurat nå venter jeg bare på at Pappa skal ringe meg så jeg kan svare på spørsmålet:

Hvilken rolle har Tarantino i Once Upon a Time in... Hollywood?

Jeg så talen til Maud Angelica Behn idag. Knusende. Det er håp for absolutt alle. Og skal jeg tro Nattevakten, blir det ti ganger bedre når jeg kommer meg over på en ny avdeling...

Bjørn Lynne

Bjørn Lynne

Skrevet av SirThomas den 3 januar 2020 klokken 15:27

"Det gjør eg ikkje"
- Per Øyvind

Godt Nyttår, Gamereactor. Originalt skulle tittelen på denne bloggen være Å være med Rune men jeg byttet i siste øyeblikk. Rune er nemlig aktivitøren her jeg er nå, all trening og turer etc er det han som styrer med. Trening mandag, onsdag og fredag. Turer tirsdag og torsdag.

I løpet av kort tid har jeg fått en god tone med Rune, han er en skikkelig ålreit fyr og det er lenge siden jeg har hatt en autoritærfigur type Gymlærer Pedersen i livet mitt. Han har for vane å komme å vekke meg når det skjer noe, og det gjorde han idag uten det minste dårlig samvittighet. Det trengte han ikke heller. ALT er bedre enn å sitte på rommet.

Jeg burde kanskje forklare hvor jeg er. Desmond Miles i det første Assassin's Creed. Kidnappet av Abstergo. Tvunget til å gjenoppleve sine forfedres minner. Kontra det har jeg blitt tvunget til å gjenoppleve alle MINE EGNE fortrengte minner fra barndommen. All mobbingen jeg ble utsatt for, både her på GR, på skolen, overalt.

La jo opp til det selv, right? Med alle de selvmotsigende kommentarene mine. All humoren. Alt det sjokkskadde jeg skrev. Jeg la aldri skjul på at jeg var en dypt skadet person bak fasaden jeg la opp.

Men slikt blir det dårlig stemning av. Så for å fortsette der jeg slapp - Rune tok meg med ut av Huset, alene. Første gang vi ikke er sammen med 2-3 andre Whacko's. Det var rimelig godt sagt som gjort.

Først var vi en tur innom byen, og jeg fikk endelig hentet FIGHT CLUB 3 på Outland. Kostet meg 290 kr for nesten alle bladene. Mangler nr 8 og 10 nå. Har lite penger igjen. Trenger alltid cash, selv her. Masse impulstanker.

Rune fikk hentet seg en jakke, jeg fikk Fight Club 3. I Nicolas Cage sin film NEXT dro vi til Åsane og Jack & Jones inne på Horisont. Hadde lyst på en skinnjakke til 1760 kr, men jeg er blakk og min mor sa nei. Sånn er den indistruelle verdenen min. Hvis ikke hun sier nei, gjør ingen det.

Igjen fikk Rune seg noen bukser fordi han måtte bruke Gavekort han fikk til jul, mens jeg måtte nøye meg med selfie i Skinnjakken mens jeg venter på Bad Boys 3: For Life

Har spesifisert til Nyhetsraketten Eirik og vår kakespisende gode The Cookiemonster fra Sesam Stasjon hvor jeg er, men det holder å si that I am in da fuckin Casa de Nut.

Videre tok meg og Rune oss en dagens Kylling Fahitas på Bigbite, etterfulgt av hjemtur til Huset. Fikk et lite avbrekk før det var rett på Innebandy hvor jeg fikk være Keeper'n til Liverpool. Ganske intens treningsøkt!

Nå er det snart Middag her på Huset. At jeg kalte denne bloggen for Storebjørn har å gjøre med at jeg hadde en samtale med Per Øyvind like før jeg gikk inn for å skrive, og han lurte på om jeg likte Spillmusikk. Han er selv veldig glad i bilspill og hater Duke Nukem og Assassin's Creed og anbefalte meg FIFA.

Han nevnte også Bjørn Lynne, en som er norsk og har komponert spillmusikk. Interessant

Inntil videre avslutter jeg her nå.

Odyssey

Skrevet av SirThomas den 2 januar 2019 klokken 07:17

Siden dette blir en AC-relatert tekst, kan jeg jo begynne med fun facten om at det idag er bursdagen til Claudia Auditore da Firenze. Hun ble født i 1461, og vi fikk aldri vite hvordan det gikk med henne etter Ezio's død. Selv om han døde av helt naturlige årsaker i sine beste omgivelser, hadde det vært interessant å vite hva som skjedde med hans nærmeste i årene etter hans bortgang.

