Norsk
Jigsaw

Jigsaw

Skrevet av SirThomas den 22 september 2017 klokken 02:28

I januar 2016 fortalte Marlboro Red meg betydningen av sin absolutte favorittserie innenfor film:

"Star Wars er ikke "film" Star Wars er en del av meg som menneske. Det er min barndom, min ungdom og mitt voksne liv under en banner. Star Wars er PUR GLEDE :)"

Jeg jobber ikke ræven av meg for å få satt Jigsaw / Saw 8 opp på Bergen Kino fordi jeg håper på en kjempegod film. Men jeg håper, jeg HÅPER den leverer noe som viser at Saw-navnet har noe å gjøre i 2017 - og jeg vil i denne bloggen beskrive hvorfor det er så viktig for meg å se filmen på den store skjermen, og ikke laste den ned eller se den hjemme.

At jeg ønsker den beste lyden og kinoopplevelsen generelt er en selvfølgelighet for meg.

Først og fremst - jeg ser den for hva serien representerer for meg som menneske.

(Overdrevent bruk av jeg ser i forbindelse vil forekomme, vær så snill og ikke stemple meg som komplett Bjørn Eidsvåg-fanatiker)

Jeg ser den fordi det var det første meg og bestekompisen min (HeXy) fikk sammen. Det fantes en tid der jeg nektet å låne bort mine egne ting, men jeg plasserte tilliten min i ham og lånte ham Saw-spillet jeg nylig hadde kjøpt.

Jeg ser den fordi nostalgifaktoren er så høy. Jeg ser den fordi vi så 1-5 som maraton på 17 årsdagen hans. Jeg ser den fordi det var min første skikkelige skrekkfilmserie. Jeg ser den fordi Saw gradvis hjalp meg å fjerne frykten jeg hadde for å se skrekkfilmer og masse blod spesielt. Jeg ser den fordi jeg fascinerte meg over filmene, men aldri hengte med på historien. Jeg ser den fordi serien påvirket min måte å tenke på. Jeg ser den fordi jeg fortsatt husker hvordan det var å gå med tannregulering, og fantasere om at jeg befant meg i en av fellene.

Jeg ser den fordi jeg husker hvor godt det fantes å fortsette serien etter film nr 5. Jeg ser den fordi vi bygget oss hadde oss en hel Saw-helg hvor vi spilte spillene og endelig fikk sett den siste filmen etter altfor lang ventetid. Jeg ser den fordi vi bygget oss opp så store forventninger rundt hvordan det ville slutte. Jeg ser den fordi jeg husker skuffelsen vi satt igjen med. Jeg ser den fordi spillet var over.

Og nå starter det igjen. Etter 7 år.

Jeg ser den fordi jeg har plassert troen min i regissørene etter å ha sett deres forrige film, Predestination. Jeg ser den fordi filmene oppleves som så gode, og svake på samme tid. Jeg ser den fordi jeg har bygget opp større og større hype for filmen etter mange gode filmkvelder. Jeg ser den fordi jeg vil oppleve og reagere på den sammen med bestekompisen min gjennom 7 sterke år.

Jeg vil se den, som om det var det siste jeg skulle gjort.

HQ