Norsk

Odyssey

Skrevet av SirThomas den 2 januar 2019 klokken 07:17

Siden dette blir en AC-relatert tekst, kan jeg jo begynne med fun facten om at det idag er bursdagen til Claudia Auditore da Firenze. Hun ble født i 1461, og vi fikk aldri vite hvordan det gikk med henne etter Ezio's død. Selv om han døde av helt naturlige årsaker i sine beste omgivelser, hadde det vært interessant å vite hva som skjedde med hans nærmeste i årene etter hans bortgang.

Denne bloggen er i hovedsak et svar på Glorfindel's uttalelse om at det spiller liten rolle om det er 10 eller 5 år siden sist du besøkte Assassin's Creed-universet når du skal kaste deg inn i det nyeste tilskuddet til serien. Samt for å stille spørsmål ved hvorfor jeg kommer tilbake til serien år etter år, og om jeg er like glad i disse spillene som jeg en gang var.

Jeg har per dags dato ikke spilt Odyssey mer enn én gang, men håper å få gjort noe med det snart. Det er liksom ikke like appellerende lenger, nettopp fordi det er mindre og mindre som holder spillene sammen. Tidligere ble jeg veldig knyttet til også fiksjonelle karakterer, og som i virkeligheten blir jeg tilknyttet til enkelte mennesker på en sånn måte at jeg har minimal interesse for folk som kommer og går, og legger mer energi i mennesker jeg håper blir værende.

Derfor har jeg med unntak kanskje Edward Kenway følt minimal interesse for verken Connor, Arno, Frye-tvillingene og Bayek. Godeste Shay Patrick Cormac fra Rogue holdt seg interessant nok til at jeg landet på en "håper å se mer av" med den karakteren. Hele Kenway-blodslinjen har forsåvidt også vært hyggelige bekjentskaper - så det har da først og fremst vært nåtidshistorien jeg har fulgt mest nøye med på, da det er i den delen av historien enkelte karakterer fortsetter å eksistere.

Nå er vi i 2019, så det begynner vel å bli feil å si "de fleste" - men de mest dedikerte AC-tilhengerne husker sikkert at i det første Assassin's Creed fra 2007, så begynte historien 5 år frem i tid, i september 2012. Med oppfølgeren AC II så de ut til å lage seg et endgame, eller "bygge opp til" verdens undergang 21. desember 2012, noe som skjedde først tre spill senere.

Med det forsvant også seriens hovedperson i nåtiden, Desmond Miles. Assassin's Creed IV. Black Flag (der Glorfindel glatt hoppet inn i serien) tok et siste farvel med Desmond, og brukte den mer fancy "du er deg selv" modellen i nåtiden, en ubetydelig ansatt i Abstergo Industries. Etter at 2012 og Desmond-arcen var ferdig, så har jo serien også vært nøye på å ikke ligge bak tidsmessig. Odyssey ble utgitt i 2018, så det vil si at også AC-universet befinner seg samme år, og går stort sett et år frem i tid fra spill til spill.

Men hva holdt serien sammen etter Desmond? Godt spørsmål. For meg har det etter AC III i hovedsak vært Juno, som frem til nylig var å anse som den mest fremtredende antagonisten i serien. Hun ble introdusert allerede i 2010 med Brotherhood, var sentral i AC III og har hatt gjesteopptredener i Black Flag, Rogue og Syndicate hvor hun har lurket rundt i "The Grey" uten at motivene hennes har vært særlig tydelige - for utenom å være en 80,000 gammel Gud som mener at menneskeheten ikke har noe de skulle sagt når det kommer til deres egen skjebne. Men det er hennes historie jeg har følt at Ubisoft har måttet "løse" eller konkludere, før serien kunne avsluttes. Det ble jo avslørt for flere år siden at serien hadde en avslutning, men kunne hele tiden utvides.