Denne bloggen er i hovedsak et svar på Glorfindel's uttalelse om at det spiller liten rolle om det er 10 eller 5 år siden sist du besøkte Assassin's Creed-universet når du skal kaste deg inn i det nyeste tilskuddet til serien. Samt for å stille spørsmål ved hvorfor jeg kommer tilbake til serien år etter år, og om jeg er like glad i disse spillene som jeg en gang var.

Jeg har per dags dato ikke spilt Odyssey mer enn én gang, men håper å få gjort noe med det snart. Det er liksom ikke like appellerende lenger, nettopp fordi det er mindre og mindre som holder spillene sammen. Tidligere ble jeg veldig knyttet til også fiksjonelle karakterer, og som i virkeligheten blir jeg tilknyttet til enkelte mennesker på en sånn måte at jeg har minimal interesse for folk som kommer og går, og legger mer energi i mennesker jeg håper blir værende.

Derfor har jeg med unntak kanskje Edward Kenway følt minimal interesse for verken Connor, Arno, Frye-tvillingene og Bayek. Godeste Shay Patrick Cormac fra Rogue holdt seg interessant nok til at jeg landet på en "håper å se mer av" med den karakteren. Hele Kenway-blodslinjen har forsåvidt også vært hyggelige bekjentskaper - så det har da først og fremst vært nåtidshistorien jeg har fulgt mest nøye med på, da det er i den delen av historien enkelte karakterer fortsetter å eksistere.

Nå er vi i 2019, så det begynner vel å bli feil å si "de fleste" - men de mest dedikerte AC-tilhengerne husker sikkert at i det første Assassin's Creed fra 2007, så begynte historien 5 år frem i tid, i september 2012. Med oppfølgeren AC II så de ut til å lage seg et endgame, eller "bygge opp til" verdens undergang 21. desember 2012, noe som skjedde først tre spill senere.

Med det forsvant også seriens hovedperson i nåtiden, Desmond Miles. Assassin's Creed IV. Black Flag (der Glorfindel glatt hoppet inn i serien) tok et siste farvel med Desmond, og brukte den mer fancy "du er deg selv" modellen i nåtiden, en ubetydelig ansatt i Abstergo Industries. Etter at 2012 og Desmond-arcen var ferdig, så har jo serien også vært nøye på å ikke ligge bak tidsmessig. Odyssey ble utgitt i 2018, så det vil si at også AC-universet befinner seg samme år, og går stort sett et år frem i tid fra spill til spill.

Men hva holdt serien sammen etter Desmond? Godt spørsmål. For meg har det etter AC III i hovedsak vært Juno, som frem til nylig var å anse som den mest fremtredende antagonisten i serien. Hun ble introdusert allerede i 2010 med Brotherhood, var sentral i AC III og har hatt gjesteopptredener i Black Flag, Rogue og Syndicate hvor hun har lurket rundt i "The Grey" uten at motivene hennes har vært særlig tydelige - for utenom å være en 80,000 gammel Gud som mener at menneskeheten ikke har noe de skulle sagt når det kommer til deres egen skjebne. Men det er hennes historie jeg har følt at Ubisoft har måttet "løse" eller konkludere, før serien kunne avsluttes. Det ble jo avslørt for flere år siden at serien hadde en avslutning, men kunne hele tiden utvides.

Et fascinerende element vi fikk et første glimt av i Black Flag, var såkalte "Sages" - reinkarnasjoner av Juno sin ektemann Aita. Mindre spennende var det at hele "nåtidshistorien" i Unity gikk ned på cutscenes og å lete etter levningene etter en annen Sage, og rulleteksten i det spillet dukket opp mens du fikk resultatene. Jeg trodde med andre ord at dette skulle bli en stor greie utover flere spill, men det er kanskje bare jakten på artefakter som består som hovedmotivasjon i spillene.

Tidligere har jeg ikke hatt noe problem med at universet har utvidet seg til flere medier, som for eksempel tegneserier eller filmen med Michael Fassbender som kom ut i 2016. Tenker at jeg leste de første AC-relaterte tegneseriene så tidlig som i 2012, og stiftet bekjentskap med den heller uheldige Daniel Cross - Abstergo's store helt. Til å være en stor karakter i både The Fall og The Chain fikk han en ganske lusen behandling ved sin introduksjon i AC III, og er vel første gang de har overført en karakter fra tegneseriene direkte inn i spillene. Men det er jo samme univers, så hvorfor ikke? De har til og med laget en non-canon versjon av Desmond i et alternativt nåtidsunivers i et par andre tegneserier.

Nå har de nemlig gjort det omvendte - tatt en sentral storyline fra spillene og avsluttet den i tegneseriene.

I oktober 2015 - rundt tidspunktet Syndicate kom ut, så kom det en tegneserie kalt Assassins publisert av Titan Comics. Tett etterfulgt kom også tegneserien Templars. Disse varte ikke lenger enn et års tid og fikk henholdsvis 14 og 5 utgaver, hvor en ny serie ble annonsert som en fortsettelse på disse to: Assassin's Creed: Uprising.

Odyssey

Uprising avslutter i hovedsak The Phoenix Project som ble introdusert i Unity, men i markedføringen kunne de love å konkludere en 10 år gammel storyline tatt rett ut av hovedspillene:

The Phoenix Project saga is a present-day Assassin's Creed story that focuses on the return of Juno, the god-like Isu who believes humanity's salvation lies in her ruling over them. In Assassin's Creed III, it was revealed that she had been guiding Desmond Miles towards freeing her from captivity since the first game. Her consciousness returned without a body in Assassin's Creed IV: Black Flag, and when she failed to possess the player's character at the end of the game, her lover--John Standish--went insane and was subsequently killed.

Abstergo studied Standish's body and realized he was one of the immortal Sages who is reborn over and over again. In Assassin's Creed Unity, Abstergo started the Phoenix Project, a venture to use what was learned from Standish's DNA to clone an Isu. The present-day Assassins eventually realized Juno was manipulating Abstergo to create her a new, perfect body and set out to stop her--which was Desmond Miles' dying wish. Although the games set this plot line up, and have returned to it several times in recent titles, the story has mostly been told through the Uprising graphic novel. So for fans who only play the Assassin Creed games, it seems like the ramifications of Desmond Miles' storyline have been forgotten.

Many of the new present-day characters from Assassin's Creed Odyssey that seemingly came out of nowhere were first introduced in Uprising. The graphic novel is comprised of 12 issues, which have been divided evenly into three volumes. Uprising Vol. 1: Common Ground continues the story of Charlotte de la Cruz--first introduced in Assassin's Creed: Assassins--who's one of the leading members of the modern-day Assassin's Brotherhood.

Charlotte discovers what Abstergo is planning with the Phoenix Project in Common Ground, which kicks off the present-day events of Assassin's Creed Unity. Uprising Vol. 2: Inflection Point occurs at the same time as Unity and Syndicate, following Charlotte and her team as they continue to delve into the Phoenix Project and discover there's a third party playing both the Assassins and Abstergo. Uprising Vol. 3: Finale finishes the story, occurring alongside the events of Origins and referenced briefly in Odyssey.

Så med denne informasjonen innabords er det vel bare å kaste seg over Odyssey før eller siden.

Årets Letterboxd

Årets Letterboxd

Skrevet av SirThomas den 24 desember 2017 klokken 16:02

Heads up, remote. Hvor blir det av årets kåringer?!

Som vi sier i gamlelandet - her var det mørkt som i graven.

Dette blir en kjapp en, for denne jula har vært travel. Her har vi ventet intenst på Yippee ki-yay, motherfucker!, besøkt galaksen langt, langt borte (wow, jeg så innså akkurat nå at byen i Shrek 2 er en parodi på Star Wars?), vært innom Zahid Ali's Jul i Tøyengata, og prøvd å løse mord i Jul i Blodfjell uten å komme noe nærmere.

Jeg får mange sprø idéer til julegaver - alt fra solkort, til en trippy psykadelisk BH og en kort sagt syk kortstokk, nå i disse juletider hvor alt som heter POLITISK UKORREKT blir bannlyst.

Har du noen gang blitt krenket av en julegave du har fått? Tell us a good one.

Av alle idéene mine, er det riktignok et fåtall som faktisk blir brukt. Nå er vi nemlig endelig med. Det vil si - meg, Marlboro Red og SirGalahad. Cherno prøvde forgjeves å introdusere Letterboxd til GR-samfunnet for noen år siden, men ble ledd i ansiktet, kneblet og latterliggjort, for IMDb som alle bruker er jo sååå mye bedre?!

Men nå som vi endelig har blitt intime med homseklubben hans nettverk av genuint filminteressen, er arenaen for å diskutere film i alle fall høyere enn her på GR.

Men for at vi skal få opp et lite juledrøss av liv her, er det bare å kommentere julefilmen(e) du har sett idag, i kommentarfeltet.

Ikke desto mindre fikk jeg Årets Letterboxd av Marlboro Red i form av Dracula (1992) som min mor mente var ekkel. Ser veldig frem til å se denne klassikeren either way. Apropos klassikere - jeg har alltid vært et lett mobbeoffer på GR fordi jeg ikke har sett filmene som alle andre har sett. Men topp 3 filmer som Marlboro ikke hadde sett, var virkelig en plot-twist i seg selv. Kanskje han kunne satt sammen en full liste med 10 klassikere han har holdt seg mer unna enn det norske folk holder seg unna GR?

Neida, vi må ikke bli så helsikes dystre. På minuttet nå, er det nøyaktig 1 år siden jeg publiserte fjorårets julaften-blogg.

God jul, Gamereactor!