Et fascinerende element vi fikk et første glimt av i Black Flag, var såkalte "Sages" - reinkarnasjoner av Juno sin ektemann Aita. Mindre spennende var det at hele "nåtidshistorien" i Unity gikk ned på cutscenes og å lete etter levningene etter en annen Sage, og rulleteksten i det spillet dukket opp mens du fikk resultatene. Jeg trodde med andre ord at dette skulle bli en stor greie utover flere spill, men det er kanskje bare jakten på artefakter som består som hovedmotivasjon i spillene.

Tidligere har jeg ikke hatt noe problem med at universet har utvidet seg til flere medier, som for eksempel tegneserier eller filmen med Michael Fassbender som kom ut i 2016. Tenker at jeg leste de første AC-relaterte tegneseriene så tidlig som i 2012, og stiftet bekjentskap med den heller uheldige Daniel Cross - Abstergo's store helt. Til å være en stor karakter i både The Fall og The Chain fikk han en ganske lusen behandling ved sin introduksjon i AC III, og er vel første gang de har overført en karakter fra tegneseriene direkte inn i spillene. Men det er jo samme univers, så hvorfor ikke? De har til og med laget en non-canon versjon av Desmond i et alternativt nåtidsunivers i et par andre tegneserier.

Nå har de nemlig gjort det omvendte - tatt en sentral storyline fra spillene og avsluttet den i tegneseriene.

I oktober 2015 - rundt tidspunktet Syndicate kom ut, så kom det en tegneserie kalt Assassins publisert av Titan Comics. Tett etterfulgt kom også tegneserien Templars. Disse varte ikke lenger enn et års tid og fikk henholdsvis 14 og 5 utgaver, hvor en ny serie ble annonsert som en fortsettelse på disse to: Assassin's Creed: Uprising.

Odyssey

Uprising avslutter i hovedsak The Phoenix Project som ble introdusert i Unity, men i markedføringen kunne de love å konkludere en 10 år gammel storyline tatt rett ut av hovedspillene:

The Phoenix Project saga is a present-day Assassin's Creed story that focuses on the return of Juno, the god-like Isu who believes humanity's salvation lies in her ruling over them. In Assassin's Creed III, it was revealed that she had been guiding Desmond Miles towards freeing her from captivity since the first game. Her consciousness returned without a body in Assassin's Creed IV: Black Flag, and when she failed to possess the player's character at the end of the game, her lover--John Standish--went insane and was subsequently killed.

Abstergo studied Standish's body and realized he was one of the immortal Sages who is reborn over and over again. In Assassin's Creed Unity, Abstergo started the Phoenix Project, a venture to use what was learned from Standish's DNA to clone an Isu. The present-day Assassins eventually realized Juno was manipulating Abstergo to create her a new, perfect body and set out to stop her--which was Desmond Miles' dying wish. Although the games set this plot line up, and have returned to it several times in recent titles, the story has mostly been told through the Uprising graphic novel. So for fans who only play the Assassin Creed games, it seems like the ramifications of Desmond Miles' storyline have been forgotten.

Many of the new present-day characters from Assassin's Creed Odyssey that seemingly came out of nowhere were first introduced in Uprising. The graphic novel is comprised of 12 issues, which have been divided evenly into three volumes. Uprising Vol. 1: Common Ground continues the story of Charlotte de la Cruz--first introduced in Assassin's Creed: Assassins--who's one of the leading members of the modern-day Assassin's Brotherhood.

Charlotte discovers what Abstergo is planning with the Phoenix Project in Common Ground, which kicks off the present-day events of Assassin's Creed Unity. Uprising Vol. 2: Inflection Point occurs at the same time as Unity and Syndicate, following Charlotte and her team as they continue to delve into the Phoenix Project and discover there's a third party playing both the Assassins and Abstergo. Uprising Vol. 3: Finale finishes the story, occurring alongside the events of Origins and referenced briefly in Odyssey.

Så med denne informasjonen innabords er det vel bare å kaste seg over Odyssey før eller siden.

HQ